De grunnleggende behov i barndommen
“Hva er de grunnleggende behov i barndommen? Hva bør barn aldri være foruten?” Dette er spørsmål som enhver mor eller far som nettopp har blitt forelder for første gang, kan stille. Fortsett å lese for å oppdage hvilke behov som betraktes som grunnpilarer for en sunn utvikling i barndommen.
T. Berry Brazelton og Stanley I. Greenspan har ingen tvil om hvilke behov som er mest grunnleggende i barndommen. De hevder at hvis du dekker de grunnleggende behov i barndommen, vil du legge grunnlaget for å utvikle intellektuelle, sosiale og emosjonelle evner hos barn.
De grunnleggende behov i barndommen
1. Sikkerhet
Barn skal vokse opp i et sikkert og sunt miljø. Begrepet sikkerhet omfatter alle de forskjellige grunnleggende behov som sikrer overlevelse: klær, ly, ernæring, helsetjenester, beskyttelse, etc.
Likevel innebærer sikkerhet også den emosjonelle delen. Situasjoner som for oss voksne kan virke enkle eller ubetydelige, kan føles smertefulle for barn. Videre er det viktig at vi hjelper dem med å forstå følelsene de utvikler.
2. De grunnleggende behov når det gjelder affektive relasjoner
Det er viktig å ikke bare oppdra barna med disiplin. Ord og handlinger skal fremme tillit og respekt. På samme måte vil måten familiebåndene etableres på, påvirke barnas emosjonelle utvikling.
Psykologer som Anna Freud eller Erik Erikson hevder at barn trenger utdanning eller oppdragelse som gjør mer enn bare påpeke manglene deres. Med andre ord, deres utdannelse og oppdragelse bør bygge solide affektive forhold som får dem til å føle seg trygge.
I tillegg hevder Brazelton og Greenspan at affektive dimensjoner som emosjonell interaksjon og varme hjelper sentralnervesystemet til babyer og små barn med å utvikle seg. Det vil si at i løpet av barndommen skjer den viktigste læringen gjennom kontakt og menneskelig interaksjon.
3. Stabilitet og konsistens som grunnleggende behov i barndommen
Barn må motta direkte og konsekvente instruksjoner. Det vil si, “good cop, bad cop”-dynamikken er ikke ideell. Foreldre skal presentere en forenet front slik at dere har en enighet om meldingen dere sender barna deres og verdiene dere har sammen som en familie.
Videre bør barn oppdras i et stabilt miljø som de kan kalle hjemme. Hjemmemiljøet skal være rolig, affektivt og forstående. Videre bør medlemmene i husstanden jobbe for å bygge tillitsfulle forhold.
4. Fritid
Alle barn bør ha fritid daglig. Dette behovet er like viktig som alle de andre. Fritid lar deg forlate rutinene og eksperimentere med noe nytt. På samme måte påvirker fritiden humøret og følelsene våre positivt, og som sådan er det direkte knyttet til barns utvikling.
Manuel Cuenca sier i sin bok kalt Ocio valioso (Verdifull fritid) at fritid utvider og styrker våre sosiale, fysiske og intellektuelle ressurser, særlig hos barn.
5. Fysisk aktivitet
For det første har det de seneste årene blitt mer og mer vanlig å komme over barn som har svært stillesittende livsstil. Ikke bare har måten barna har det gøy på endret seg, men også måten de knytter seg til hverandre.
Det vil si at de ikke trenger å forlate huset for å holde tritt med vennene sine, fordi de kan tekste og videochatte med dem hele tiden uten å måtte gå ut.
For det andre, for helseeksperter, er mangelen på fysisk aktivitet blant barna nå alarmerende. For eksempel, José Devís og Carmen Pieró, eksperter i fysisk utdanning, mener at fraværet av fysisk aktivitet er en risiko for kardiovaskulære sykdommer hos våre kommende generasjoner.
Foreldre, lærere og skoleadministratorer bør være opptatt av å tilfredsstille det grunnleggende behov for fysisk aktivitet i barndommen.
Det er klart at foreldre og lærere har ansvaret for å innprente en livsstil hos barn der de deltar i idrett og andre fysiske aktiviteter, både for deres fysiske og psykiske helse.
6. Utdanning
Utdanning spiller en rolle i vår væremåte og hvordan vi relaterer oss til omverden. Utdanning et absolutt menneskelig behov. Takket være utdanning lærer vi å oppføre oss ute i samfunnet og følge normene som gjør oss til en del av dette samfunnet.
Fra en ung alder bør barna få en kvalitetsutdanning som hjelper dem å forstå hvordan verden fungerer, og fremfor alt å vite hvordan de skal være i denne verden. Utdannelse er absolutt det beste verktøyet for å bli en del av samfunnet.
“Mennesket kan bare bli menneske gjennom utdanning. Man er ikke noe annet enn hva utdanningen gjør av en.”
– Immanuel Kant –
Til sammen er det mange innflytelser i barnas omgivelser som er avgjørende for utviklingen deres. Videre er det endeløse mulige ting som barn trenger når de vokser opp. Det er imidlertid ingen tvil om at alle barn skal ha sine grunnleggende behov dekket.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Betancur Saladarriaga, D. C., & Cuervo Pineda, K. (2017). Identidad política: formación de sujetos políticos desde la infancia. [Trabajo de Grado, Universidad de Antioquia] Repositorio institucional. https://bibliotecadigital.udea.edu.co/handle/10495/23166
- Brazelton, T. B. (2005). Las necesidades básicas de la infancia: lo que cada niño o niña precisa para vivir, crecer y aprender (Vol. 11). Graó Ediciones. https://books.google.co.ve/books/about/Las_necesidades_b%C3%A1sicas_de_la_infancia.html?hl=es&id=V0xazG6sdpgC&redir_esc=y
- Chmiel, F. (2021) Un hogar en la constelación: espacio y afectividad en el recuerdo de la infancia en el exilio. Revista de la Red Intercátedras de Historia de América Latina Contemporánea, 14(9-2021), 1-23. https://ri.conicet.gov.ar/handle/11336/173201
- Hidalgo García, M. V., Sánchez Hidalgo, J., & Lorence Lara, B. (2008). Procesos y necesidades de desarrollo durante la infancia. XXI. Revista de Educación, 10, 85-95. https://idus.us.es/handle/11441/30963
- Maza, M. (2021). Juego, luego existo: El existenciario del jugar, Fair Play. Revista de Filosofía, Ética y Derecho del Deporte, vol. 19, p.48-77. https://www.raco.cat/index.php/FairPlay/article/view/386741
- Martínez García, R., & Caballo Villar, M. B. (2022). Educar el ocio en la sociedad apresurada: El Ocio Valioso como horizonte. Revista Ciencias Pedagógicas E Innovación, 10(2), 159-169. https://incyt.upse.edu.ec/pedagogia/revistas/index.php/rcpi/article/view/448
- Romero Escobar, H., & Romero Escobar, S. (2022). Importancia del apego y las relaciones vinculares en la terapia familiar. Revista De Psiquiatría Infanto-Juvenil, 39(2), 59–68. https://www.aepnya.eu/index.php/revistaaepnya/article/view/884
- Valencia-Peris, A., Devís-Devís, J., & Peiró-Velert, C. (2014). El uso sedentario de medios tecnológicos de pantalla: perfil sociodemográfico de los adolescentes españoles (Sedentary use of screen-media: Sociodemographic profile of Spanish adolescents). Retos, 26, 21–26. https://recyt.fecyt.es/index.php/retos/article/view/34389