Den pedagogiske metoden til Agazzi-søstrene
Rosa Agazzi (1866) og Carolina Agazzi (1870) var to italienske søstre og lærere som ble født i Volengo, i provinsen Verona. Opplæringsmetoden til Agazzi-søstrene var for barn mellom 0 og 6 år, og hovedsakelig basert på respekt for barns frihet, spontanitet og autonomi.
Teoretisk grunnlag for Agazzi-søstrenes pedagogiske metode
Agazzi-søstrenes metode er en del av New School-bevegelsen på slutten av 1800-tallet, hvis hovedmål var å fornye tradisjonelle undervisningsmetoder. Dette innebar fokus på barnet, så vel som dets behov og interesser.
New School-bevegelsen anså aktiv utdanning og permanent engasjement fra barnets side som en betingelse for deres omfattende psykomotoriske, kognitive, sosiale, psykologiske og affektive utvikling. Dette ble oversatt til undervisning basert på lek og kontakt med deres naturlige og sosiale miljø.
New School-bevegelsen tok til orde for en utdanning basert på frihet, som gjør barnet til stjernen i utdanningsprosessen, fremmer deres kreativitet, deltakelse, engasjement og samarbeid.
Agazzi-søstrenes pedagogiske metode: å føle seg hjemme
Hovedkarakteristikken ved Agazzi-søstrenes pedagogiske metode er behovet for å gi barn et miljø og følelsesmessig støtte av kjærlighet, hengivenhet og nærhet. Metoden deres består i å gjøre utdanningsmiljøer mest mulig lik familiemiljøer.
Agazzi-søstrene trodde på å organisere skolerom som hjem. I tillegg foreslo de at barn skulle gjøre husholdningsaktiviteter på skolen, som å rydde opp, gre håret, kle seg ut, dekke bordet eller ta vare på et dyr eller en plante.
Søstrene mente også at denne typen daglige aktiviteter som ligner på de de gjør hjemme hjelper barn med å oppdage orden. Altså riktige måter å gjennomføre daglige rutiner på og plassering av gjenstander og redskaper.
Husholdningsgjenstander og materialer som pedagogiske ressurser
Søstrene jobbet hovedsakelig med barn fra familier med knappe ressurser. Dermed plasserte de materialer og gjenstander de var kjent med i deres daglige miljø innen rekkevidde. I motsetning til Froebels “gaver”, som ble designet for dette formålet, brukte Agazzi-søstrene materialer som brukte klær, pyntegjenstander og beholdere.
De mente at bruken av disse vanlige og virkelige materialene og gjenstandene og å gjøre daglige oppgaver som ligner på familiemiljøet deres hadde et reelt pedagogisk potensial. De mente også at barn lærer ved å bruke intuisjon i kontakt med livet, og alltid innenfor rammen av et kjent og hyggelig miljø.
De fant ut at barn gradvis utvikler kognisjon gjennom læringsaktiviteter med disse materialene, så vel som gjennom intuisjon og sanseaktivitet. I denne forstand gjør de det som et resultat av å manipulere objekter, gjøre sammenligninger for å etablere likheter og forskjeller, og klassifiseringer i henhold til farger, former og størrelser. De får også kunnskap om bruk og nytte av gjenstander.
Lek for å lære
Læring var det sentrale punktet i læringsaktivitetene til Agazzi-søstrenes pedagogiske metode. De anså lek for å være en måte å bringe barn nærmere et hyggelig og følsomt miljø på, likt deres familiemiljø.
Gjennom lek planla disse søstrene danse-, rytme- og sangaktiviteter som en form for kroppsspråk. De arrangerte også aktiviteter der spontan tegning utløste utviklingen av intellektuelle aspekter knyttet til former, avstander, størrelser og rom.
Et annet hovedaspekt ved denne pedagogiske metoden var å bearbeide landet. Oppdrettsvirksomhet og plantestell var også viktig. De pedagogiske oppgavene var sentrert og utviklet rundt de fire naturlige elementene: jord, vann, sol og luft.
“Passordene” til Agazzi-søstrene
I deres pedagogiske metode ble barnas personlige gjenstander merket med bilder eller symboler som “passord”. På grunn av deres alder kan ikke barn lese navn eller tall. Passord lar dem imidlertid identifisere og bestille personlige eiendeler.
I tillegg fremmer disse passordene språkopplæring. Dette er fordi de hjelper de andre språkaktivitetene sammen med kontakt med deres omgivelser, objekter og mennesker.
Pedagogiske prinsipper for Agazzi-søstrenes metode
Som en oppsummering er prinsippene som Nila Liliana Muñoz Muñoz (2011) systematiserer veldig klare og konsise og definerer den pedagogiske metoden til Agazzi-søstrene. De er følgende:
- Egenaktivitet.
- Frihet.
- Kontakt med miljøet (familie, sosial og skole).
- Lek og orden.
- Kunnskap gjennom observasjon.
- Til slutt, verdien av glede.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- García Naranjo, O. (2012). La dimensión estética en los niños de 3 a 6 años utilizando como recurso material de reciclaje. Estrategias pedagógicas dirigidas a docentes del jardín infantil nueces y pistachos (Doctoral dissertation, Universidad de la Sabana). https://intellectum.unisabana.edu.co/handle/10818/2098
- Iturri Urtasun, C. (2013). Acercamiento a la educación holística desde una perspectiva actual. https://academica-e.unavarra.es/bitstream/handle/2454/8451/TFG-%20ITURRI%20URTASUN%2c%20CRISTINA.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- Muñoz Muñoz , N. L. (2011). Importancia del Rincón de Dramatización para Niños/As de 4 a 5 Años del Jardín Lucinda Toledo de la Ciudad de Quito. (Tesis de Grado). Quito, Ecuador: Universidad Tecnológica Equinoccial. Recuperado de http://repositorio.ute.edu.ec/bitstream/123456789/9977/1/43799_1.pdf
- Mora Allan, E. E., y Cárdenas Tello, R. Y. (2018). El método de las hermanas Agazzi y su influencia en el área cognitiva de los niños y niñas de 4 años del nivel inicial II de la escuela de educación inicial Dr. Alfredo Pareja Diezcanseco período 2018-2019 (Bachelor’s thesis, Guayaquil: ULVR, 2018.). Recuperado de http://repositorio.ulvr.edu.ec/bitstream/44000/2421/1/T-ULVR-2212.pdf