Ulike typer samværsavtaler for separerte foreldre

Når foreldrene bestemmer seg for å skille seg, blir begge parter bekymret for hvor mye tid de vil bruke sammen med sine barn. Dette problemet kan øke manges tvil, og derfor ønsker vi å gå over de forskjellige typer samværsavtaler for separerte foreldre.

I den følgende artikkelen vil vi gå igjennom de forskjellige typer samværsavtaler for separerte foreldre.

Når foreldrene blir separert eller skiller seg, har dette en uunngåelig innvirkning på barna deres. For at denne separasjonen skal ha så lite transcendens som mulig, etablerer samværsavtaler den tiden barna bruker med hver foreldre.

Når man går gjennom en skilsmisse, må foreldrene tenke på hvor mye tid de vil kunne bruke med barna sine. Å måtte inngå en samværsavtaler kan virke som en virkelig motløs oppgave.

Det er imidlertid viktig for foreldrene å føle seg komfortabel med detaljene. Dette inkluderer forståelse av ulike former for avtaler for separerte foreldre, hva de definerer, og hva som bestemmer dem.

Nedenfor forteller vi alt du trenger å vite.

Hva er de forskjellige typer samværsavtaler for separerte foreldre?

1. Full foreldrerett

Den første typen samværsavtale som eksisterer blant separerte foreldre, er full foreldrerett. I dette tilfellet skjer det at bare en forelder har rett til å bo sammen med og være ansvarlig for barna. Full foreldrerett er veldig uvanlig.

Faktisk skjer denne typen avtale bare når en av foreldrene ikke klarer å ta ansvar for sine barn. Det er også tilfellet når foreldrene har presentert upassende oppførsel.

Imidlertid har den samme forelderen ofte samværsrett. Hvis en dommer vurderer at det kan være noen risiko for barnet, kan disse besøkene kreve tilsyn.

2. Delt samvær

Denne andre, delt samvær, refererer til både fysisk og juridisk samvær. For at foreldrene skal få delt samvær, må de begge være enige om at de vil dele tiden de skal bruke med barnet sitt.

Flere faktorer må eksistere for at avtalen skal være levedyktig. Foreldrene må for eksempel leve relativt nær hverandre og være tilgjengelige for å ta vare på barna sine.

På samme tid, i tilfelle av felles avtale, har foreldre like rettigheter i forhold til barna sine. Det betyr at begge parter har samme myndighet når det gjelder avgjørelser som har å gjøre med utdanning, barnehage osv.

Samtidig deler de ansvar på samme måte og tilbringer like store mengder tid med barna sine.

Loven har ikke presise retningslinjer så langt som foreldre distribuerer disse tider. De kan være ukentlig, månedlig, årlig, etc. Man har imidlertid rett til en minimumstid på et bestemt antall uker i året om man ikke kommer til en enighet. Eller foreldre kan opprette bestemte dager i uken som barn vil tilbringe sammen med hver foreldre.

3. Fordelt samvær

Den siste typen samværsavtale for separerte foreldre som vi vil presentere i dag, er fordelt samvær. Denne typen samværsavtale kan forekomme i tilfeller hvor foreldrene har mer enn ett barn.

Her kan foreldre være enige om at et av barna skal bo hos moren og det andre hos faren.

Denne typen avtale er svært uvanlig. Men familiens enhet og ønsket om å være til nytte for barna deres, kan drive noen foreldre til å gjennomføre denne uvanlige typen samværsavtale.

Hva er de avgjørende faktorene i samværsavtaler?

Uten tvil er interessen for barnets beste den viktigste faktoren når det gjelder samværsavtaler. For å vite hva som er best for et barn, tar dommerne hensyn til flere variabler. Disse variablene omfatter følgende:

• Barnas alder.
• Barnas behov.
• De økonomiske mulighetene for hver forelder for å kunne møte sine barns behov.
• Forholdet mellom barna og hver av foreldrene og andre familiemedlemmer.
• Opprettholde stabilitet i barnas liv.

• Den fysiske og psykiske helsen til både foreldre og barn.
• Tiden som hver forelder har tilgjengelig for å bruke med barna.
• Livsstilene til hver forelder: Dommerne vil vurdere hvilken innvirkning en forelders livsstil kan ha på barna.
• Situasjonen blant søsken.

Som konklusjon bør du ta i betraktning at foreldrene i de fleste tilfeller er i stand til å komme til en samværsavtale for separerte foreldre uten en dommers inngripen. Men hvis foreldrene ikke er enige, må en dommer bestemme hva som er best for barna deres.

Samtidig kan en mekler eller familieadvokat også hjelpe foreldre og barn å få det til den beste mulige løsningen.