Barnepedagogikk: Hovedkarakteristikker og -mål
Barnepedagogikk er en spesifikk studiegren innen hovedvitenskapen om pedagogikk.
For å skille det fra hovedområdet for studiet, må vi først vite hva pedagogikk faktisk er som vitenskap. Etter det får vi se på hva barnepedagogikk består av, og hva dets spesifikke mål er.
Hva er pedagogikk?
Pedagogikk er et vitenskapelig fagområde som fokuserer på å undersøke hva utdanning er, samt alle de mange forskjellige undervisningsmetodene som finnes.
Eksperter anser det for å være en anvendt vitenskap av psykososial karakter. Målet er å analysere, organisere og styrke folks utdanning og opplæring.
I et gitt samfunn vil det være en forståelse av hvordan enkeltpersoner skal oppføre seg og handle, og eksperter vil bli ledet av disse prinsippene.
Pedagogikk anvende andre vitenskaper som filosofi, sosiologi og psykologi. Den tilnærmer seg utdanning som et komplekst fenomen som må tilnærmes fra mange forskjellige vinkler.
På sin side søker pedagogikk å planlegge, utføre og evaluere de forskjellige metodene og teknikkene som kan tilrettelegge undervisnings- og læringsprosesser.
Hva er barnepedagogikk?
Som navnet antyder, anses barnepedagogikk for å være en disiplin der hovedformålet med studien er barn. Faktisk dedikerer den seg generelt til å studere de første årene av et barns liv.
Som en gren av studien, eller spesifikk type pedagogikk, analyserer den hvordan et barn modnes, utvikler seg og vokser. I tillegg til det, fokuserer den på de evnene et barn tilegner seg i denne første fasen av livet. Dette fordi det anser dem for å være grunnleggende fundamenter for den fremtidige utviklingen deres.
I tillegg tar barnepedagogikk hensyn til en rekke forskjellige elementer ved vurdering av enkeltbarn. Disse elementene er generelt sosiale, miljømessige og økonomiske. De blir alltid studert i relasjon til den spesifikke konteksten til hvert barn.
Derfor er en ekspert på barnepedagogikk ansvarlig for å skape, organisere, utføre og evaluere de forskjellige strategiene, metodene og didaktiske ressursene som gjør at barna kan tilegne seg nye ferdigheter i de første årene. Alt dette er i henhold til hvert enkelt barns individuelle vekst og utvikling.
Målet med denne vitenskapen er å utvikle og planlegge undervisningssituasjoner som stimulerer og muliggjør et barns utvikling. Eksperter vurderer denne utviklingen på et fysisk og biologisk nivå, så vel som et psykologisk, kognitivt, sosialt og emosjonelt nivå.
Karakteristikkene til barnepedagogikk
Som et sammendrag kan vi si at hovedkarakteristikkene i barnepedagogikk og metodene som er utviklet og implementert av fagpersoner, er:
- Å forstå et barns pedagogiske behov på individuell basis, og også ta hensyn til miljøet og konteksten det lever i.
- Å respondere på barns pedagogiske behov i henhold til individuelle situasjoner og de forskjellige vekststadiene.
- Å oppmuntre barn til å vokse og utvikle seg på en autonom måte, og med evnen til å tenke selv.
- Å jobbe med familien og med de forskjellige utdanningssentrene.
- Utforme, koordinere, utføre og evaluere opplæringssprogrammer. Disse kan være både på skoler og andre steder, for eksempel bedrifter, frivillige organisasjoner, foreninger, etc.
- Utvikle og analysere utdanningspolitikk i større skala, og også se på tilskudd, forskning og opplæring for dette stadiet av tidlig utdanning.
Lek: Det beste metodologiske verktøyet i barnepedagogikk
Lek spiller en viktig rolle i barnets generelle utvikling. Derfor bruker barnepedagogikk dem godt til utdanningsformål.
Lek hjelper læringsprosessen ved å gjøre det morsommere og interessant for barn. Lek kan virkelig bli en stor didaktisk ressurs innen barnepedagogikk.
Årsaken til dette er at den lar eksperter utvikle hovedmålet med denne disiplinen, som er et barns læring i de første årene.
Ved å gjøre dette vil det bidra til å nå målene for profesjonell barnepedagogikk, som er ingen ringere enn å gjennom læring fremme et barns korrekte motoriske, intellektuelle, kreative, emosjonelle, sosiale og kulturelle utvikling.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Fernández, A. Y. M., & Roldán, E. M. P. (2012). El diario pedagógico como herramienta para la investigación. Itinerario educativo, 26(60), 117-128. http://www.revistas.usb.edu.co/index.php/Itinerario/article/view/1406/1199
- María Vizcaíno Timón, I., Blasco Cruces, A. (2017). Hablemos de educación infantil: orientaciones y recursos (0-6 años). Editorial Praxis. México.
- Ospina, F. A. R. (2016). Epistemología de la pedagogía infantil. Ciencia e Interculturalidad, 19(2), 19-30. https://lamjol.info/index.php/RCI/article/view/3116/2865
- Sandín Ibañez, C. (2016). El proyecto de educación infantil y su práctica en el aula. Editorial La Muralla. Madrid.
- Tamayo Lorenzo, S. (2014). La transición entre etapas educativas: de Educación Infantil a Educación Primaria. Participación educativa. https://redined.educacion.gob.es/xmlui/bitstream/handle/11162/108841/tamayo.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- Vilella, S. B., & Rodríguez, N. O. (2020). Una intervención multidisciplinar para mejorar la estimulación temprana de alumnado español de educación infantil. Revista Estudios en Educación, 3(5), 68-82. http://ojs.umc.cl/index.php/estudioseneducacion/article/view/145
- Zuleyka Suárez Valdés-Ayala (2014) La Pedagogía y la Educación. Dos conceptos distintos. Revista UMBRAL, Colegio de Licenciados y Profesores en Letras, Filosofía, Ciencias y Artes Costa Rica (Colypro); 2014. Lemus, L. (1969). Pág. 3-44. http://www.colypro.com/revista/articulo/la-pedagogia-y-la-educacion.-dos-conceptos-distintos