Å bli enige om barneoppdragelsen
Selv om alle foreldre ønsker det beste for barna sine, kan det være vanskelig å bli enige om barneoppdragelsen. En god oppdragelse er viktig, blant annet fordi forskjellige oppdragelsesstiler kan påvirke barnas personlighet.
Når et par bestemmer seg for å få barn, kommer to verdener sammen og blir til en helt ny og annerledes verden. Foreldrenes forskjellige bagasje, meninger og synspunkter kan frontkollidere når småbarnslivet begynner. Dette kan gjøre det til en vanskelig utfordring å bli enige om barneoppdragelsen.
Når vi blir foreldre, begynner vi automatisk å tenke på hvordan vi ble oppdratt av våre egne foreldre. Enten intensjonen er å gjøre som foreldrene våre eller å unngå deres feil, spiller oppdragelsen fra vår egen barndom en viktig rolle. Vår frykt, ønsker og meninger kommer frem, og noen ganger stemmer de ikke overens med partneren vår.
Å stå sammen på felles grunn
Det er likevel veldig viktig for barn å se at foreldrene står på felles grunn, og at det i det minste hersker en tilsynelatende enighet mellom dem. Dette gir dem klare grenser og en trygghet når det gjelder hvilke retningslinjer de skal følge i livet.
Hvis barna opplever at foreldrene til stadighet er uenige, gir det dem blandede signaler. Dette gjør dem forvirret og gjør at de mangler et klart referansepunkt. Så skulle man være uenige, bør foreldre anstrenge seg for å gjøre gode miner til slett spill, møtes på midten og holde seg til det man har blitt enige om.
Uoverensstemmelse mellom foreldre og den resulterende følelsen av usikkerhet hos barna, vil utvilsomt føre til at de føler tristhet og ubehag.
Dessuten kan denne uoverensstemmelsen bli noe barna etter hvert utnytter seg av. Barna kan med andre ord bruke foreldrenes splittede meninger til å kun føye seg etter den av foreldrene de selv er mest enig med. Foreldre står sterkere når de står sammen.
Selv når foreldre er separert, er det helt klart best om de klarer å bli enige om barneoppdragelsen. Det er svært viktig at barn med separerte foreldre mottar de samme beskjedene i begge hjemmene sine.
Mangel på enighet om barneoppdragelsen
Det er to hovedsituasjoner som kan gjøre det vanskelig for foreldre om å bli enige når det gjelder barneoppdragelse.
1.Foreldrenes meninger om oppdragelse er vidt forskjellige
Dette er det mest åpenbare punktet. Foreldre kan ha forskjellig livserfaring som gir dem forskjellige meninger om hva som er best for barna. Begge foreldrene føler at de selv har rett og at det kun er deres meninger som er riktige. Dette skaper en infleksibilitet som hemmer dialogen og gjør det vanskelig å komme noen vei.
Det blir to steile fronter som ikke vil rikke seg og der ingen er åpne for å lytte til partneren sin. Hver av dem prøver å påtvinge sine egne meninger som eneste gode løsning, og hver minste ting kan føre til krangel.
Da må man ta et skritt tilbake, forsøk å lytte til hverandre , og vær åpen for å finne andre løsninger. Ellers vil barna bli forvirret og foreldrene kan få dårligere kontroll over dem.
2. Foreldrene er i teorien enige, men ikke i praksis
Selv om foreldre kommer til enighet gjennom dialog, kan problemer oppstå. De ser ut til å ha de samme synspunktene, og de er enige om hvilke regler og verdier de vil ha i hjemmet sitt.
Likevel, når dette skal utøves i praksis, viser det seg at den ene forelderen er mye mer ettergivende enn den andre. Plutselig virker det ikke som deres tanker og prinsipper om oppdragelse ikke er så viktige lenger. Den ene forelderen gjør til stadighet unntak for reglene og tar ikke oppdragelsen like alvorlig.
Ved å gjøre dette vil den ettergivende forelderen ødelegge alt arbeidet partneren har gjort med å holde seg til grensene de ble enige om. Dessuten vil de også indirekte fremstille den andre forelderen som et urokkelig, strengt troll.
Råd for å bli enige om barneoppdragelsen
- Dere er en ny familie. Det er bra å snakke om oppdragelsen dere selv fikk og bruke dette som et utgangspunkt i noen sammenhenger. Men ikke glem at dere nå har en helt ny familie, og det er ikke et must å gjøre alt likt som foreldrene deres. Måten dere selv ble oppdratt på er ikke den eneste gode løsningen, og ikke nødvendigvis den beste heller.
- Bli enige om å holde dere til og stå sammen om det dere blir enige om. Ikke la barna få inntrykk av at dere er uenige. Snakk om hvilke regler dere vil bruke på tomannshånd uten at barna er der. Vi anbefaler på det sterkeste å hverken si imot hverandre eller krangle foran barna. Hvis én av dere har en krangel med barna, bør ikke den andre ta barnas side men heller snakke om dette når dere er alene.
- Husk at dere er et team og at dere spiller på samme lag. Partneren din skal ikke være fienden din, men din allierte. Forsøk å finne gode løsninger sammen og unngå beskyldninger og maktkamper.
- Hold dere til reglene dere har satt. Ikke la partneren din være alene om å følge reglene. Om du bryter reglene som han eller hun har jobbet med å opprettholde, vil du ødelegge alt det gode arbeidet partneren din har gjort.
Det å oppdra et barn til å bli en god person krever en stor innsats, men du vil få utrolig mye igjen for det.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Sanfeliciano, A. (2019, agosto). Estilos de crianza: ¿cómo educamos a nuestros hijos? Recuperado de https://lamenteesmaravillosa.com/estilos-de-crianza-como-educamos-a-nuestros-hijos/
- Garduño, A. G., Luna, A. G. R., Silva, P. O., & Velásquez, L. E. T. (2007). La vida en pareja: un asunto a negociar. Enseñanza e investigación en Psicología, 12(2), 385-396.
