Snøballeffekten for å gjøre barnet ditt smartere

Snøballeffekten innebærer progressiv læring. Når det kommer til intelligens, er det viktig å forstå at det finnes forskjellige typer og metoder for å tilegne seg (eller utvikle) dem.
Snøballeffekten for å gjøre barnet ditt smartere
María Alejandra Castro Arbeláez

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 07 januar, 2022

Hvis du vil at barna dine skal bli smartere, må du støtte dem og gi dem de nødvendige verktøyene for å oppnå det. For å gjøre dette må du ta hensyn til snøballeffekten. Vet du hva det er? Fortsett å lese denne artikkelen for å finne ut alt du trenger å vite.

Metaforen om en snøball brukes i utviklingspsykologien for å forklare at hvis du utnytter enhver mulighet til å forbedre barnets evner, vil du oppnå høyere ytelse, og oppnå optimal utvikling.

Foreldre og lærere bør utnytte enhver mulighet for barn til å lære og vokse; de første skrittene på utdanningsveien er de viktigste.

For å forstå litt mer om snøballeffekten, la oss tenke på en snøball i seg selv. Ved første øyekast er det bare en haug med snø pakket inn i en ball. Men etter hvert som den ruller nedover en bakke, vokser den seg større og større. Kanskje kunne du før holde den i hånden din, men når den fortsetter å rulle, blir den enda større enn deg.

Det vi må ta med oss fra dette bildet er at hvert skritt som den lille snøballen tar, tilsvarer hvert trinn som barnet ditt tar, og hvert skritt de tar er ny kunnskap, og en ny opplevelse.

Når barnet ditt er lite lærer du dem litt etter litt og de får kunnskap og forståelse angående ulike situasjoner. De inkorporerer kunnskap hjemme, deretter kanskje i barnehagen og på skolen. Det samme gjelder i ethvert annet miljø som de deler og med enhver annen person som samhandler med dem.

Hvert stykke kunnskap de tilegner seg vil få dem til å vokse, akkurat som hvert skritt en snøball tar lar den samle mer snø og bli større.

Så hvordan kan jeg gjøre barnet mitt smartere?

Intelligens er ikke bare et spørsmål om å inkorporere ny kunnskap. Kunnskap gjør oss klokere, men intelligens er noe vi må utvikle.

Ifølge psykolog Feuerstein har menneskekroppen evnen til å endre sin funksjonsstruktur. Dette er fordi intelligens er en adaptiv respons. Disse endringene kan forbedre en persons utvikling ved permanent å oppnå overlegne kognitive prosesser. Ifølge psykologen selv er mennesket utstyrt med et plastisk, fleksibelt sinn som er åpent for forandring. Det er utstyrt med potensial og en naturlig tilbøyelighet til å lære.

En liten gutt med begge tomlene opp stående foran en tavle full av ord på forskjellige språk.

Videre introduserer Feuerstein begrepet medierte læringserfaringer (MLE), som oppstår når en person formidler mellom verden og et menneske. Mekleren kan være barnets foreldre eller deres lærere.

For at mekling skal være effektivt, må visse krav oppfylles:

  • Intensjonalitet: Barnet må være bevisst endringene som avhenger av deres følelser og kognitive operasjoner. De må innse når motivasjonen deres øker eller synker.
  • Formidling av mening: Å gi mening til det barnet lærer forbedrer læringsopplevelsen betraktelig.
  • Prinsippet om transcendens: Kunnskapen tilegnet må anvendes. Å overføre kunnskap til andre områder eller erfaringer er veldig berikende.

Hva betyr dette?

Dette betyr at vi kan veilede barna våre på læringsveien. Foreldre og lærere har ansvaret for å utføre denne vanskelige og viktige oppgaven. Vi må megle mellom verden og barna våre, gi dem vår kunnskap, utvide deres syn og vise dem veien.

Hvordan kan vi berike et barns opplevelser?

Som vi allerede har sett, kan hver læringserfaring et barn har, produsere en endring i deres kognitive struktur. Som mennesker er de fleksible, åpne for endring og tilbøyelige til å lære. Og vi har evnen til å veilede dem. Hvis vi opptrer som meklere i enhver situasjon som oppstår, kan vi få mest mulig ut av dem.

En situasjon, enten positiv eller negativ, kan resultere i læring.

Noen råd for å bruke snøballeffekten for å gjøre barnet smartere:

  • Oppretthold god kommunikasjon med barnet ditt.
En preteen-gutt som sitter ved bordet med sin far og bestefar.
  • Undersøk om det er noen problemer.
  • Hjelp dem med å identifisere problemer.
  • Hjelp dem med å finne årsaken til problemet.
  • La dem se sin del i situasjonen som har oppstått.
  • Se etter løsninger på problemer som oppstår.
  • Gjør negative situasjoner til læringsmuligheter.
  • Hjelp dem til å lære av sine feil.

Og fremfor alt, la dem alltid utvikle seg og vokse, være fleksible og tilpasse seg miljøet sitt. Husk at i fremtiden vil dette være en veldig viktig ferdighet!


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.



Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.