6-årskrisen: Hva innebærer den?

3 minutter

Har du hørt om 6-årskrisen? Vi snakker om en helt normal fase i utviklingen av barnets personlighet. I dag forteller vi deg hva du trenger å vite om den.

Skrevet og verifisert av psykologen Ana Couñago.

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

6-årskrisen er rett og slett en utviklingsfase der barn begynner å bygge en egen personlighet og identitet. I denne alderen gjennomgår barns hjerner store endringer som påvirker atferden de adopterer.

Hva mener vi med dette? Hva slags atferd er karakteristisk for 6-årskrisen? Hvordan kan vi best takle det?

Vi vil svare på disse spørsmålene i de følgende avsnittene. Hvis du har et barn som går inn i denne alderen, vil du sikkert være interessert i hva vi har å fortelle.

6-årskrisen hos barn

Hjernen til et barn vokser og modnes kontinuerlig. I en alder av 7 når den faktisk størrelsen til en voksens hjerne. En studie publisert i Centre Londres 94 påpeker dette.

I tillegg fullføres myeliniseringsprosessen når denne alderen kommer. Samtidig skjer viktige endringer på et fysisk, psykisk og sosialt nivå. Det vil si at ved 6 år blir de små eldre og begynner en intens og lang vei mot puberteten.

Derfor kan vi forvente visse endringer i våre barns oppførsel. Likevel er det ingenting å bekymre seg for. Husk at det er en normal del av barnets utvikling, kjent som 6-årskrisen.

Når de fyller 6 år, må barn oppleve verden på egenhånd. Som et resultat utvikler de en større grad av autonomi og uavhengighet. I tillegg begynner de å være klar over sitt eget selv, spesielt:

Det virkelige selvet: Dette er karakteristikkene man tillegger seg selv. Det er svaret på spørsmålet “Hvem er jeg?” eller “Hvordan er jeg?”
Det ideelle selvet: Dette refererer til karakteristikkene man ønsker å ha. Det er svaret på spørsmålet “Hvem vil jeg være?” eller “Hvordan tenkerer jeg jeg bør være?”

Dette får dem til å ønske å styrke sin egen personlighet og identitet for å skille seg fra andre mennesker. Det innebærer en veldig kompleks prosess med indre søking og refleksjon. Denne prosessen, kombinert med mangel på modenhet og impulskontroll, forårsaker at opprørsk og trossende atferd dukker opp hos barn.

Kjennetegn ved denne utviklingsfasen

Som vi allerede har sett, kan vi betrakte 6-årskrisen som en fase med personlig bekreftelse. I løpet av dette kompliserte stadiet er det vanlig å observere følgende atferd, som kan forekomme i større eller mindre grad hos barn:

Nektelse eller trass mot autoriteter (foreldre, lærere osv.).
Ulydighet mot reglene.
Dominante holdninger.
Plutselige endringer i humør, fra latter til gråt, og omvendt.
Påtvinging av ens vilje på andre.
Hyppig sinne og raserianfall.
Lunefull oppførsel.
Tegn på opprørskhet når ting ikke går som de vil.
Automatisk negativ respons på alt som er foreslått for dem.
Rastløs og til og med hyperaktiv oppførsel, i kontinuerlig bevegelse.

Det virker håpløst, ikke sant? Heldigvis dør alle disse upassende atferdene i de fleste tilfeller ut over tid. Snart blir de små modne og utvikler sine utøvende funksjoner fullt ut.

I tillegg kan du kontrollere og modifisere slike holdninger og atferd med implementeringen av en rekke oppdragelses- og pedagogiske retningslinjer.

Hvordan møte 6-årskrisen?

Har du et barn som er midt i 6-årskrisen eller nærmer seg den? Det første du bør vite er at du må bevæpne deg med tålmodighet – dette vil være en vanskelig fase for dere begge.

Her er noen anbefalinger for å møte denne barndomsfasen på en best mulig måte:

Lag en rekke regler som må følges hjemme, og prøv å forklare dem tydelig.
Unngå konstante og uforholdsmessige straffer, fordi disse gir lite eller ingenting. De vil bare gjøre både deg og barnet ditt mer sinte og miste kontrollen.
Forsterk barnets positive oppførsel på en positiv måte (med ros, gester, klemmer osv.).
Ikke gi oppmerksomhet til barnets raserianfall eller aggressiv oppførsel. Vent heller til de roer seg ned for å snakke med dem og hjelpe dem reflektere over sine handlinger.
Oppfordre barnet ditt til å drive med en idrett som lar dem forbrenne energien sin.
Del kvalitetstid med barnet ditt.

Og fremfor alt, husk: “Det finnes ikke vanskelige barn; det som er vanskelig er å være barn i en verden av slitne, travle mennesker uten tålmodighet og med dårlig tid.”