Brødrene Grimms eventyr og deres innvirkning på barn

Alle kjenner de verdensberømte eventyrene som brødrene Grimm nedskrev på begynnelsen av 1800-tallet. Men eventyrene deres er ikke bare populære, de har også en viktig bakgrunn. Hvordan kan disse eventyrene påvirke barna våre?

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 11 november, 2019

På begynnelsen av 1800-tallet nedtegnet og samlet brødrene Jacob og Wilhelm Grimm 300 eventyr. I dag er disse eventyrene tilgjengelige på utallige språk, tilpasninger og til og med filmer. Brødrene Grimms eventyr er unektelig viktig i barnelitteratur og underholdning.

Brødrenes første mål var imidlertid ikke å skrive en samling litteratur for et så ungt publikum. De første versjonene av eventyrene deres er ekstremt rå og alt annet enn barnevennlige.

Brødrene begynte senere med å “myke opp” eventyrene sine for å gjøre dem mer passende for barn. Likevel har disse eventyrene fortsatt en viss effekt på unge, gjennomtrengelige sinn.

Brødrene Grimms eventyr: Alt annet enn eventyr

Kulturelt sett er vi vant til barnefortellinger med lykkelige slutter. De gode vinner, skurkene løper av gårde, og alle lever lykkelig i alle sine dager. Men som vi påpekte ovenfor, mange populære eventyr hadde ikke alltid de lykkelige sluttene vi kjenner i dag. Eventyr skrevet av Perrault, H.C. Andersen og brødrene Grimm var preget av vold og grusomhet.

Selv om disse har sin del av moral, inkluderer de også veldig grusomme detaljer. I Hans og Grete brennes heksa i hjel. I Den lille havfruen blir hovedpersonen til skum og forsvinner når prinsen avviser henne. Mange tror formålet var å skremme barn slik at de skulle holde seg borte fra visse situasjoner og mennesker som kan være farlige.

Tilpasninger for barn: Bare til et visst punkt

Noen foreldre er redde for å lyve for barna sine når de forteller dem fiktive historier. Selv om det er sant at mange eventyr er ganske urealistiske, betyr ikke det at de kommer til å forvirre eller villede barn.

Andre foreldre mener imidlertid at hvis de fjerner all virkelighet fra barnefortellingene, vil deres små vokse opp mer lykkelige og beskyttede. Det er imidlertid heller ikke helt sant.

Nøkkelen ligger i å finne balanse. Noen ganger må vi endre historier for å nøytralisere visse negative, grusomme og voldelige aspekter. Vi kan imidlertid fortsatt bruke disse eventyrene, og huske at mange av dem har viktig moral. Vi må se etter passende tilpasninger som ikke tar vekk fra den opprinnelige hensikten.

Vi må også huske på at tilpasningen skal avhenge av barnet. Dette er grunnen til at det eksisterer så mange tilpasninger av en bestemt historie. Det er ikke bare et spørsmål om alder og forståelsesevne. Det handler om å huske at hver person har et ulikt nivå av følsomhet.

Brødrene Grimms eventyr: Mer enn bare underholdning

Hver historie har et dobbelt formål. På den ene siden er eventyr ment som en hyggelig form for underholdning. Men samtidig er de ment å kommunisere viktige budskap og verdier.

De fleste eventyrene har en markert moralsk karakter, og slutten har en tendens til å straffe dem som opptrer feil og belønne de som gjør det som er riktig. Men utover denne grunnleggende dobbeltfunksjonen har brødrene Grimms eventyr en viktig representativ rolle.

På en måte er eventyrene et middel for å gradvis introdusere barn til virkeligheten. Som vi har nevnt, var formålet bak de grusomme detaljene å beskytte barn. Ved å innføre en viss grad av frykt, mente forfatterne å advare barn om visse farer de burde unngå.

Hendelsene i eventyrene er imidlertid ikke de eneste tingene som gjenspeiler virkeligheten. Måten barn forholder seg til hver karakter på, påvirker hvordan de relaterer eventyrene til virkeligheten.

Bruken av antagonistene i disse eventyrene er spesielt bemerkelsesverdig. La oss nevne for eksempel familiemedlemmer i Brødrene Grimms eventyr. Askepott, Tornerose og Snøhvit var alle livredde for disse onde kvinnene i livet sitt.

Barn bruker disse ondskapsfulle karakterene for å forstå hvordan andre mennesker oppfører seg og føler. På denne måten klassifiserer de sine kjære til de som er gode og de som er sinte, onde, osv.

Vi kan heller ikke glemme å nevne motstykket til stemødrene i disse klassiske eventyrene: fegudmødrene. Disse karakterene bryr seg om hovedpersonene, akkurat som kjær familie og venner bryr seg om barn.

Barn forbinder denne rollen med de som vil beskytte dem mot skade. Gjennom fegudmødre forstår barn at deres kjære alltid vil være der for å ta vare på og beskytte dem.