12 fødselsforberedende stimulerende øvelser
Selv om det virker rart, begynner barn å lære før de i det hele tatt er født, hvis de får god stimulering. I løpet av det tredje trimesteret, når babyens nervesystem har utviklet seg og er klart for å fungere, er det tid for at mødre utfører fødselsforberedende stimulerende øvelser.
Denne stimuleringen, i tillegg til å utvikle babyens fysiske og emosjonelle nivåer, hjelper den også med å utvikle et emosjonelt bånd med foreldrene. For at disse øvelsene skal virke, er det viktig at de blir utført hver dag.
Det er også viktig å ikke utmatte babyen med for mye. Disse fødselsforberedende stimulerende øvelsene vil eventuelt bli daglig rutine.
I denne artikkelen vil vi se hva disse stimuleringene består av, hva slags typer det er og noen øvelser å gjøre i løpet av tredje trimester. Er du klar? Fortsett lesingen.
Typer av fødselsforberedende stimulerende øvelser
Motorisk stimulering
Når moren utfører disse øvelsene, hjelper det med å utvikle babyens oppfatning av rom og bevegelse, takket være de forskjellige posisjonene til moren.
Visuell stimulering
Disse øvelsene stimulerer netthinnen med det målet om å venne babyen til lys. Det forbereder barnet for fødselsmiljøet og promoterer også hans nysgjerrighet og oppmerksomhet.
Sensorisk stimulering
Å ta på magen din gjennom dagen er en måte å fysisk strekke ut en hånd og kommunisere med barnet ditt. Du kan gjøre øvelser ved å bruke forskjellige måter å ta på magen din, som klapping, stryking, gni eller å stå i dusjen.
Auditorisk stimulering
En av de første sansene en baby utvikler er hørsel. Derfor er det høyst anbefalt å utføre øvelser som utvikler denne sansen: Høre på musikk, lage forskjellige lyder, snakke med babyen, osv.
Fødselsforberedende stimulerende øvelser
Gynge i en stol
Sitt i en gyngestol og sving forsiktig med en definert rytme.
Svøm i vannet
Dra til bassenget og flyt i vannet mens du forsiktig beveger deg uten å gå under.
Dans alene eller med partneren din
Ta deg tid hver dag til å danse. Noen ganger kan du gjøre myke bevegelser og glatte svinger, og andre ganger kan du danse med partneren din, og han kan ta på magen din slik at babyen kan føle Pappa. Du vil stimulere babyen din på motorisk og sensorisk nivå.
Bevege en lommelykt
Fokuser en lommelykt på magen og beveg deg så den lille kan følge lyset.
Dra nytte av fint vær
Når det er sol, dra nytte av det og sol deg i 5 minutter med magen din udekket. På denne måten vil det naturlige lyset nå barnet ditt.
Klapp magen din
Bruk håndflaten din til å forsiktig klappe magen din.
Masser med kremer
Dra nytte av din fuktighetsrutine for å stimulere barnet ditt. Lag sirkulere bevegelser på magen din for å massere inn kremen.
Ta på med fingertuppene dine
Gjør korte berøringer med tuppen på fingrene dine på forskjellige steder på magen din.
Lek med barnet ditt
Press forsiktig på det samme området der barnet ditt har sparket.
Lytt til musikk
Gjør det alltid i et passende volum. Dette vil lage en forbindelse mellom babyen og den ytre verden. Avhengig av typen musikk, tempoet og hurtigheten, kan babyen føle seg avslappet eller opphisset. Å høre på instrumental musikk er anbefalt.
Snakk med babyen din
Du og din partner bør kommunisere med babyen din som om han eller hun allerede er ute av livmoren. Snakk som om ditt barnet allerede var der med deg, og syng til ham eller henne. Faren kan også snakke til babyen, og dermed tillate ham eller henne å gjenkjenne stemmen og promotere båndet mellom forelder og barn.
Lytt til lyder utenfra
Disse lydene forbereder barnet for et liv etter fødselen. Disse lydene er fra ditt daglige liv eller livsstil, som når du lager mat, går en tur, hører bilder i gaten, osv. Dette vil gjøre at babyen din blir kjent med lydene som venter ham etter fødselen.
Studier har konkludert med at foreldre som er involvert i den fødselsforberedende stimuleringen av barnet deres har et mye sterkere og dypere bånd med barna sine. Så ta deg tiden du trenger til å stimulere og kommunisere med din lille under graviditeten. Det vil være verdt det.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Aguilar Cordero, M. J., Vieite Ravelo, M., Padilla López, C. A., Mur Villar, N., Rizo Baeza, M., & Gómez García, C. I. (2012). La estimulación prenatal: Resultados relevantes en el periparto. Nutrición Hospitalaria, 27(6), 2102-2108. Disponible en: https://scielo.isciii.es/scielo.php?pid=S0212-16112012000600041&script=sci_arttext&tlng=en
- Anta Sanz, A. (2021). El desarrollo musical en la etapa de 0 a 3 años. [Trabajo de Fin de Grado, Universidad de Valladolid] . Repositorio Institucional. Disponible en: https://uvadoc.uva.es/handle/10324/48948
- Cardenas Macedo, M. G. G., Sánchez Dávila, D. K., Bartra Reategui, D. A., Ampuero Fernández, D. E., Arévalo Fasanando, D. L., Delgado Bardales, D. J. M., & Valera Vega, D. O. (2022). Programa de estimulación prenatal: base para el desarrollo motor de los neonatos del hospital ESSALUD de Tarapoto. Ciencia Latina Revista Científica Multidisciplinar, 6(1), 2170-2200. Disponible en: https://ciencialatina.org/index.php/cienciala/article/view/1643
- d’Oliveira, Nora y Bove, María Isabel (2019) Hola bebé, desde el embarazo hasta el primer año de vida. Fondo de las Naciones Unidas para la Infancia, Unicef, Uruguay. Disponible en: https://www.unicef.org/uruguay/hola-bebe
- Llocclla, M. (2019). Conocimiento sobre la técnica motora y visual de la estimulación prenatal en las gestantes atendidas en el Hospital de Lircay, 2017. [Tesis de grado, Universidad Nacional de Huancavelica]. Disponible en: https://repositorio.unh.edu.pe/items/f366c118-1fd5-436c-8c53-dceebfc472d9/full
- Maldonado González, M. C., & Oliva Pozuelos, A. G. (2008). Estimulación prenatal dirigida a mujeres en el último trimestre de embarazo [Tesis de Grado, Universidad de San Carlos de Guatemala]. Repositorio del Sistema Bibliotecario de la Universidad San Carlos de Guatemala. Disponible en: http://www.repositorio.usac.edu.gt/14322/
- Paniagua, R. G., & Castañeda, A. Z. (2020). Desarrollo, elaboración y control de un preparado cosmético antiestrías. FarmaJournal, 5(2), 51-62. Disponible en: https://revistas.usal.es/cinco/index.php/2445-1355/article/view/23633/24369
- Romero Ibarra, O., & Olivo Solis, J. (2015). La actividad física y la estimulación prenatal en la etapa de gestación. CIENCIA UNEMI, 8(15), 60-68. Disponible en: https://ojs.unemi.edu.ec/index.php/cienciaunemi/article/view/200
- Vivas Polo, F. (2019). Intervención educativa prenatal. [Trabajo de Fin de Grado, Universidad de Salamanca] Repositorio Documental Gredos. Disponible en: https://gredos.usal.es/handle/10366/139633