Tanncyster hos barn: Hvordan behandle dem
Infeksjoner i tannstykker som ikke behandles i tide, kan gi opphav til dannelse av tanncyster hos barn. Selv om dette er en godartet sykdom, bekymrer dens tilstedeværelse i munnen til barn vanligvis foreldre.
Denne komplikasjonen kan vise seg som en klump i tannkjøttet, som gir betennelse i området og smerte, men andre ganger kan det gå ubemerket hen og bare en tannlege kan oppdage det under kontroller.
Tanncyster hos barn bør ikke overses, da de kan føre til andre helseproblemer. I denne artikkelen vil vi fortelle deg alt du trenger å vite om dem, slik at du vet hvordan du skal handle.
Hva er tanncyster hos barn?
En tanncyste er en lesjon som utvikler seg inne i beinet. Formen er som en lukket lomme med sin egen membran, som omgir en samling (av væske, celler eller luft) og som utvikler seg unormalt.
Veggene i cysten er dannet av celler, som deler seg, vokser og øker volumet av rommet. De ødelegger gradvis nærområdet til beinet i området der de befinner seg, og hvis de ikke behandles i tide, kan de kompromittere beinhelsen. I tillegg blir væsken i disse lesjonene ofte infisert av bakterier i munnen og utgjør en faktor for en dyp infeksjon.
Generelt anses tanncyster hos barn som en ikke-tumorøs og godartet lesjon, men i noen situasjoner kan det gi opphav til ondartede prosesser som utvikler seg deretter.
Symptomer på tanncyster hos barn
Veksten av en tanncyste i munnen til barn er vanligvis langsom og ofte asymptomatisk. Symptomene oppstår når væsken i denne lesjonen blir infisert eller når cysten når en betydelig størrelse for å deformere det omkringliggende benet.
Her er noen av manifestasjonene av tanncyster hos barn når de er symptomatiske:
- Smerter i tannkjøttet
- Hevelse eller en klump i området av cysten
- Fistler som drenerer væske gjennom tannkjøttet (til innsiden av munnen eller til utsiden)
- Mobilitet og forskyvning av tenner nær lesjonen
- Resorpsjon av røttene til tennene nær cysten (dette ses på røntgenbilder)
- Parestesier (prikking) eller endringer i følsomheten til leppene, munnen eller ansiktet på grunn av kompresjon av lokale nervestrukturer
Årsakene til tanncyster
Tanncyster hos barn anses å være av dental opprinnelse og kalles derfor odontogene cyster. Epitelcellene som dekker dem kommer fra embryonalperioden og er fanget inne i beinet. De utvikler seg spontant eller etter en infeksjon i nærliggende tenner.
Den radikulære tanncysten er av inflammatorisk opprinnelse og er den hyppigste typen hos barn. Den er plassert på tuppen av roten til en infisert tann, for eksempel dype hull eller skader som resulterte i pulpas død.
Den døde og infiserte massen forårsaker opphopning av puss og betennelse i tannroten. Med dette aktiveres restene av embryonale celler og det utvikles et hull med puss inne i kjevebenet. Dette er rotcysten.
Utviklingscyster kan også dannes hos barn, hvis opprinnelse ikke er assosiert med inflammatorisk stimuli. Det vanligste eksemplet er dentigerøs cyste. Dette hulrommet dannes rundt tenner som ennå ikke har brutt ut og er vanlig i områdene av visdomstennene eller hjørnetennene i ungdomsårene. Imidlertid kan de påvirke alle tennene.
Behandling av tanncyster hos barn
Det første trinnet i riktig behandling av tanncyster hos barn er å få en nøyaktig diagnose. Og for dette er regelmessige tannlegebesøk avgjørende.
I noen tilfeller kan tanncysten forårsake symptomer som får foreldre til å søke etter en hasteløsning, men andre ganger blir disse lesjonene oppdaget som kliniske eller radiografiske funn på rutinemessige tannundersøkelser.
Når det er mistanke om en cyste, vil tannlegen ta røntgenbilder av munnen for å bestemme den nøyaktige plasseringen, størrelsen, tilstanden til tannen som forårsaker cysten, og nærliggende strukturer som er involvert. Noen ganger kan andre komplementære tester også bli bedt om, for eksempel punktering eller aspirasjon av cysten for å studere arten av cellene under mikroskopet.
