6 tips for å oppnå en god kommunikasjon med tenåringer

6 tips for å oppnå en god kommunikasjon med tenåringer
María Alejandra Castro Arbeláez

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 22 juni, 2019

Ungdomstiden er et komplisert stadium i barnas liv. Det er en tid for mangfoldige forandringer som påvirker deres utseende og følelser. Å ha en god kommunikasjon med tenåringer kan være svært vanskelig. For å få en bedre forståelse for hvordan man bør snakke med dem, vil vi i dag se på noen nyttige tips for å oppnå nettopp dette.

Voksne kan virkelig streve med å ha en god kommunikasjon med tenåringer. I alderen mellom 12 og 20, vil barnets interesse sentrere rundt seg selv og sin selvstendighet. Foreldre, derimot, symboliserer heller en konflikt, en undertrykkelse av deres frihet og konstante krangler.

Men, vi alle vet at det ultimate målet for foreldre er barnas lykke. For å oppnå dette, må det finnes en sunn dialog.
Det kan, selvfølgelig, være ekstremt utfordrende å svært vanskelig å beholde et avslappet og tillitsfullt forhold til tenåringen din.

6 tips for å oppnår en god kommunikasjon med tenåringer

Selv om det kanskje er vanskelig å oppnå en god kommunikasjon med tenåringer, bør foreldre være tålmodige og aldri gi opp. Til tross for alt, er det nettopp dette som er det beste verktøyet for etablere og bygge et bånd med deres barn.

Her er noen forslag til hva som kan være nyttig for deg:

1. Ikke tving situasjonen

Å ta seg en prat bør ikke bare finne sted når enn foreldrene vil det. Faktisk, så bør de skje når ungdommen selv trenger det. Ikke tving dem til å sette seg ned for å snakke og fortelle deg om sine problemer.

Det beste du kan gjøre er å vise dem at du er åpen, forståelsesfull og tilgjengelig. Empati vil også være til stor hjelp. Uten å presse, bare si at du også gikk igjennom en lignende situasjon og at dine erfaringer kan være nyttige å høre om.

kommunikasjon med tenåringer

2. Hør på dem

Interessant nok, er vår andre tips for å kommunisere med tenåringer å virkelig høre på dem når de snakker. Mange samtaler med foreldre ender med monologer, taler og anekdoter som er irrelevante. På denne måten vil du kun oppnå å drive dem avgårde.

Ditt oppdrag er det eksakt motsatte. Du bør ta vare på deres bekymringer og, når spurt, kommentere deres meninger. Du bør opptre på en praktisk måte, slik som en venn ville ha gjort, men samtidig uten å forlate rollen din som forelder. Om du må sette grenser i visse emner, så ikke nøl med å gjøre det.

3. Bygg et tillitsfullt forhold

I tillegg til å respektere konfidensialiteten, vil barnet ditt også se på deg som en de kan stole på. For eksempel, om de deler et seriøst problem med deg som de har, er det først og fremst best å trøste dem, og deretter prøve å finne en løsning.

Når alt dette er gjort, kan du advare dem eller poengtere hva de kanskje har gjort galt. Tenk deg hva resultatet ville ha vært om du hadde gjort alt dette i motsatt rekkefølge? De ville mest sannsynlig ikke åpnet seg for deg slik som dette igjen.

4. “Uskyldige” spørsmål

En annen effektiv teknikk for å oppnå en god kommunikasjon med tenåringer er å stille “uskyldige” spørsmål. For eksempel, kan du si slikt som: “Så, hva du egentlig prøver å si er…?” eller “Så, alt dette har fått deg til å føle…?”

Men vær sikker på at dette blir gjort på en ikke-tvilende måte. Ikke vis noen tegn til at du ikke stoler på dem, og bare vær ærlig.

Dette, i tillegg til å gi dem oppmerksomhet og vise interesse for dem, er en måte å avlaste spenning på. Det vil også gi deg litt tid til å tenke ut en handlingsplan. Dette vil muligens få dem til å slappe av litt, og kanskje de også vil dele noe mer med deg.

“I ungdomsalderen flytter fokuset seg til dem selv og deres selvstendighet, mens foreldre ofte representerer en kilde for konflikter, en undertrykkelse av deres frihet og krangler.”

5. Du må bringe ro inn i samtalen

Ingenting godt kan komme av en samtale hvor roping og høy stemmebruk er vanlig. Du må alltid prøve å ta med deg en følelse av ro og forståelse inn i samtalen. Tenåringen vil være klar for å reagere aggressivt på hvert et tegn til krangel og uenighet.

6. Svaret

Vi har allerede nevnt hvor viktig det er å høre etter. Så nå, hvordan skal vi svare? Det første vi må tenke på er at, uansett hvor mye vi ønsker å få tilliten til våre tenåringer, må vi også være en rollemodell, guide og lærer.

Derfor, må vi vurdere å gi rom for noen meninger og stå standhaftig på andre. Om det er en ubetydelig situasjon som blir dratt opp, bør vi prøve å ikke gi så mye tid og prioritering til dem. Om du snur alt til å bli en konflikt, så vil det ikke være til fordel til deres forhold på noen måte.

kommunikasjon med tenåringer

Prøv å se det fra den positive siden i hver en situasjon. Oppmuntre og stol på din tenåring, og fortell dem at, med innsats og utholdenhet, vil ting snu seg til det bedre. 

Husk at i denne alderen, har de en tendens til være litt dramatisk og negative. Så, ikke bli overrasket om barnet ditt virker litt “lukket”. De bare lærer seg å bygge sin egen identitet.

Hold alltid in mente at du har en annen mentalitet enn hva de har. Sett deg selv i deres posisjon og tenk på hvor vanskelige det er for en tenåring å åpne seg og betro seg til sine foreldre. Ikke gå glipp av sjansen for å hjelpe dem!


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Faber, A., & Mazlish, E. (2006). Cómo hablar para que los adolescentes escuchen y cómo escuchar para que los adolescentes hablen. Barcelona: Medici.
  • Estévez, E., López, E. E., & Ochoa, G. M. (2007). Relaciones entre padres e hijos adolescentes (Vol. 3). Nau Llibres.
  • Estévez López, E., Musitu Ochoa, G., & Herrero Olaizola, J. (2005). El rol de la comunicación familiar y del ajuste escolar en la salud mental del adolescente. Salud mental, 28(4), 81-89. http://www.scielo.org.mx/scielo.php?script=sci_arttext&pid=
  • Jiménez, Á. P., & Delgado, A. O. (2002). Comunicación y conflicto familiar durante la adolescencia. Anales de Psicología/Annals of Psychology, 18(2), 215-231. https://revistas.um.es/analesps/article/view/28421

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.