Sutring hos barn: Ekte eller manipulasjon?
Sutring fremkommer som en måte for barn å kanalisere frustrasjon når de mangler evnen til å løse et problem. Sutring hos barn blir ofte brukt som uttrykk i situasjoner ved avvik og trass.
Men det er viktig å huske at sutring også kan bli et verktøy barn bruker for å manipulere foreldrene sine.
Når sutringen begynner, er det viktig å korrigere atferden umiddelbart. Et “sutrete” barn har større sjanse for å ty til offerrollen som voksen – altså en person som er overbevist om at ingenting går deres vei. Som et resultat vil de ha problemer med å løse egne problemer.
Sutring hos barn blir mer vanlig oppførsel etter 5-årsalderen. Fra da av vil barnet alltid prøve å bruke det som et verktøy for å unngå ansvarsområder. I løpet av denne fasen er det viktigste hvordan foreldre takler den lilles sutring.
Berettiget sutring hos barn
Det er vanskelig for barn å uttrykke følelsene sine. Dette er grunnet deres mangel på modenhet og kommunikasjonsverktøy. Derfor sutrer de ofte for å la deg vite hva de føler.
Berettiget sutring eller klaging refererer til når de har grunnlag for å gjøre det. For eksempel når sutringen er grunnet fysisk ubehag eller misnøye forårsaket av mobbing eller andre gyldige grunner.
Når barn klager, hjelper det dem med å bruke trassen sin i situasjonen. Foreldre kan bruke det som en mektig ressurs for å vite hva barna føler om en viss situasjon. Berettiget sutring kan gi rom for samtale mellom foreldre og barn.
Sutring som en form for manipulasjon
I de fleste tilfeller sutrer barn for å nå et mål. Konstant sutring etterfulgt av raserianfall og skrik kan være deres måte å overtale foreldrene til å få det de vil ha.
Når de sutrer under disse omstendighetene, er det en ressurs de bruker for å manipulere foreldrene som prøver å unngå en konflikt for enhver pris.
Når barn sutrer, er det vanligvis deres måte å takle endringer og for å måle påvirkningskraften sin. Å opplyse barna dine om gode manerer kan forebygge sutring fra å bli en vane de kan overføre til voksenlivet.
“Sutring er barnets måte å uttrykke uenighet i visse situasjoner. Men husk at sutring også kan bli brukt for å manipulere foreldrene.”
Hvordan takle overdreven sutring hos barn?
En effektiv måte å kontrollere barnets sutring på, er ved å finne ut av opprinnelsen. Når det ikke finnes grunnlag for sutringen, er det best å holde seg rolig. Selv om det ikke finnes en magisk trylleformel for å bli kvitt sutring, kan de følgende forslagene være hjelpsomme:
- Svar barnet ditt én gang. Når sutring blir brukt som et verktøy for å manipulere foreldre, kan barna sutre gjentatte ganger. Den første klagen er vanligvis den som er forårsaket av ekte ubehag.
- Se etter opprinnelsen. Hvorfor sutrer barnet ditt? Har han eller hun virkelige årsaker til å gjøre det? Disse spørsmålene kan hjelpe deg å se sutringen gjennom et objektivt filter.
- Ikke gi etter for barnets manipulasjon. Når barnet ditt prøver å manipulere deg, må du ikke gi etter for kravene. Dersom barnet innser at du gir etter om de sutrer nok, vil sutringen bli mer intens.
- Ignorer raserianfall. Dersom barnets sutring blir etterfulgt av raserianfall, er det best å unngå å reagere overhodet. Vent på at barnet har roet seg ned før du korrigerer oppførselen.
Effektene av sutring
Noen spesialister hevder at sutring kan ha negative effekter på hjernen. Å bli eksponert for sutring konstant kan bremse hjernens funksjon. Bare 30 minutter med sutring er nok til å redusere hjernefunksjonen.
Sutring kan også føre til depresjon ettersom det fremmer negative konsekvenser som dårlig selvtillit, usikkerhet og manglende evne til å overkomme utfordringer. Det er derfor mennesker som klager konstant i noen kulturer blir sett på som giftige mennesker.
Sutring kan forstyrre barnets personlige og profesjonelle utvikling.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Villanueva, L., Prado-Gascó, V., González-Barrón, R., & Montoya, I. (2014). Conciencia emocional, estados de ánimo e indicadores de ajuste individual y social en niños de 8-12 años. Anales de Psicología/Annals of Psychology, 30(2), 772-780. https://revistas.um.es/analesps/article/view/analesps.30.2.159261
- Folgado, A. M., & Rodríguez, E. M. L. La influencia de la inteligencia emocional (IE) en la ansiedad, la depresión y las quejas somáticas en niños de educación infantil en situaciones de vulne-rabilidad. El efecto modulador del sexo. https://zaguan.unizar.es/record/77558/files/TAZ-TFG-2018-4750.pdf?version=1
- Pernasa, P. D., & de Lunab, C. B. (2005). Las rabietas en la infancia: qué son y cómo aconsejar a los padres. Revista Pediatría de Atención Primaria, 7(25). https://archivos.pap.es/files/1116-410-pdf/423.pdf