De syv vanligste mytene om utdanning

Det finnes myter om utdanning i alle samfunn. Det er overbevisninger som er formulert som sannheter, og de blir ofte overført fra generasjon til generasjon.

Noen mennesker tror at utdanning er enkelt og at det er en perfekt formel som fører til suksess. På grunn av denne typen meninger har det dukket opp flere myter om utdanning. Misoppfatninger må avdekkes for å bryte paradigmer og oppnå en integrert utdanning. Her er de vanligste mytene om utdanning.

Alle vet at oppgaven med å utdanne seg ikke er en enkel oppgave. Det har sine oppturer og nedturer og fremgangen avhenger av studentenes vilje og motivasjon.

Det er ikke bare lærerens ansvar. Foreldre må også lære barn om nødvendige vaner og standarder for optimal oppførsel og prestasjon på skolen.

Et vellykket utdanningssystem er et som integrerer skolen, hjemmet og samfunnet. Dette er den eneste måten en jevn og stabil balanse kan oppnås for en elev.

Når det gjelder de eksisterende mytene om utdanning, finnes det mange forskjellige meninger og spørsmål som omgir dem.

De syv vanligste mytene om utdanning

Elever som kommer fra husholdninger med lav inntekt vil ha dårlige akademiske resultater

Hver elev utvikler seg etter individuelle midler og evner. Elevene har ferdigheter og evner som de kan utvikle i sitt eget tempo. Hvordan en elev bor har ingenting med læring å gjøre.

I noen tilfeller er elever fra familier lav inntekt mer dedikerte enn jevnaldrende med høyere inntekt. Årsaken til dette er at disse elevene kan være motiverte til å ha bedre levekår som kan oppnås ved å tilegne seg et godt yrke.

Familiekultur og det å ha et tilstrekkelig leksehjelp kan selvfølgelig påvirke elevens akademiske prestasjoner. Dette er imidlertid ikke nødvendigvis avgjørende faktorer.

De vanliste mytene om utdanning: Færre elever i et klasserom gir bedre resultater

Det som virkelig betyr noe er kvaliteten på lærerne, ikke antall elever. Det sier seg selv at hvis et klasserom har færre elever, vil oppmerksomheten bli mer personlig. Imidlertid, hvis læreren ikke er involvert, spiller det ikke noen rolle hvor mange elever de har i klasserommet.

Det er viktig å investere i lærere som, i tillegg til å ha en utdanning, har et kall til undervisning. En lærer med et kall vil gi like mye av seg selv til alle elevene, enten det er en stor eller liten klasse. Han eller hun vil lære og elske elevene med den nødvendige besluttsomhet og iver.

Den smarteste eleven vil ha den beste faglige ytelsen

Selv om noen tror at elevens akademiske prestasjoner avhenger av hans eller hennes intellektuelle arv, snarere enn innsatsen som er brukt på å studere, er det velkjent at dette ikke stemmer helt.

Alle elever er i stand til å oppnå gode resultater hvis man legger nok krefter og engasjement i å studere.

Medfødt talent kan hjelpe en elev innen et bestemt felt. Dette garanterer imidlertid ikke suksess. Suksess avhenger i stor grad av elevens engasjement og vilje til å oppnå kunnskap og gode resultater i klasserommet.

De vanligste mytene om utdanning: Elever som er bedre med teknologi er smartere

I dagens verden omgir globalisering og modernisering oss alle hver dag. Å vite hvordan man bruker teknologi på riktig måte kan gi mange fordeler.

Selv om det er sant at jo raskere denne typen kunnskap tilegnes, jo bedre forberedt er en elev for fremtiden, er ikke suksess ved bruk av teknologi den eneste indikatoren på en elevs intelligens.

Noen elever kan utmerke seg på forskjellige områder som litteratur, språk og vitenskap. At en elev ikke vet hvordan man bruker en bestemt teknologi, viser ikke mangel på intelligens. Elevene kan være intelligente på forskjellige områder.

Barn som er begavede når det gjelder teknologi anbefales å bruke ferdighetene sine som et verktøy for å lære språk.

Fysisk utdanning er ikke viktig

Fysisk aktivitet gir mange fordeler på nevrologisk nivå. For eksempel genererer trening nevrotransmittere som dopamin og serotonin som hjelper deg med å utvikle en elevens motivasjon og oppmerksomhet.

Det kan også være et nyttig verktøy for elever som lider av oppmerksomhetsunderskudd og hyperaktivitetsforstyrrelser siden det holder dem aktive og imøtekommende. Fysisk trening styrker både kroppen og sinnet.

De vanligste mytene om utdanning: Privatopplæring er mye bedre enn offentlig skole

Alle utdanningsinstitusjoner formidler det samme innholdet, det eneste som endrer seg er miljøet. Kvaliteten på utdanningen avhenger ikke nødvendigvis av infrastrukturen.

Sannheten er at lærerens kall og elevenes driv til å lære er det som markerer forskjellen. Hvis en elev vil lære, vil han eller hun gjøre det både i et klimatisert klasserom eller under et tre.

Videregående skole er vanskeligere enn barneskolen

Dette kan være en av de vanligste mytene om utdanning. Den gjentas fra generasjon til generasjon. Alle utdanningsnivåer har sine egne vanskeligheter. Hvordan disse vanskene blitt møtt avhenger av elevens modenhet.

Grunnskolen kan være tøffere for noen elever siden de er vant til å være hjemme med foreldrene. Sjokket av å forlate hjemmet og være omringet av andre elever kan være traumatisk i begynnelsen.

Videregående skole kan også være vanskelig siden elevene på dette stadiet opplever endringer i fysiologi og identitet. I tillegg kan elevene bli bedt om å være mer uavhengige i løpet av dette stadiet og de kan ha mer lekser når de avanserer, noe som kan øke stressnivået.

Skolemiljøet er fullt av misoppfatninger som gjentas uten at det nødvendigvis er sant. Det er viktig for foreldre å kjenne de faktiske faktorene for å rette opp mulige problemer.