Å diskutere foran barna er en stor tabbe
I denne artikkelen vil vi prate om de negative konsekvensene av å diskutere foran barna dine.
Foreldre kan diskutere og krangler ofte foran barna sine, uten å forstå hvor ødeleggende det er for dem. For det første er barna for små til å forstå hva som skjer. Som et resultat av dette vil de få en negativ følelsesmessig reaksjon.
Som foreldre glemmer vi noen ganger at barn ikke er gamle nok til å forstå de voksnes dilemmaer og problemer.
Med andre ord betyr det at vi som voksne tror at barn har metoder for å kontrollere problemene på en sunn måte. Men det har de definitivt ikke.
Barn kan lett misforstå en streng tone, bråe bevegelser og annet kroppsspråk som oppstår når man diskuterer. Dette gjelder også for helt små spedbarn.
Selv om barna ikke alltid forstår hva en krangel dreier seg om, så vil disse situasjonene alltid skape negative følelser.
Dialog og viktigheten av kommunikasjon
Å diskutere og ha god kommunikasjon er en del av alle forhold. Det kan faktisk si noe om parets mentale helse. Men det handler fullt og helt om hva som diskuteres med tanke på intensitet og aggresjon.
Det er alltid lurt å starte diskusjonen uten å bli opphisset eller å påvirke dem som er i nærheten negativt. Når man argumenterer ved å skrike og bruke banning, kan barna fort bli redde.
Slik krangling foran barna kan ha en rekke konsekvenser. For det første lærer du barnet ditt en destruktiv måte å være i et forhold på.
Oppførselen din vil også gjøre at regler og grenser som dere har satt virker uten hensikt. I tillegg kan slike opplevelser virke skremmende og overveldende på disse små sinnene.
Konsekvenser av å diskutere høylytt og krangle foran barna
For det første så vil barna oppleve en negativ situasjon når foreldrene krangler foran dem. Barn er som svamper, og de vil hele tiden ta til seg inntrykk fra omgivelsene. Ved å krangle og diskutere foran barna lærer man dem indirekte at dette er måten å løse problemer på.
Barn vil se om dere forstår hverandre eller ikke. De vil plukke opp om man respekterer hverandre eller ikke.
Hvis dere avbryter hverandre, så vil barnet lære å gjøre det samme. Det samme gjelder øyekontakt. Barnet vil følge i dine spor, og bli formet allerede fra en ung alder.
En annen konsekvens av krangling er at regler og grensesetting ikke vil ha noe for seg. Ideelt sett skal foreldre jobbe sammen som et team når det gjelder husregler også videre.
Selv om man ikke alltid ser hverandre i øynene, så vil det å krangle og diskutere foran barna alltid føre til at man mister autoritet.
De aller minste vil begynne å gråte og skjønner ikke hva foreldrene krangler om, bare fordi dere er uenige. Til slutt vil barnet bli usikre på hvem de skal adlyde, eller lærer å manipulere foreldrene til sin egen fordel.
Å diskutere foran barna er også skadelig fordi det gjør at barna føler at de må ta stilling til hvem de stoler på. Barn skal aldri være nødt til ta stilling til hvem av foreldre de mener har rett. Det er ikke barnets jobb å agere som dommer eller velge en side. Begge foreldre er like viktige for barnet.
Det er greit at barnet forstår at dere har ulike oppfatninger og er nødt til å prate ut om problemene. Likevel skal aldri et barn være nødt til å ta stilling til eller vite detaljer rundt hva som diskuteres.
Å diskutere foran barna etterlater store sår
En av de mest ødeleggende minnene for barn å ha, er uten tvil at foreldrene krangler. For barn er foreldre der for å beskytte og ta vare på dem.
Når foreldrene begynner å krangle og såre hverandre, så vil barnet føle seg skremt og sårbart.
Magasinet “Development and Psychopathology” publiserte en studie som ble utført av Universitetet Steinhardt School for kultur, utdanning og utvikling i New York.
I følge studien kan krangling mellom foreldrene føre til at barna opplever negative følelser rundt kommunikasjon.
Forskerne evaluerte over 1025 barn i alderen 2 måneder til 5 år. Studien var designet for å måle kaos i familierelasjoner.
Forskerne observerte barna over en periode på 58 måneder. De innså at barn som var utsatt for mer aggressiv krangling hjemme, hadde vanskeligere for å identifisere og regulere deres egne følelser.
Observasjonene viste også at evnen til å identifisere og kontrollere ens egne følelser er knyttet til utviklingen av emosjonell intelligens.
Et barn som opplever krangling og aggresjon mellom foreldre vil ha problemer med å prosessere alle følelser som oppstår, slik som tristhet, ensomhet og frykt.
Når barn ikke klarer å prosessere disse følelsene, vil det føre til at de kan utvikle angst og depresjon i årene som kommer.
Vi vet hvor viktig det er å sette ord på ting og vise følelser som dukker opp i våre daglige liv.
Dersom vi frarøver barna denne egenskapen, kan det føre til alvorlige problemer i fremtiden. Derfor er det alltid best å ta diskusjonene når ikke barna er til stede.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Ramírez, M. A. (2005). Padres y desarrollo de los hijos: prácticas de crianza. Estudios pedagógicos (Valdivia), 31(2), 167-177.
- Kitzmann, K. (2010). La violencia doméstica y su impacto en el desarrollo social y emocional de los niños pequeños. Enciclopedia sobre el desarrollo de la primera infancia, 1-6.
- Ferreiro, M. L. P., Santos, E. J., & Ferreira, J. A. (2007). Afecto parental y conducta de los hijos en situaciones de discusiones cotidianas. Psychologica, (46), 167-195. https://estudogeral.sib.uc.pt/handle/10316/12999