Barns sinne: hvordan håndterer man det?

I denne artikkelen skal vi gi deg en serie med råd om hvordan du best kan håndtere ditt barns sinne.

Barn kan noen ganger føle seg overveldet eller frustrerte. Siden de ikke enda vet hvordan de skal behandle følelsene sine, så kan de ende opp med å eksplodere i raserianfall.

De aller fleste barn har raserianfall og sinneutbrudd fra en ung alder. Innimellom kan det føre til at de oppfører seg aggressivt.

Å identifisere et barns sinne er ikke en veldig vanskelig oppgave. Men, vi kan ha en tendens til å ta utbruddene deres som helt normale hendelser, når de kan potensielt skape problemer.

Her er noen klare tegn på at et utbrudd er mer enn bare en utblåsning av sinne:

Tegn på at ditt barns sinne kan være et problem

• Det forårsaker problemer på skolen
• Sinnet og aggresjonen deres påvirker andre i familien
• Oppførselen deres er en fare både for dem selv og menneskene rundt dem
• Om anfallene varer lenge og det blir en konstant forsvarsmekanisme
• Om aggresjonen deres tar dem til et punkt hvor de ikke lenger kan kontrollere seg selv
• Oppførselen deres forstyrrer for personligheten deres og hindrer dem i å danne forhold med andre. De blir også kanskje ekskludert fra aktiviteter som leker eller bursdager.

Sinne og lidelse

Det er bevist at et barns sinne er et tegn på underliggende lidelse. Sinnet og aggresjonen er forsvarsmekanismer mot verden og seg selv.

Det første steget for å forstå et barns sinne er ved å forstå grunnene og omstendighetene som gjør at barnet oppfører seg på den måten. Det er mange ting som kan utløse denne følelsen. Her er noen eksempler:

ADHD (Attention deficit hyperactivity disorder)

Flere og flere barn viser symptomer på ADHD. Det er barn som er impulsive og hyperaktive, og som har spesielle vansker når det gjelder å kontrollere oppførselen sin.

Barn med denne lidelsen har vansker med å konsentrere seg om sine daglige oppgaver og gjøremål.

Men, det å ha disse symptomene betyr ikke nødvendigvis at man blir diagnostisert med ADHD med en gang. Iblant kan symptomene bli oversett, og dette fører til den aggressive oppførselen.

Angst

De fleste rebelske og sinte barn lider av alvorlig angst som ikke enda har blitt identifisert.

Oppførselen deres handler om å kamuflere. Den viser vanskene de har med å håndtere stressende situasjoner. Det klareste tegnet på angst er når de prøver å flykte av gårde på grunn av den voldsomme frykten de føler.

Traume eller manglende omsorg

Om barn er offer for manglende omsorg eller traume enten hjemme eller på skolen, kan det forårsake at de bygger opp sinne.

Vansker med å håndtere sanseopplevelser

Noen barn har problemer med å håndtere informasjonen som sansene deres gir dem fra omgivelsene deres. Om du tror at barnet ditt er spesielt sensitivt, eller knapt nok sensitiv til stimulering, kan dette være en årsak til alvorlig uoppdaget angst.

For eksempel, så kan det hende at de føler seg overveldet av temperaturer eller teksturer. Det er viktig å løse dette så fort som mulig, så man hindrer at problemet blir kronisk.

Autisme

Barn som er på autismespekteret er også svært utsatt for følelsesmessige kriser.

Kanskje insisterer barnet ditt på en rutine som gjør at de føler seg mer komfortable. Denne lidelsen kan påvirke barnets evne til å kommunisere og å formidle følelsene sine.

Hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt?

Foreldre er de første som kan bidra til å forme et barns oppførsel. Det følgende er tips for hvordan man kan håndtere barns sinne:

• Hjelp dem med å empatisere med verden.
• Få dem til å se at du kan tillate alle typer følelser, men ikke alle typer oppførsel. Det betyr at de kan bli sinte, men at de ikke kan la den påvirke andre deler av livet.
• Lær dem retningslinjer for å håndtere stress. Trening, lesing, eller bare å tenke på positive ting, kan alle være metoder for å slappe av
• Lær dem å puste dypt når de blir sure.

Et barns sinne kommer ikke nødvendigvis  bare fra måten de er oppdratt på. Sinne kan komme fra mange ulike steder, og det er derfor viktig at vi som foreldre følger med. Vi må hjelpe dem med å kontrollere impulsene sine for å motvirke større problemer i fremtiden.