Når barnet sparker, vil det gjøre vondt?
Det gjør ikke alltid vondt når barnet sparker under svangerskapet, allikevel, noen av gangene vil det gjøre det. Det avhenger mest av styrken i bevegelsene og noen få andre faktorer.
Det viktigste for den framtidige moren er å ha rett informasjon.
Når barnet sparker har det en kraft som fascinerer både de framtidige foreldrene og resten av familien.
Når et familiemedlem eller en venn blir gravid, er det første andre gjør å ta dem på magen, for å kjenne på følelsen.
Spørsmålet er, vil disse bevegelsene være smertefulle for moren?
Alt er relativt. Ikke alle spark gjør vondt, men det er noen som gjør det. Alt avhenger av styrken i bevegelsene og et par andre faktorer som må tas med i betraktning.
Bevegelsene begynner fra uke 22
Kvinnen begynner vanligvis å kjenne bevegelser etter uke 22. I løpet av denne perioden i svangerskapet, kjenner moren kanskje små friksjoner eller litt kontakt.
Dette forekommer fordi fosteret fortsatt er veldig lite. Det har rom til å bevege seg fritt i livmoren.
Etter en og en halv måned, vil kvinnen fortsette å kjenne spark som ikke bør være veldig plagsomme. Etterhvert øker trykket og barnets spark vil øke i styrke og regelmessighet.
Moren føler egentlig at fosteret går inn i livmorveggen mens det forandrer stilling.
Etterhvert som barnet fortsetter å utvikle seg, er plassen det har å bevege seg på redusert og dette kan føre til forandringer i hvordan det føles.
Barnets spark kan gjøre vondt etter uke 28
I løpet av uke 28, fortsetter barnet å vokse mens størrelsen på livmoren praktisk talt når sine grenser. Dette er når små bevegelser begynner å gjøre vondt.
Sparkene kan gjøre vondt fordi barnet kommer i kontakt med veggen oftere. I tillegg, har barnet utviklet økt fysisk styrke.
Den lille kan føle seg ukomfortabel og aktiv og dette kan noen ganger gjøre litt vondt for moren.
Sparkene kan føles rundt kvinnens ribben og andre organer.
Noen av sparkene kan til og med føre til at man mister pusten eller vekker en sovende gravid kvinne. Det er stor variasjon når det kommer til intensiteten på barnets bevegelser.
Natten er da barnet sparker mest
Det har blitt bevist at babyer er mer aktive om natten. Mellom ni om kvelden og midnatt, øker deres fysiske aktivitet. Dette kan være et resultat av (blant andre ting) matinntak.
Mødre bør passe på kostholdet sitt. Noen produkter, sånn som de som inneholder sukker kan stimulere fosteret, til og med i livmoren. Det er grunnen til at det er best å redusere sukkerinntaket under middagen.
Hvis du har bekymringer, ikke nøl med å kontakte legen for å spørre dem om riktig kosthold for deg.
Natten er perfekt for å telle barnets bevegelser. Dette er en aktivitet mange leger råder til for å følge med på barnets helse.
Hensikten med å ha kontroll på bevegelsene er å forstå regelmessigheten. På denne måten vil den framtidige moren være i stand til å forberede seg på å møte bevegelsene.
Forhold som gjør at det er mer smertefullt når barnet sparker
Hver graviditet har unike karaktertrekk og i den sammenheng er det forståelig at ikke alle spark føles like.
For eksempel, første gang kan mødre oppleve disse sparkene med økt intensitet. Det kan forekomme fordi bevegelsene kommer overraskende på dem.
Hvis moren er tynn, kan også barnets spark føles mer intense. I det tilfelle, kan fosteret lett påvirke ribbenene og nedre mageregion. Barnets vekt er en annen viktig faktor å ta med i betraktning.
I tillegg, hvis man går gravid med tvillinger eller trillinger, vil sparkene være mer smertefulle. Redusert plass kan være ukomfortabelt for de framtidige nyfødte.
I disse tilfellene, kan sparkene forekomme oftere og moren lide av veldig plagsomme smerter.
Noen anbefalinger for førstegangsmødre
Den beste indikasjonen på et barns velvære er regelmessigheten det har i bevegelsene. Det er mer bekymringsverdig hvis et barn ikke beveger seg i det hele tatt i lengre perioder.
Det er alltid fordelaktig å ta opp smerteproblemer med legen din eller en gynekolog. Symptomer du finner bekymringsverdige bør alltid bli evaluert av en spesialist.
Pusting, og å vekke og stimulere barnet med musikk er alltid anbefalt. Yoga for gravide kvinner har også blitt sett på som noe som kan redusere ubehag ved at fosteret sparker og beveger seg.
De gode nyhetene er at intens smerte bare oppstår i løpet av de siste ukene i svangerskapet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Stanford Medicine Children’s Health. (s. f.). Conteo de movimientos fetales. Consultado el 14 de mayo 2023. https://www.stanfordchildrens.org/es/topic/default?id=fetalmovementcounting-90-P05559
- Clínic Barcelona Hospital Universitari. (s.f.). PROTOCOLO: DISMINUCIÓN DE LOS MOVIMIENTOS FETALES. Universidad de Barcelona. 1-11. Consultado el 14 de mayo 2023. https://portal.medicinafetalbarcelona.org/protocolos/es/patologia-fetal/disminucion%20movimientos%20fetales.pdf
- Cunningham F, & Leveno K.J., & Bloom S.L., & Dashe J.S., & Hoffman B.L., & Casey B.M., & Spong C.Y.(Eds.). (2019). Capítulo 17: Evaluación fetal. Williams Obstetricia, 25e. McGraw Hill. Consultado el 14 de mayo 2023. https://accessmedicina.mhmedical.com/content.aspx?bookid=2739§ionid=229283549
- Gonzales Espejo, B. (2016). Conocimientos, actitudes y prácticas sobre signos y síntomas de alarma en gestantes atendidas en la unidad de alto riesgo obstétrico del Hospital Nacional Guillermo Almenara Irigoyen. Universidad Ricardo Palma. https://repositorio.urp.edu.pe/handle/20.500.14138/521
- Félix Santamaría, C. (2015). LOS MOVIMIENTOS FETALES COMO MARCADOR DE BIENESTAR FETAL. Servicio de Obstetricia y Ginecología, Hospital Universitario Virgen de las Nieves Granada. 1-19. https://www.huvn.es/archivos/cms/ginecologia-y-obstetricia/archivos/publico/clases_residentes/2015/clase2015_movimientos_fetales.pdf
- Copel, J. A., & Bahtiyar, M. O. (2014). A practical approach to fetal growth restriction. Obstetrics and gynecology, 123(5), 1057–1069. https://journals.lww.com/greenjournal/Documents/May2014_Translation_Copel.pdf
- Matos, T. (2015). Cuidados del Embarazo: Maternidad y Salud. Maternidad y Salud. https://books.google.es/books?id=oPa1BgAAQBAJ&dq=patadas+del+beb%C3%A9+COSTILLAS&lr=&hl=es&source=gbs_navlinks_s
- Corradine Velásquez, E. (2016). Diseño de un protocolo para el análisis del movimiento fetal ante estímulos sonoros. Uniandes. https://repositorio.uniandes.edu.co/handle/1992/18662
- Mejia Mendoza, P. H., & Arotoma Ore, M. I. (2017). Conocimientos y actitudes sobre señales de alarma durante el embarazo – Hospital Carlos Lanfranco la Hoz – Lima 2016. Universidad Nacional Santiago Antúnez de Mayolo. http://repositorio.unasam.edu.pe/handle/UNASAM/1919