Den største kjærligheten kommer i en liten forpakning
Den største kjærligheten og de sterkeste følelsene kommer ofte for de minste tingene. Når babyen din er et 3 uker gammelt embryo, er den like liten som et valmuefrø. Etter 7 uker er fosteret på størrelse med en kikert.
Den aller største kjærligheten, den med størrelse XXL, oppstår når våre kjære små kommer til verden og vokser opp fremfor oss med gigantsteg.
Når en mor og far holder sitt nyfødte barn i armene for første gang, blir de forundret over og forelsket i det perfekte lille mennesket som har kommet inn i livene deres.
Hendene, så små, og de bittesmå fingrene som allerede holder godt fast i våre. Den knøttlille nesen som inneholder den mest utviklede sansen til en nyfødt. Luktesansen som gjør dem i stand til å gjenkjenne moren sin og finne veien til brystet for å få melk.
“En kjærlighet er aldri liten. De som venter på en anledning for å kunne vise sine følelser kan ikke kunsten å elske.”
– Laure Conan –
Vi bør ikke undervurdere våre kjære små. Noen ganger er det de minste tingene som statuerer de største eksemplene. De minste tingene som kan få de sterkeste og mest enestående følelser til å vokse i oss.
Verdens minste baby: en sann helt
Verdens minste baby er uten tvil et godt eksempel på håp, styrke og uendelig kjærlighet, som hans foreldre utviste.
Med standhaftig og utholdende kjærlighet, og en god dose mot, beholdt de håpet gjennom mange utfordrende dager.
- Emilia Grabarcyzk kom til verden bare 26 uker gammel og med en vekt på bare 250 gram. Hun var 21 centimeter lang og legene fryktet det verste. De mest problematiske organene hos premature barn er lungene, som er underutviklet. Dette gjorde at spesialistene ikke forventet at hun ville leve mer enn noen få dager.
- Heldigvis fikk lille Emilia hjelp av spesialister i neonatologi på Wittem sykehus i Tyskland. Takket være noen fantastiske leger klarte denne lille skapningen å overleve.
Da hun var 9 måneder gammel, veide hun litt over 3 kilo, og legene mener at utviklingen er positiv. Hun vil ikke få alvorlige følger og med riktig hjelp, mye kjærlighet og tålmodighet vil denne jenta vokse normalt.
Emilia er enda et eksempel på hvordan de aller minste ting kan ha en enorm styrke.
Den største kjærligheten vokser seg større hver dag
Det er en snodig følelse, noe mange mødre og fedre uten tvil opplever: kjærligheten kjenner ingen grenser.
Faktisk, så kan den være stor allerede i begynnelsen. Når graviditetstesten viser seg å være positiv, oppstår en gryende kjærlighet. Man begynner å drømme seg bort og legge planer med et lite smil om munnen.
Kjærlighet for noe så lite lærer oss å være mer ansvarlige
Kjærlighet er en følelse med et veldig spesifikt formål i hjernen vår: Den viser oss hva som er betydningsfullt slik at vi tar vare på det. Vi vil sikre velferden til det lille barnet og bygger et sterkt bånd med det.
Kjærligheten, som vi føler for den lille, vekker et behov i oss for å beskytte barnet. Alle små ting, enten det er barn eller kjæledyr, vekker et beskyttelsesinstinkt i oss. Oksytocin utskilles og vekker en forpliktelse til å fremme deres velferd.
Vi lærer av den største kjærligheten
Når vi har den sårbare babyen i armene våre, en skapning som er fullstendig avhengig av oss, forstår vi at mange utfordringer og forpliktelser vil oppstå.
- Vi vet at fremtiden vil bringe vanskelige øyeblikk. Men kjærligheten vil få frem det beste i oss og vi blir nødt til å være mer ydmyke, mer forståelsesfulle og tålmodige.
- De små har en slags kraft over oss, de får oss til å bli en mer storsinnet versjonen av oss selv, slik at vi kan gi dem den omsorgen de trenger.
“Alle prøver å oppnå store ting, men de mest fantastiske og viktige tingene er de minste.”
–Frank Clark-
Vi kommer aldri til å undervurdere verdien av den største kjærligheten som oppstår når barna våre kommer til verden.
Disse små skapningene får en enorm betydning for oss. De er våre emosjonelle helter og meningen med livet.
De aller minste er de som fremmer vår egen glede, fordi autentisk kjærlighet styrkes av de små penselstrøkene som blir til de mest fantastiske bildene i livene våre.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bowlby, J. (1986). Vínculos afectivos: formación, desarrollo y pérdida. Madrid: Morata.
- Bowlby, J. (1995). Teoría del apego. Lebovici, Weil-HalpernF.
- Garrido-Rojas, L. (2006). Apego, emoción y regulación emocional. Implicaciones para la salud. Revista latinoamericana de psicología, 38(3), 493-507. https://www.redalyc.org/pdf/805/80538304.pdf
- Marrone, M., Diamond, N., Juri, L., & Bleichmar, H. (2001). La teoría del apego: un enfoque actual. Madrid: Psimática.
- Moneta, M. (2003). El Apego. Aspectos clínicos y psicobiológicos de la díada madre-hijo. Santiago: Cuatro Vientos.