Normalisering av amming som en rettighet for mor og barn
Amming er den mest passende måten å gi en baby føde på, og et viktig element i å skape tilknytning. Til tross for de mange fordelene ser det imidlertid mange på det med fordømmelse og stigma. Normalisering av amming er en oppgave for oss alle, og vi må bidra til å bryte ned de psykiske barrierer som hindrer oss i å se på det som den naturlige funksjonen den virkelig er.
Vi har blitt et samfunn som har fjernet oss fra naturen, vår opprinnelse og våre essensielle behov. Vi er drevet til å prioritere uavhengighet, produktivitet og selvkrav i alle områder av våre liv. Imidlertid er menneskelig varme, kontakt og gjensidig støtte viktig, særlig i begynnelsen av morskapet, som er et så følsomt stadium.
Babyer trenger morens kjærlighet, omsorg og beskyttelse. Og kvinner trenger samfunnets støtte og forståelse. Vi må normalisere amming fordi barnet har rett til å bli tatt vare på og matet, og kvinnen har rett til å mate babyen sin uten frykt, skyld eller skam.
Amming er nødvendig
Brystmelk er den best mulige maten for babyen. Fordelene er utallige, siden det styrker babyens immunforsvar, beskytter dem mot sykdom og gir dem alle næringsstoffene de trenger. WHO anbefaler at amming skal være den eneste næringskilden de første seks månedene av livet.
Fra dette punktet kan du introdusere andre matvarer gradvis og hensiktsmessig. Imidlertid bør ammingen opprettholdes i minst to år. Denne anbefalingen er ikke en pålegg eller en rigid grense. Det er ikke nødvendig å slutte å amme når barnet når denne alderen. En gradvis avvenning av morsmelk på det tidspunktet mor og barn føler seg klare, er mye mer fordelaktig.
Bestemme fritt
Valget av ernæring som hvert barn vil følge er mors personlige valg, og alle er like valide. Det finnes flere grunner til at amming ikke noen gang kan implementeres, og å velge å bruke morsmelkerstatning er en helt legitim beslutning, så lenge det ikke er motivert av offentlig press.
Mange mødre gir opp denne retten fordi de ikke har tilstrekkelig informasjon og støtte, verken fra familien eller fra helsesystemet. Støtte under amming er nødvendig for å overvinne vanskeligheter og for å gi nødvendig veiledning og følelsesmessig støtte.
Imidlertid er det motsatte vanligvis tilfelle. Amming er mislikt av en stor del av samfunnet som ser det som et hinder for morens evne til å fungere som en arbeider og et individ. På den annen side er alternativene for forhandling eller løsning åpenbart utilstrekkelige.
I tillegg til alt dette, når en kvinne ammer offentlig, kan hun få misbilligende blikk og bebreidelser. Som et resultat blir mange mødre henvist til ammereom (hvis det finnes noen) eller direkte på toalettene når de ønsker å gi babyen mat. Andre ganger blir de tvunget til å dekke til barnet sitt med en klut mens de ammer.
Normalisering av amming som en rettighet
Mangel på støtte og sosialt press kan føre til at mange kvinner gir fra seg denne fantastiske rettigheten som er så nødvendig for dem og deres babyer. Amming gir ikke bare mat, men også hengivenhet, beskyttelse og sikkerhet.
Derfor er det viktig å normalisere amming, og det er noe mange kjente eller innflytelsesrike kvinner begynner å ta opp. Synlighet er det første trinnet, for hvis vi ikke snakker om noe, har det ikke en stemme.
Husk at babyen din har rett til å bli matet når han eller hun trenger det. Du trenger ikke å utholde skam eller hån. Du trenger ikke å skjule eller tildekke det. Tenk deg om noen begrenset deg til å spise på badet eller med en klut på hodet!
Så bli informert, snakk med legene dine eller ammegruppene, og vær sammen med andre mødre. Ikke gjem deg. Amming er en naturlig, nødvendig og gunstig handling. De unaturlige er de som ser det annerledes, og ser på det med forakt.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Cebrián, D. M., Santana, R. M., Villanueva, E. G., & Santana, P. S. (2002, January). Factores relacionados con el abandono de la lactancia materna. In Anales de Pediatría (Vol. 56, No. 2, pp. 144-150). Elsevier Doyma.
- Díaz-Argüelles Ramírez-Corría, V. (2005). Lactancia materna: evaluación nutricional en el recién nacido. Revista cubana de pediatría, 77(2), 0-0.