Viktigheten av språket vi bruker sammen med familien vår
Språket vi bruker sammen med familien vår er ekstremt viktig. Måten vi kommuniserer med barna våre og våre nærmeste er en del av det som utgjør vårt hjem.
Denne typen språk har stor betydning i hverdagen til alle familiemedlemmene våre. Og i stor grad avgjør det hvilken type relasjoner vi har både i dag og i fremtiden.
Hvorfor er språket vi bruker sammen med familien vår så viktig?
Hvis foreldre kaller barna “dumme”, “sutrete”, “klønete” osv., er dette en form for mishandling. Enten et barn har gjort en feil eller ikke, er det å være nedsettende på denne måten fullstendig upassende. Dessuten gjør de ingenting for å hjelpe barnet – faktisk gjør det det motsatte.
Det samme skjer i kommunikasjonen vi har med partneren vår. Det å kritisere partneren vår kontinuerlig foran barna våre er usunt for familiene våre. Dette gjelder selv om begge parter ler .
Mellommenneskelige forhold blir anspente når vi bruker negative fornærmelser som “dum”, “dust”, “idiot”, “lat” og lignende. Dette stemmer uansett hvilken tone eller intensjon du har.
Og selv om det kan virke som noe som er uten betydning, har det faktisk en stor innvirkning på den emosjonelle helsen til hele familien.
“I våre hjem er språket vi bruker ofte ikke det mest respektfulle, og det er heller ikke det mest kjærlige”
Kvalitetsspråk innenfor familiens sfære
La oss stoppe opp et øyeblikk og tenke. Trenger vi virkelig å kritisere barna våre hver gang vi snakker med dem? Hva hjelper det å kalle dem ting, gjøre narr av dem eller på annen måte fornedre dem? Alt vi gjør er å forårsake skade og skam. Å være nedverdigende er ikke den rette måten å utdanne noen.
Verbal straff bidrar ikke til å virkelig forbedre livene våre. Tvert imot, det inspirerer bare til frykt, drukner våre kjære i utrygghet og skaper en sprekk i relasjonene fra ung alder. Selv om dette ikke merkes ved første blikk, forekommer det fortsatt.
Språket vi bruker sammen med familien vår, bør ikke inkludere fornærmelser – ikke engang som spøk. Våre ord og holdninger skal være basert på kjærlighet, bygge hverandre opp og hjelpe hverandre med å nå sitt fulle potensial.
Ingen blir født med å vite alt, og vi trenger alle kjærlighet. Dette gjelder spesielt når vi får veiledning eller korreksjon i noe som er vanskelig for oss.
“Vi må være forsiktige med språket vi bruker med familien. Det har stor innflytelse på relasjonene våre, og avgjør i stor grad hvordan morgendagen blir.”
Sarkasme og ord med doble betydninger som “lille djevel” eller “lille rakkerunge” har en implisitt negativ betydning. Ubevisst får barn et blandet budskap. På den ene siden kritiserer foreldre barna sine, men samtidig ser det ut til at de ønsker å gjøre det bedårende.
Pejorativt språk gjør ikke annet enn å skade
Vi skal aldri tillate at nedturer blir en livsstil eller definere måten vi oppdrar barna våre på.
Selvfølgelig er intet menneske perfekt, og det kan ofte være vanskelig å håndtere følelsene våre i visse sammenhenger. Imidlertid kan vi alle forbedre oss. Med andre ord, vi er alle i stand til å forbedre oss til beste for andre.
Nedsettende eller pejorativt språk kan gjøre ubehagelige situasjoner enda verre. I stedet for å hjelpe, gjør det bare mer skade. Det fremmer fornærmelse, fordommer, diskriminering, rivalisering, konflikt og generell slitasje.
Hvis barn tar opp ordforråd basert på denne typen språk, vil de få problemer med dem rundt seg. De vil samhandle på en upassende måte, noe som gjør det vanskelig for dem å få venner og komme overens med andre.
I dette tilfellet er det viktig å vite hvordan du kan rette det så snart som mulig og gi et godt eksempel. Det er ingen vits i å skjelle ut barn for å bruke et dårlig ord eller uttrykk hvis vi selv bruker dem i deres nærvær. Vi må være aktsomme våre egne handlinger.
Tips for god språkbruk med familien
For det første bør du unngå å misbruke språk i familiekretsen. Hold deg unna fornærmelser, trusler og andre former for verbal straff eller mishandling.
Men hvis bruken av dårlig språk allerede har skjedd, er det fortsatt håp. Bruk følgende strategier og vedlikehold dem over tid.
Hvis du synes de er vanskelige eller ikke får resultater, anbefaler vi selvfølgelig at du konsulterer en familiepsykolog eller rådgiver.
Begge fagfolkene har kunnskapen til å veilede deg bedre i prosessen og gi nyttige verktøy. Med deres hjelp vil du kunne nå ønsket mål.
Følgende trinn er nødvendige for å bruke språket riktig i familien:
- Eliminer alle nedsettelser umiddelbart. Dette inkluderer med partneren din, barna dine og alle andre. Hver gang du føler impulsen til å si noe negativt, bør du stoppe med en gang. Tenk på konsekvensene ordene dine ville ha for familien din.
- Lær å rekke pusten dypt før du snakker. Dette kan høres ut som en klisjé, men det er virkelig et kraftig verktøy hvis du lærer å bruke det i dine daglige møter.
- Gjør et poeng av å erstatte negative uttrykk med kjærlighet. Du trenger ikke å være søtladen, men det er viktig å bli vant til å uttrykke positive følelser og emosjoner. Dette kommer hele familien til gode, inkludert deg selv.
- Husk at hvis vi praktiserer slemt eller negativt språk med familiene våre, vil barna våre ha et negativt syn på oss som foreldre. På en eller annen måte vil dette føre til en avstand mellom deg og dine kjære.
- Vit hvordan du gjenkjenner dine egne feil og svakheter. Ta ansvar for handlingene dine og be om tilgivelse. Gjør disse tingene så ofte som nødvendig for å skape et mer sunt miljø i hjemmet ditt. Eksemplet ditt vil garantert ha en positiv effekt på partneren din og barna.
Husk at det er veldig viktig å bruke positivt språk i hjemmet. Ikke bare vil du gi et positivt eksempel når det gjelder mellommenneskelige forhold, men du vil også bidra til familiens velvære.
Fra tidlig alder lar du barna vokse og utvikle seg på en lykkelig og sunn måte.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bojorge-Martínez, A. E. (2016). Los patrones de comunicación familiar y su impacto en la promoción de la dieta correcta y la activación física en la adolescencia. Tesis de Maestría, Maestría en Comunicación de la Ciencia y la Cultura. Tlaquepaque, Jalisco: ITESO.
- Koerner, A., & Fitzpatrick, M.A. (2002). Toward a Theory of Family Communication. Communication Theory, 12, 70 – 91.
- Tapia, M. (2008). La Comunicación Familiar: Definición, Teorías y Esquemas. Facultad de Filosofía y Letras. Universidad de Navarra. Pamplona: España
- Suarez, O., & Moreno, J. (2002). La familia como eje fundamental en la formación de valores en el niño. Carabobo: Universidad de Carabobo.