Når det gjelder behandling, er det noen ganger mulig å prøve konservativ behandling for å unngå uttrekking av det problematiske tannelementet. For dette blir først tannen endodontisk behandlet og deretter iverksettes antibiotikabehandling for å kurere infeksjonen.
Deretter kontrolleres utviklingen av det kliniske bildet gjennom røntgenstråler, og hvis lesjonen vedvarer, utføres en liten operasjon for å fjerne cysten permanent.
I spesielle tilfeller krever omfanget av prosessen eller skaden på tannelementet at den aktuelle tannen og cysten trekkes ut sammen. Denne operasjonen tillater fjerning av alt smittsomt vev som kan være plassert inne i beinet. Hvis beinskaden har blitt svært betydelig, kan det være nødvendig å gjennomføre behandlinger for å regenerere dette vevet.
Når cysten er fjernet, er det viktig å analysere innholdet under mikroskopet for å evaluere typen lesjon i detalj. Og i den postoperative perioden er det avgjørende å følge en antibiotikakur for å beskytte såret mot mulige opportunistiske infeksjoner fra bakterier i munnen.
Forebygging av tanncyster hos barn
Den hyppigste årsaken til forekomsten av tanncyster hos barn er infeksjon i pulpa. Derfor er den beste måten å forhindre forekomsten til disse lesjonene på å unngå sykdommer som forårsaker nervens død, for eksempel hull i tennene.
Med riktig tannhygiene, et sunt kosthold og regelmessige besøk til pediatrisk tannlege, er det mulig å opprettholde munnhelsen til barn. Og hvis tannlegen oppdager at noe er galt, kan tidlig behandling utføres for å unngå utvikling av mer kompliserte konsekvenser, som for eksempel forekomsten til cyster.
Hvis barnet ditt har smerter eller hevelse i munnen, bør du umiddelbart dra til tannlegen. Som vi nevnte, vokser disse typer lesjoner og sprer seg over tid. Og i disse tilfellene blir behandlingene som kreves mer invasive og ubehagelige.
Med riktig tannpleie og kontroll kan du unngå tanncyster hos barnet ditt. Og hvis de dukker opp, bør de behandles og stoppes så snart de oppdages.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Álvarez, J. D. P. (2014). Quiste radicular de origen odontogénico. Revista Nacional de Odontología, 10(19), 91-100.
- Pulido Valladares, Y., Torres Rodríguez, L. E., & Gounelas Amat, S. (2019). Quiste dentígero en la atención pediátrica multidisciplinaria. Revista de Ciencias Médicas de Pinar del Río, 23(3), 473-479.
- Pina Godoy, G., Dantas da Silveira, É. J., Gordón-Núñez, M. A., Guedes Queiroz, L. M., & Medeiros Dantas Gomes, D. (2007). Quistes de los maxilares en niños: un análisis clínico. Acta Odontológica Venezolana, 45(4), 546-549.
- Verbel Bohórquez, J., Ramos Manotas, J., & Díaz Caballero, A. (2015). Radiografía periapical como herramienta en el diagnóstico y tratamiento de quiste periapical. Avances en Odontoestomatología, 31(1), 25-29.
- de la Rosa Ricardo, L., Rodríguez, K. L. P., & Simeón-Pérez, R. E. (2021). Alternativa de tratamiento endodóntico ante procesos periapicales. Reporte de caso. 16 de Abril, 60(279), 1-5.
- Arredondo, D. O. D., Cedeño, J. M. O., Torres, I. L., & Hinojosa, H. C. (2018). Manejo multidisciplinario de quiste periapical. Reporte de caso. Revista Mexicana de Estomatología, 5(2), 14-17.
- Rodríguez Castellanos, A., Barrera Garcell, M., & Rodríguez Rey, H. M. (2021). Tratamiento multidisciplinario en un niño afectado por un quiste dentígero. Medisan, 25(4), 924-933.
- Pérez López, G., Soto Fernández, Á., Jequin Savariego, E., López Hernández, A., & Villalonga Pérez, G. (2003). Quiste odontógeno: Presentación de caso. Revista Cubana de Estomatología, 40(3), 0-0.
