Stereotypier i barndommen: Dette bør du vite

Motoriske stereotypier kan påvirke små barn og vedvare minst til ungdomstiden. Imidlertid kan de behandles med atferdsterapi og noen medisiner.

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 04 desember, 2019

Stereotypier i barndommen manifesterer seg ofte før barna er to år og påvirker flere gutter enn jenter.

Stereotypier er i utgangspunktet repeterende bevegelser som manifesterer seg i barndommen. Blant annet kan det inkludere enkle bevegelser som å flytte kroppen frem og tilbake, riste på hodet og vifte med armene.

Stereotypier forekommer hos barn som ellers utvikler seg normalt, og det er grunnen til at de ikke trenger være en grunn til bekymring.

Det er en motorisk lidelse som manifesterer seg i barndommen og involverer repeterende, formålsløse bevegelser. Stereotypier i barndommen manifesterer seg vanligvis når barna er mellom to og fem år. Hos noen barn kan de dessverre vedvare gjennom hele ungdomstiden.

Stereotypier er langvarige episoder med de samme bevegelsene og manifesteres vanligvis oftere hos gutter enn hos jenter. De forårsaker ikke hjerneskade, og den eksakte årsaken til hvorfor de oppstår hos noen barn, og hvorfor de manifesterer seg hos noen og ikke hos andre, er ikke kjent.

Generelt sett kan man si at de er atferd som barnet ikke kan kontrollere, som er repeterende og som ikke har noe funksjonelt formål. Stereotypier kan vare fra noen sekunder til noen timer og kan oppstå mange ganger om dagen.

Denne tilstanden endres vanligvis ikke gjennom barnets utvikling og kan forbedre seg uten behandling når barnet vokser. De forekommer oftest under bilturer eller mens barna spiser eller ser på TV.

Stereotypier i barndommen: Dette bør du vite

Stereotypier er en bevegelse, holdning eller et repeterende uttrykk. De er vanligvis enkle bevegelser, som å flytte kroppen frem og tilbake, eller mer komplekse bevegelser, som for eksempel å gi seg selv kjærtegn eller å krysse beina. Stereotypisk atferd kan være uvanlige bevegelser.

Disse repeterende, målløse bevegelsene er vanlige hos små barn og indikerer ikke en alvorlig bevegelsesforstyrrelse. Imidlertid er komplekse stereotypiske bevegelser mye mindre vanlige og forekommer bare hos 3 til 4% av barna.

Derfor varierer disse repeterende bevegelsene mye og manifesterer seg på forskjellige måter hos hvert barn. Kjedsomhet, stress, spenning eller utmattelse kan øke de repeterende bevegelsene. Noen barn kan stoppe bevegelsene sine hvis oppmerksomheten rettes mot dem eller hvis de blir distrahert. Andre har rett og slett ikke kontroll over dem.

Ofte kan man oppleve stereotypier hos barn med autisme. I tillegg blir motoriske stereotypier vanligvis diagnostisert hos mennesker med intellektuell funksjonshemning og nevroutviklingsforstyrrelser. Imidlertid kan de også manifestere seg hos barn som ellers utvikler seg normalt.

Hvordan bekjempe stereotypier i barndommen

Disse bevegelsene manifesterer seg vanligvis for første gang i løpet av de tre første leveårene. Selv om årsaken til stereotypier er ukjent, har flere faktorer blitt knyttet til utviklingen av denne tilstanden. I tillegg kan visse medisiner generere stereotypiske bevegelser, som vanligvis forsvinner når behandlingen stopper.

Legemidler blir vanligvis ikke brukt til behandling av barn med mindre alvorlige former for stereotypiske bevegelsesforstyrrelser fordi bivirkningene kan oppveie fordelene. Tidlig diagnose og behandling kan gi bedre resultater.

Konklusjon

Motoriske stereotypier kan påvirke små barn og vedvare minst til ungdomstiden. Imidlertid kan de behandles med atferdsterapi og noen medisiner.

Uansett bør du huske på at de fleste barn reagerer godt på selvhjelpsstrategier og behøver ikke spesifikke behandlinger, siden stereotypier ofte forsvinner av seg selv etter hvert.

Hvis barnet ditt har stereotypier som forstyrrer skoleprestasjonene, forholdet til venner eller hverdagen hans eller hennes, vil det være nødvendig å ty til behandling for å bekjempe stereotypiene.