Et lykkelig barn er viltert, rastløst og høylytt

Et lykkelig barn er viltert, rastløst og høylytt
María Alejandra Castro Arbeláez

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 20 april, 2018

Et lykkelig barn er viltert, rastløst og høylytt.  Hendene hans ivrer etter å ta på alt, og øynene lengter etter å utforske verdens forunderligheter.

Vi må tillate barna å utnytte barndommen til det fulle. Det er denne tiden som er den vakreste og mest magiske epoken i livet.

Overraskende nok har det den siste tiden skjedd en endring. Det virker som at samfunnet ikke forstår essensen av barndommen, og den verdien den representerer.

I dag finner man flere restauranter, barer og hoteller som tydelig indikerer “barn ingen adgang”. 

Når det kommer til service vet vi at enhver bedrift har rett til å tilby hva de selv ønsker. Spesielt hvis etterspørselen er der.

Faktisk var land som USA og Storbritannia de første som tilbød “barnefrie” områder på hoteller og restauranter. På denne måten kan kundene slippe å lide seg gjennom tårer, raseriutbrudd og barns lek.

Vi kan vel alle, mer eller mindre, forstå idéen. Det er derimot vanskeligere å respektere situasjoner der “voksenismen” plutselig gjør seg gjeldende, og samfunnet slutter å vise empati for barnas verden.

Vi ber deg reflektere over dette. 

Det uregjerlige barnet og den angivelig “dårlige” mammaen

Vi er sikre på at mer enn én mor har erfart følgende situasjon. Du er på et offentlig sted, og plutselig begynner barnet ditt å gråteMed ett er alles øyne rettet mot deg. Og det er irritasjon i luften, som om du som mor gjør noe feil.

Det er dette som i den siste tiden har blitt fordømt på sosiale medier. Vi kan for eksempel minnes to interessante historier som refererer til “barnefobi”.

Vanskelige og uforståelige situasjoner

Hun måtte fly til Vancouver med sitt 23 måneder gamle barn. I tillegg var hun gravid i 7. måned.

  • Flyet hadde ennå ikke tatt av i det barnet hennes brøyt sammen i tårer. De andre passasjerene begynte å stirre på henne og mumlet. Det tok ikke lang tid før man kunne høre de vanlige kommentarene: “Disse mødrene vet ikke hvordan de skal ta vare på barna sine”.
  • Straks etter kom en av flyvertinnene bort til henne, og ba henne roe ned barnet sitt. Hvis ikke kunne de bli kastet ut av flyet, siden dette var forstyrrende for de andre passasjerene.
  • Sarah Blackwood ble sjokkert av denne vanlige reaksjonen, og over den manglende forståelsen for hvordan det er å være et barn. Det tok mindre enn ti minutter å roe ned sønnen, og han forble rolig helt til de hadde landet. Likevel, disse ti små minuttene var nok til å irritere et helt fly.
barn flyr med balllonger
  • Det samme skjedde med en annen ung dame. Hun publiserte historien sin på portalen “Love What Matters”. Hun skulle også fly, og midt under flyreisen startet babyen hennes å gråte. Kritikk, bebreidelser og kommentarene haglet ombord på flyet.
  • Den unge moren ble fylt med engstelse, noe som forverret situasjonen, da en “godhjertet sjel” dukket opp. En eldre mann kom til henne og med en rolig stemme sa han de magiske ordene: “Ikke bekymre deg! Du er en god mamma”.

Så begynte han å avlede babyen. Han snakket med henne, og viste henne bilder på nettbrettet sitt. I det minste fantes det en person som forstod hva barndom dreier seg om, hva et barn trenger og viktigheten av kjærlighet, tålmodighet og nærhet.

Barnefobi versus familievennlig

Et rebelsk barn som utforsker, observerer, er begeistret, som noen ganger ler og noen ganger gråter er alt i alt et lykkelig barn som oppdager verden.

Alle disse ukomfortable situasjonene nevnt ovenfor inviterer oss nesten til å konkludere med at det er mange mennesker som har helt feil oppfatning av hva det vil si å være foreldre.

Barn trenger å samhandle med oss

  • Hvis et barn gråter, er det fordi det trenger noe fra moren sin. For eksempel vil barn som er oppvokst på barnehjem slutte å gråte. Grunnen til det er at de har forstått at de ikke alltid vil bli tatt hånd om.
  • Et ustyrlig og rastløs barn er ikke et resultat av ettergivende og lettsindige foreldre. Et hvert individ er unikt, og har sin egen personlighet.

En gutt eller jente er ikke en voksen i miniatyr. De trenger å samhandle med oss, og med omgivelsene rundt seg.

Senere vil de ha tid til å være i ro, og å bli voksne. Men det er helt nødvendig å respektere den fantastiske perioden: barndommen.

De “familievennlige” stedene

I takt med den voksende trenden av “barn ingen adgang”, har familier, nesten helt uten å vite hvorfor, blitt utestengt fra enkelte lokaler.

  • I dag finner vi morsomme tilbud under mottoet “familievennlig”. Det være seg om vi skal spise lunsj, tilbringe ferien med barna på hotell, eller på andre steder med fokus på barn.
  • De virkelige kunden er barna, og overalt gjenspeiles en profesjonalitet og forståelse for barn.
  • Alle områder er tilpasset barn. Det er barnestoler, fargede glass, stellebord, stimulerende leker… Stillhet er forbudt, og barn skal, til enhver tid, kunne være seg selv.

Fordi det å vokse opp i glede, lykke og respekt er fantastisk og noe vi alle burde oppmuntre til. 


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Corkille Briggs, D. (1994). El niño feliz. Su clave psicológica, 25.
  • Biddulph, S. (1996). El secreto del niño feliz: una guía imprescindible para padres y educadores. Edaf.
  • Hogg, T. (2005). El secreto de educar niños felices y seguros. Editorial Norma.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.