Morkaken din: Organet som mater babyen
Morkaken din er et viktig organ under svangerskapet, og eksisterer kun gjennom dette stadiet av livet.
Den utgjør en vital kobling mellom babyen og moren, ettersom hovedfunksjonen er å transportere næring til fosteret, samt fremmer veksten og riktig utvikling.
Et annet ord for morkaken, placenta, kommer fra latin, og betyr “flat kake”, og refererer til formen den tar hos mennesker. Samtidig som embryoet fester seg i livmorveggen (innen en uke etter befruktning), vil morkaken begynne å danne seg.
Hva er egentlig morkaken din til?
Morkaken din er et organ av stor viktighet for veksten og beskyttelsen av fosteret. I de første månedene er den såvidt formet, og endometriet er ansvarlig for å forsyne embryoet med næringsstoffer.
Morkaken din får ikke sin definitive struktur før uke 18 av svangerskapet, da den vil starte å oppfylle sine funksjoner:
- Legger til rette for utvekslingen av næringsstoffer og hormoner.
- Virker som en lunge for fosteret, da den administrerer oksygen til babyen.
- Fungerer som filter og fjerner skadelige substanser og avfallsstoffer. Morkaken din frakter dem gjennom morens blod, der den eliminerer dem gjennom nyrene.
- Produserer hormoner, inkludert humant chorion-gonadotropin, som tillater svangerskapet å fortsette.
Den syntetiserer også østrogen, som er det kvinnelige kjønnshormonet. Det har en nøkkelrolle i implantasjonen av embryoet, brystutvikling og humant placental laktogen. Alle disse hormonene samarbeider når kvinnens kropp går gjennom de nødvendige endringene ved svangerskapet.
Hvordan fungerer morkaken din?
Morkaken din kommuniserer med fosteret gjennom navlestrengen. Denne består av to arterier. Én er ansvarlig for å fornye blodet som strømmer til babyen, og den andre transporterer avfallsstoffer til moren.
All utveksling foregår gjennom morkakens barriere. Den er en membran som selektivt blokkerer en stor del av stoffer som potensielt er skadelige for fosteret.
Riktig funksjon av morkaken din er viktig for helsen og riktig utvikling av babyen.
Mange mikroorganismer, som bakterier og giftstoffer, kan ikke komme gjennom morkaken. Dermed er babyen beskyttet på et stadium der immunsystemet ikke er modent. Men de fleste virus klarer å krysse eller bryte denne barrieren, så det er viktig å forebygge infeksjoner.
Komposisjon og lokasjon
Morkaken består av flere lag, som kommer fra maternale komponenter – livmorsmembranen eller slimhinner, danner en del av morkaken – og en fetal komponent, trofoblast. Denne fetale siden består av hundrevis av blodårer.
Delen med maternal opprinnelse er utsiden av morkaken din. Den er i kontakt med livmorveggen, noe som er grunnen til at den er kjent som en basalplate. Den består også av en kombinasjon av embryotisk vev og maternelt vev.
Når det kommer til lokasjonen, er morkaken implantert og festet til livmorveggen. Vanligvis er den på den fremre og bakre siden av livmoren, uten å forstyrre livmorhalsen, der babyen blir født. Når den er lokalisert av den nedre delen av livmoren, blir dette kalt en forliggende morkake.
Livet til morkaken din
Som ethvert annet organ, har morkaken din en biologisk prosess: Den blir født, den vokser og den dør. Men dette organet differensierer seg fra resten ved at den varer like lenge som svangerskapet: rundt 40 uker.
Den vokser gjennom graviditeten, utenom de siste ukene, når utviklingen stagnerer.
Fra uke 41, øker risikoen for at den vil slutte å fungere ordentlig. Dette blir kjent som gammel, aldrende eller hypermoden morkake. Den utvikler forkalkning, noe som forårsaker at morkaken ikke lenger kan gi næring til fosteret riktig.
Ved slutten av svangerskapet, er den omtrent mellom 1.5 og 3 centimeter tykk og 15-20 centimeter i diameter, med en vekt på rundt 450-550 gram. Fødselen er ikke over før morkaken din støtes ut i en aller siste fase. På dette stadiet får du fortsatt rier.
Når den er støtt ut, er det viktig å sjekke at morkaken er intakt. Dette er fordi komplikasjoner kan oppstå dersom en del av morkaken forblir inne i livmoren.
Dessuten kan du anskaffe deg informasjon om babyens helsetilstand og utvikling ved å sjekke ut tilstanden til dette organet.
