Utslitt og utmattet, men lykkelig
Utslitt, trøtt, og utmattet: dette er hvordan fedre og mødre føler det når de omsider får barna til sengs. Når barna faller inn i en fredfull søvn, det er da utslittheten plutselig blir til lykke.
Trøttheten man opplever med den daglige oppdragelse av barn er annerledes. Selv om hvert eneste fiber av kroppen vår virker å være på feil plass, så er det noe som kommer sammen inni oss. Det styrker oss og gir oss så mye mer liv enn vi hadde.
Den følelsen kalles trivsel. Det handler om å bli klar over at vår lykke betyr å dele og å skape. Det er å vite at barna våre har det godt og at de holder på å vokse opp sunne og glade takket være oss.
På tross av dette, må vi være klar over at familielivet ikke alltid kommer til å være sånn. Det er viktig å vite at når barn modnes, vil også oppførselen deres gjøre det. Og med det, så må de akseptere en rekke med forpliktelser og utfordringer.
Å være forelder og å oppdra et barn involverer et eget språk, og vi slutter aldri å lære nye uttrykk. Iblant forteller vi oss selv at vi ikke kommer til å klare å gjøre alt og at vi ikke klarer å komme oss til slutten av dagen, men det gjør vi.
Nesten uten å innse det, reiser vi oss opp som eksperter, som kjemper som kan se forbi det vanskelige. Vi forutser risiko, og med intuisjon forstår vi behov. Å være forelder er ikke alltid magisk, men det er vidunderlig.
Hjernen vår er mer sliten enn kroppen
På slutten av dagen er vi voldsomt utslitte. Armene, beina, og hodet vårt gjør vondt. Vi har kramper og må sove for å komme oss. Men, merkelig som det er, er det faktisk hjernen vår som produserer mye av denne slitsomheten.
Stress fra hyperårvåkenhet
Iblant er psykisk press mer slitsomt enn fysisk anstrengelse. Eksperter kaller dette for hyperårvåkenhetsstress, som minner mye om det soldater opplever i krig.
Både faren og moren har en rekke forpliktelser til barnet sitt. De må være oppmerksomme på alle omstendigheter og være tilstede for enhver uenighet.
Det kan komme til et punkt hvor det blir giftig. Livene våre kan endre seg så drastisk at vi slutter å bry oss om oss selv. Vår prioritet er det sårbare vesenet som vi må beskytte og elske.
Frykten for at noe ille muligens kan skje til ham kan iblant produsere ytterligere frykt og fortvilelse, og det kaleidoskopet med følelser ender opp med å produsere enormt med angst og utmattelse.
Sammen er vi utslitt men utrolig lykkelige
Det er mulig at begge foreldrene jobber utenfor hjemmet. Eller kanskje har de blitt enige om at en av dem skal være hjemmeværende en stund for å oppdra barna. Uansett hvilken anordning man har, så må en ting være klart: et barns utdannelse og oppdragelse er ikke jobben til kun én person.
Å tilbringe tid med barna dine er det viktigste du kommer til å gjøre i livet ditt.
– Anthony Douglas Williams –
Barn har ikke kun én rollemodell. Det er ingenting så vidunderlig som å føle at man tar del i hvert stadie, og bidrar til alle mulig oppgaver.
Å si god natt til barnet ditt er prikken over i’en hver dag, et magisk øyeblikk i hverdagen. Den følelsesmessige koblingen med barn blir ikke glemt, og den bygger minner og positive følelser.
Endelig alene, endelig et øyeblikk mellom oss
Når vi blir foreldre for første gang, mister man gjerne litt nærhet. Kjærligheten er der fremdeles, men iblant så er det noen mangler i forholdet og det må bli gitt nytt liv.
Øyeblikket når barna endelig sovner er nesten som en date. Men, faktum er at det å være utslitt kan ta noe av magien ut av det. Det er mørke ringer under øynene, uflidd hår, gamle pysjer, og leker strødd på gulvet.
Men fortsatt så føler vi lykke. Det er trivselen som kommer fra den gode jobben som blir gjort av to partnere.
Det er da vi faller dypt inn i de lange samtalene, hvor vi snakker om alt og ingenting, hvor vi drømmer om fremtiden, hvor vi holder hender og sovner … men selvfølgelig er vi alltid klar over om barna våre trenger oss.