Strategier for selvsikker konflikthåndtering
Å håndtere konflikter både selvsikkert og konstruktivt er den mest passende, modne måten å handle på. Dette er imidlertid ikke en enkel oppgave. Generelt sett, når man møter en konflikt, har de fleste en tendens til å reagere på to måter: Enten ved å undertrykke følelser eller ved å handle aggressivt og irritert. Ingen av disse responsene er produktive. Som et resultat bør vi finne strategier for våre barn og tenåringer for å lære seg selvsikker konflikthåndtering.
Selvsikker konflikthåndtering
Konflikter i form av uenighet, kamper og krangler er vanlige med barn, tenåringer og voksne. Disse situasjonene er en uunngåelig del av veksten og utviklingen av mennesker.
Imidlertid trenger ikke konflikter å være en dårlig ting. Når de rettes riktig, kan de faktisk bli en produktiv læringsopplevelse.
Problemet er at barn og tenåringer ofte ikke har de nødvendige verktøyene for å håndtere konflikter rolig og objektivt. Derfor er det viktig at vi lærer barna våre å møte konflikter med selvsikkerhet, både på skoler og i familier.
Det første trinnet for å oppnå en enighet er å innta en fleksibel, samarbeidende holdning. Deretter må begge parter finne et felles mål for å skape en tilfredsstillende løsning.
Som et resultat må barn kunne visse kommunikasjonsferdigheter, for eksempel aktiv lytting, empati og selvsikkerhet. Imidlertid vet vi alle at følelser og emosjoner spiller en veldig viktig rolle i konfliktløsning. Dette er grunnen til at vi må lære barn fra ung alder å gjenkjenne, verbalisere og håndtere følelsene sine.
“Konflikter skjer fordi vi har forskjellig tro i toppen, mens vi alle deler den grunnleggende troen i bunn.”
– Eduard Punset –
Strategier for selvsikker konflikthåndtering
Videre skal vi foreslå flere strategier som hjelper til med å undervise selvsikker konflikthåndtering, både på skolen og hjemme, som fungerer for barn og tenåringer.
Aktive lytteøkter
Partene som er involvert i konflikten møtes i et stille rom på en avslappet tid på dagen når ingen har det travelt. Deretter vil partene ha 3 perioder på fem minutter hver for å diskutere sin versjon av problemet. De må imidlertid respektere følgende regler:
Den som snakker:
- beskriver sin versjon av problemet tydelig og spesifikt
- uttrykker følelser og emosjoner fra sitt synspunkt
- anklager eller tiltaler ikke den andre parten og er heller ikke vanærende
- er takknemlig for den andres oppmerksomhet
Den som lytter:
- konsentrerer seg om den som snakker
- er tålmodig uten å reagere på detaljene og forklaringene til den som snakker
- blir ikke distrahert mens den andre snakker. De viser også interesse gjennom ikke-verbalt språk
- ber om avklaring med raske spørsmål hvis noe ikke er klart
Denne øvelsen kan av og til forlenges eller forkortes avhengig av oppmerksomhetsnivå. Mens vi synes det er enkelt å lytte, er det noen ganger lett å avbryte.
Å uttrykke følelser med selvsikker konflikthåndtering
Dette innebærer å tenke på hva vi føler om konflikten og deretter sette ord på følelsene våre. Hver av partene vil si 3 forskjellige følelser som definerer hvordan de føler om problemet. De vil skrive dem ned og forklare dem ved hjelp av følgende setninger:
- “Jeg føler … (følelser) når du … (fakta)”.
- “Jeg forstår at du føler … (følelser), men jeg føler … (følelser)”.
Konflikter genererer ofte følelser som er til hinder for en positiv oppløsning.
Be om endringer
Med denne øvelsen kan vi lære å uttrykke våre forespørsler på en passende og respektfull måte. Du må fullføre følgende setninger: “Når du … (fakta), tror jeg … (fakta) og jeg føler … (følelser). Som et resultat vil jeg … (forespørsel)”.
Bytt roller mellom partene i konflikten
Målet med å skifte rolle er å skape litt empati. Empati består i å prøve å forstå den andre personen og motivene deres. Dette er en måte å vise at vi bryr oss om ubehaget den andre personen føler. Derfor vil hver person oppføre seg som om den er den andre personen, og de trenger å forklare hva de synes om problemet.
Mange løsninger
Etter å ha lyttet aktivt og empatisert med den andre partens synspunkt, uttrykker hver person alle løsningene de kan tenke seg for å løse problemet. Alle løsningene er gyldige. Kreativitet og fantasi er viktigere enn kvaliteten på løsningene. Målet er ikke å presentere så mange som mulig.
Når hver part gir alle løsningene sine, velger partene en eller to. Deretter kan de tenke på hva som skal til for å handle på løsningene. De må tenke på den nåværende situasjonen og trinnene som hver av partene må ta for å nå den ideelle løsningen.
Personlig kontrakt
Til slutt må partene forplikte seg skriftlig til å utføre de riktige trinnene og handlingene som er rettet mot en positiv og konstruktiv endring av problemet.
Når konflikten er løst og begge parter er forpliktet til å forandre seg, er det fint å gjøre en liten refleksjon som vil tjene som en læringsprosess for barna. For å gjøre dette kan du stille dem spørsmål, for eksempel:
- “På hvilken måte har dette problemet fått deg til å vokse som person?”
- “Hvilke leksjoner lærte du om deg selv, den andre personen og forholdet deres?”
