Den lille keiseren-syndromet hos barn
Har du noen gang hørt om “den lille keiseren-syndromet” hos barn? Det er en psykologisk tilstand som endrer barnets oppførsel.
De bli autoritære og prøver å utøve makt og kontroll over resten av familiens medlemmer.
Den lille keiseren-syndromet hos barn er et relativt nytt fenomen, også kjent som opposisjonell atferdsforstyrrelse (engelsk: Oppositional Defiant Disorder, ODD). Barn som uttrykker dette prøver å skaffe seg makt og utøve den på alle rundt seg på en daglig basis.
Foreldrene til disse barna har virkelige problemer når det kommer til å ta valg som går imot barnets ønsker. Dette kan også være ved små saker, som å velge hvilken TV-kanal man skal se på eller hva man skal ha til middag.
Selvfølgelig videreføres dette også til større saker. Som hvor man skal dra på ferie, kjøp av nye leker eller til og med avgjørelsen om å få et nytt søsken eller ikke.
Hvordan oppdage den lille keiseren-syndromet
Som navnet indikerer er dette syndromet karakterisert av at barnet nekter å la andre ta valg for dem.
De ønsker å føle permanent kontroll over sine omstendigheter. Hvis de føler at de ikke har det, tyr de stort sett til aggresjon.
Her er hva som ofte forekommer i disse situasjonene:
- Raserianfall og utbrudd.
- Verbal og fysisk aggressivitet mot foreldrene eller andre overordnede.
- Forsøk på psykologisk manipulering av foreldrene sine.
- Hyppig egosentrisk oppførsel.
- Nesten null toleranse for frustrasjon.
- Overdrevne eller irrasjonelle krav.
- De spiller offer for å prøve å overtale foreldrene sine.
Hvorfor oppstår dette syndromet?
Forskere peker mot en teori som sier at problemet er forårsaket av den begrensede mengden tid barnet tilbringer med sine foreldre og andre voksne slektninger. Årsakene ser ut til å være mer sosiale enn biologiske.
Det er et unektelig faktum som stadfester denne ideen. Barn blir ikke født som en tyrann, men utvikler seg til å bli det etter som årene går. I følge eksperter blir også gjennomsnittsalderen til dette syndromet, lavere og lavere.
Hva har foreldrenes arbeidstid å gjøre med den lille keiseren-syndromet hos barn? Vel, det ser ut til at mangel på tid sammen med barna leder til at de ikke kan etablere klare grenser i oppdragelsen.
I tillegg er det også en følelse av skyld, som gjør at de samtykker mer enn de bør til barnas forespørsler og innfall. På grunn av dette oppdager barn at det ikke er en vanskelig jobb å manipulere dem.
Det er ikke noe som oppstår hos hvilket som helst barn. Faktisk, så er det mange barn uten søsken som har blitt oppdratt skikkelig og som ikke lider av denne psykologiske tilstanden.
På samme måte er det også små barn med søsken, som prøver å kontrollere dem og foreldrene sine.
Hva skal man gjøre med slike barn?
Det første som må fikses er bruken av vold. Uansett om det er mot foreldrene, brødre, lærere eller skoleautoriteter, så må det stoppes.
For å oppnå dette, er eksempelet og det harde arbeidet fra foreldrene fundamentalt. Viktigheten av dialog, respekt og toleranse må formidles.
På den andre siden, vil du også trenge å jobbe mye med å etablere empati i barnet. Dette betyr at du trenger å lære dem å tenke på hvordan andre føler seg i en situasjon, og hvordan de kan reagere positivt til dette.
I tillegg er det kanskje viktigste punktet, å sette grenser og begrensninger helt fra begynnelsen.
Til alle tider trenger barnet å forstå at det er regler for oppførsel, både hjemme og ved andre institusjoner. Han må innse at han må oppføre seg i henhold til disse reglene og la dem styre livet sitt.
Hos barn hvor denne læringen går fint og gir gode resultater, er det også viktig å implementere styrkende oppmuntring. Anerkjennelse og belønninger for å følge reglene vil gjøre at barnet vil utøve dem med bedre positivitet og letthet.
Selvfølgelig er det et siste aspekt som er like sentralt som det er lite forhandlingsbart: tid.
Å ha foreldrene der med dem, og utøve sin virkelige rolle, vil forhindre barnet i å lide fra den lille keiseren-syndromet på noe tidspunkt.
De vet at foreldrene deres er der, at de vil ta vare på dem og at de må respektere dem.
Skole og ungdomsårene
Vi vil avslutte med å nevne noe som blir mer og mer vanlig i disse dager.
Lærere, naturlig nok, protesterer ofte mot kravene til ulydige studenter. I retur får de ofte klager, til og med dårlig behandling, fra foreldre som stiller spørsmål ved autoriteten og valgene deres.
Dette fremmer bare den lille keiseren-syndromet hos barn. Nok en gang bruker barnet sin makt over manipulasjon for å komme seg vekk fra disse kravene, og bruker foreldrene til sin egen fordel.
Det skjer også noe lignende i barndommen. Innen denne tid er barn allerede uvitende om sine grenser, og tror sterkt at de kan få det slik de vil bestandig.
Dette kan føre til voldelig oppførsel mot foreldrene og venner. Det er essensielt å søke profesjonell hjelp om dette skulle oppstå.
Kort fortalt, på den ene siden trenger foreldre å sørge for at barnet ikke mangler noe mens de vokser opp.
Men, på den andre siden, bør de aldri være redd for å etablere regler og grenser. Hvis man ikke gjør det vil barnets studier, fremtidige arbeid og sosiale utvikling bli alvorlig påvirket.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Fernández Abascal, É. (2014). El síndrome del emperador: la tercera forma de maltrato intrafamiliar. https://repositorio.unican.es/xmlui/handle/10902/5585
- Garrido V. (2007). Los hijos tiranos el síndrome del emperador. 2005th ed. Barcelona: Ariel.
- Genovés V. G. (2009). ¿Qué es el síndrome del emperador? RÍTICA.
- Utrera Caballero E, Rosado García, María del Carmen, Galán García Y, Pérez Brenes L, Lopera Arroyo MJ. (2014). El síndrome del emperador: un plan de cuidados.