Barnet mitt er alltid redd for å sove hjemmefra

En av hovedårsakene til at barn er redde for å sove hjemmefra, er de dype røttene deres til deres vaner og rutiner, som de har rundt sengetid hjemme. Nøkkelen er å gi dem selvstendighet litt eller litt, uten å tvinge dem til å gjøre noe.

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 30 juni, 2019

Det er veldig vanlig at unge barn er redde for å sove hjemmefra. Denne frykten begynner rundt toårsalderen, og kan vare til barnet er seks eller åtte – akkurat som ved mørkeredsel eller redsel for å separeres fra foreldrene sine, noe som er veldig vanlige frykter.

Dette er et stadium der barn er veldig tilknyttet foreldrene sine, og søker konstant etter tryggheten de kun kan få fra dem eller nære familiemedlemmer. Dette er grunnen til at det å sove hjemmefra er skummelt.

Barn er veldig vant med sine vaner og omgivelser. De er vant til å sove på sitt eget rom, med de samme leggerutinene. Som et resultat kan de uttrykke motvilje når du endrer rutinene deres og barn må sove på et annet sted enn sitt eget hjem. 

Når barn er forberedt på opplevelsene ved å sove hjemmefra, kan de oppdage en ny måte å knytte seg til andre barn, ettersom de begynner å dele leker og erfaringer. I tillegg kan denne erfaringen styrke selvtilliten deres. 

Hva kan du gjøre dersom barnet ditt er redd for å sove hjemmefra?

For å gjøre det å sove hjemmefra til et morsomt eventyr for barna, burde du først av alt få dem til å uttrykke fryktene sine og stille deg spørsmål. Svar på dem alle på en rolig måte. 

Sørg for at barnet ditt er klar over alt de kan gjøre når de er alene, og prøv å gjøre deres begeistring sterkere enn frykten for å sove hjemmefra. Husk å fokusere på yndlingsaktivitetene deres.

Å ha en enkel kommunikasjon med barnet ditt, er viktig. Ikke tro at problemet vil løse seg av seg selv. Ta kontroll over situasjonen og hjelp barna dine med å gjøre dem klare til å sove hjemmefra.

Ikke la barnet ditt unngå situasjonen. Hold deg stødig, og ikke la dem overbevise deg. Vær tålmodig. Ikke press dem, ellers vil det skape mer motstand. 

Unngå å trøste barna dine. Å fortelle barna at alt blir bra, vil gjøre at de vil miste tilliten til din mening. Ikke fortell dem akkurat hva de burde gjøre heller. Be barna dine lage en plan for å få nye venner og gjøre morsomme aktiviteter.

Den første natten hjemmefra: Hvordan veilede barna dine?

Det er en god idé å gå sammen med barna dine til vennen deres sitt hus der de skal overnatte. Dette vil hjelpe dem med overgangen, og for å unngå at de blir redde.

Tilby barna dine valgmuligheter slik at de vet at de ikke er alene. La dem få vite at dersom de ikke føler seg bra, eller har andre problemer, kan de alltids ringe deg gjennom vennens foreldre. Eller så kan de bruke sin egen telefon, dersom de har en.

Du burde vite at det ikke finnes noen ideell alder for at et barn kan begynne å sove hjemmefra. Barna vil bestemme det selv. Barnet ditt vil spørre om å dra på telttur eller å sove over hos en venn, men de burde kun dra dersom de klarer seg selv godt nok hjemme. 

For å hjelpe barna med å tilbringe første natten borte fra hjemmet, kan du forsterke omgivelsene deres, sørge for at de er trygge, og hjelpe dem med å møte fryktene sine, slik at de kan overkomme dem. Det er den eneste måten de kan føle seg trygge og klare for å sove hjemmefra.

Og hva om de gråter?

Selv om de elsker tanken på det, går det ikke alltid like lett å sove hjemmefra. Det er viktig å ikke overreagere, og ta kontroll over bekymringene dine. Dersom du ikke gjør det, vil barna dine legge merke til at du er nervøs og de vil føle seg mindre trygge.

Dersom barnet ditt ikke slutter å gråte, er det et tegn på at de ikke er klare for denne erfaringen ennå. Barn burde ta sin tid for å tilpasse seg nye situasjoner. Unngå å utsette dem for noe som føles traumatisk, ellers vil de ikke kommer over sin frykt for å sove hjemmefra.

Dette betyr at barna dine trenger å frigjøre seg fra deg gradvis. Vent til barna dine spør om å sove hjemmefra, eller i det minste ikke har like stor motstand mot det.

Denne erfaringen er fordelaktig for dem, og vil hjelpe dem med å utvikle sin selvstendighet og sosiale forhold. De vil lære seg å være mer tolerante og å dele, i tillegg til å bli bedre lagspillere. Dette er uvurderlige verdier for resten av livet deres, og fremtiden.