Alt du trenger å vite om glutenallergi
Å forstå alt om glutenallergi er den beste strategien for å unngå symptomene. I denne artikkelen skal vi snakke om alt du trenger å vite om det.
Hva er glutenallergi?
Noen har en genetisk disposisjon for endringer i det autoimmune systemet. Dette kan være forårsaket av gluten, også kjent som glutenallergi.
Hva er gluten, og hvorfor er det dårlig for noen mennesker?
Gluten er et komplekst protein laget av prolaminer. Det finnes i korn som hvete, bygg eller rug. Havre kan også påvirke noen mennesker, men det har ikke dette proteinet.
Prolaminer, eller fragmenter av gluten, er delt inn i gliadin og glutenin og forårsaker glutenallergi. Det oppstår en dårlig reaksjon når immunsystemet til de med cøliaki oppdager disse stoffene. Det skaper en betennelsesreaksjon som skader tarmtottene på tarmveggene.
Dette betyr at næringsstoffene ikke kan tas opp ordentlig, med mulige kliniske og funksjonelle reaksjoner som resultat. Det avhenger imidlertid av alderen og den patofysiologiske tilstanden til hver enkelt person.
I hvilken alder vises glutenallergi?
Glutenallergi kan skje i alle aldre, og det er en livslang tilstand. Når det gjelder diagnosealder, er det to topper med et høyere antall tilfeller: hos barn mellom 1 og 3 år og voksne mellom 30 og 50 år.
Hva er de kliniske aspektene ved gluten?
Avhengig av pasientens alder kan de kliniske aspektene ved cøliaki variere. Her er en oversikt som viser de viktigste symptomene og tegnene som kan sees i henhold til forskjellige aldersgruppene:
Barn | Tenåringer |
Diaré | Ofte uten symptomer |
Undervekt | Magesmerter |
Oppkast | Hodepine |
Magesmerter | Leddsmerter |
Irritabilitet | Forsinkelse i menarke |
Apati | Uregelmessigheter i menstruasjonen |
Innadvendthet | Forstoppelse |
Tristhet | Uregelmessig avføring |
Om glutenallergi: Hvordan behandles det?
For å leve et liv uten plager er den eneste effektive behandlingen å ha et glutenfritt kosthold.
Med et balansert kosthold som ikke inkluderer dette proteinet kan du forbedre disse symptomene etter to uker med dette kostholdet. På samme måte er det mulig å gjenopprette tarmtottene etter to år med en diett som dette.
Hvis sykdommen oppdages tidlig er dette noe et barn vanligvis kan akseptere og tilpasse seg. De kan ofte overholde kostholdet bedre enn tenåringer og voksne. Vel og merke hvis foreldrene hjelper dem med det.
Det er derfor det er verdt å understreke verdien av gode spisevaner hos barn, spesielt hos de som har matrelaterte patologier.
Om glutenallergi: Ernæringsanbefalinger
Her ser vi på noen grunnleggende ernæringsanbefalinger for barn med glutenallergi.
- Ikke spis produkter laget med korn som inneholder gluten, som hvete, rug eller bygg.
- Vær oppmerksom på behandlet mat. Mange av de bearbeidede matvarene kan inneholde mel eller andre ingredienser som inneholder gluten, selv om det kanskje ikke virker sånn. Det beste du kan gjøre er å unngå dem helt.
- Les alltid etikettene nøye.
- Bruk eget utstyr og kjeler når du lager mat. Ikke bruk de samme kokekarene som er brukt til å tilberede mat med gluten. Ikke bruk den samme matoljen osv.
- På restaurant må du sørge for at de har glutenfrie retter og at de følger de riktige hygieniske standardene for å unngå krysskontaminering.
- Forsøk å finne alternativer til vanlig korn. Prøv for eksempel amarant, quinoa, mais, hirse, durra og bokhvete.
- Hvis du også er laktoseintolerant kan du prøve å spise meieriprodukter uten laktose.
- Forsikre deg om at du får riktig mengde vitaminer og mineraler ved å spise frukt, grønnsaker og belgfrukter.
Kort fortalt er det verdt å merke seg viktigheten av å gå til en spesialist innen glutenallergi, sånn at dette ikke vil bli et hinder for barnets utvikling, verken fysisk eller sosialt.
“Fireåringer er en fantastisk oppfinnelse”
– Tore Coward –
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Polanco I. (2015). Actualización en enfermedad celíaca: diagnóstico y actuación clínica y dietética. Nutrición Clínica en Medicina.
- Rodríguez L. (2010). Enfermedad celiaca. IT Sist Nac Salud. 2 (34): 49-59
- Catassi C. (2018). El mapamundi de la enfermedad celíaca [Internet]. Drschaer-institute.com.
- Polanco I, Ribes C. Enfermedad Celiaca. (2010). In Acuña MD, Franch M, Calvo C, Bedate P, Medina E. Protocolos diagnóstico-terapéuticos de Gastroenterología, Hepatología y Nutrición Pediátrica. Madrid: Ergón; 2010. p. 37-46.