Den "første ungdomstiden" hos 6 år gamle barn
Vi vet alle at mange barn i tenårene opplever en krise (eller mange av dem), som vi kan se på endringene i deres atferd. Men det er også bevist at 6-åringer i mange tilfeller lider av den såkalte “første ungdomstiden”.
Hvordan kan vi oppdage en krise som denne? Hos barn fra rundt 6 år er det vanlig å se atferdsendringer. Krangler kan oppstå i hjemmet, og dette kan gjenta seg dag etter dag. Overfor en situasjon som denne, er det viktig for foreldre å ha tre grunnleggende ting i tankene: være tålmodig, vise kjærlighet og være konsekvent.
Atferdsendringer: krisen i den “første ungdomstiden”
Når vi begynner å se disse atferdsendringene hos vårt 6 år gamle barn, pleier vi å reagere med usikkerhet. Vi forstår ikke hvordan et så lite barn allerede kan ha disse atferdsproblemene. Dette fører til frustrasjon og spenning fordi barna våre ikke oppfører seg som de skal.
Hvis du legger merke til at 6-åringen din begynner å oppføre seg som en liten tenåring, bør du først og fremst ikke bekymre deg. Mange fagfolk omtaler denne krisen som “den første ungdomstiden.”
Disse krisene er normale og må skje for at de skal endre seg og utvikle seg. I denne alderen er barnet klar til å begynne å danne sin egen identitet og personlighet. Og det er derfor denne krisen finner sted.
Hvordan den “første ungdomstiden” manifesterer seg
De godtar ikke autoriteter selv om de gjorde det før
I løpet av dette stadiet kan barnet stille spørsmål ved og motsette seg alt foreldrene sier til dem.
De reflekterer ikke
Barnet begynner å oppføre seg impulsivt og tar ikke hensyn til konsekvensene av sine handlinger. De gjør det de selv vil, når de vil – og de tenker ikke på andre.
Følelsesmessig ustabilitet
De gråter ett øyeblikk og så begynner de å le i neste. De går veldig enkelt fra et stadie til et annet. De er mer følsomme og kan noen ganger reagere uforholdsmessig.
Utfordrende holdninger
De kan vise disse holdningene i et forsøk på å få viljen sin og gjøre det de selv vil.
Vanskeligheter med å ta beslutninger
Hvis de må velge noe eller ta beslutninger, ser de ut til å få vanskeligheter og vet ikke hva de skal gjøre.
De er mer aktive
De blir veldig aktive og dynamiske barn, med mye nysgjerrighet og interesse for alt rundt seg, og de ønsker alltid å prøve nye aktiviteter.
Denne fasen er veldig vanskelig for barn. De føler seg hjelpeløse, sårbare og urolige fordi de må håndtere at identiteten deres er i ferd med å dannes. Og på grunn av dette må de påta seg en annen rolle enn den de er vant med.
Derfor er det viktig at de føler seg forstått, og at vi gir dem trygghet, tillit og kjærlighet i løpet av denne “første ungdomstiden”.
Ting som gjør den første ungdomstiden verre
Selv om det er vanlig at denne krisen oppstår i en alder av 6, trenger den ikke å komme hos alle barn. Selv om den gjør det, kan det hende at det ikke oppstår med samme intensitet. Så vi må ikke glemme at alle barn er forskjellige, og de har alle egenskaper som gjør dem unike.
For å konkludere gir vi deg her noen grunner til at den såkalte første ungdomstiden kan forekomme, eller kan være mer intens enn hos andre barn:
- I familien: Hvis det er mye stress i familien, en følelse av utrygghet, mangel på tid med foreldrene, eller hvis det er for mye eller for lite disiplin.
- Hos barnet: Hvis barnet allerede har et vanskelig temperament, lav selvfølelse, føler seg usikker, er impulsiv og har noen vanskeligheter i utviklingsprosessen.
- Med venner: Hvis de opplever avvisning fra venner eller jevnaldrende, og når de har problematiske vennskap.
- På skolen: Mangel på tilpasning til skolemiljøet, dårlige skoleprestasjoner og lærevansker. Denne krisen vises vanligvis når barn går fra å være barnehagebarn til å begynne barneskolen, og denne endringen kan også bidra til problemet hvis de ikke tilpasser seg ordentlig.
- Forholdet mellom foreldre og skole: Når det er mangel på kontakt mellom foreldrene og barnets skole, og når foreldrene ikke vet hvem vennene deres er eller vennene sine foreldre.
Ikke kjeft
I løpet av denne perioden er det noen ganger vanskelig å være rolig og takle situasjonen på en fredelig måte, spesielt når de oppleves umulige. Men hvis vi tyr til kjefting på barna våre, vil dette bare forverre situasjonen og ikke føre til noe fremgang.
Det viktigste her er å være tålmodig. Hvis de blir altfor trassige, så sørg for at de vet hva reglene er. Vær også tydelig på at du forventer at de skal adlyde reglene. Det er best å ignorere det til de kommer over det selv.
Denne perioden kan være utfordrende for foreldrene. Men med kjærlighet, hengivenhet og tålmodighet vil alt gå over til slutt. Og vi kan da unngå krangler og dårlig atmosfære i hjemmet.
