Mitt barn, du er motoren i livet mitt
Mitt barn, helt siden du kom til denne verden, har jeg tenkt på det jeg anser for å være en stor universell sannhet. Det er ingen kraftigere drivkraft enn et barn. Men ikke en hvilken som helst liten en, men en veldig spesiell en som er unik for alle foreldre. Tro meg, siden jeg møtte deg etter fødselen din, har du blitt motoren i livet mitt.
Du er det merkelige stoffet som er i stand til å presse meg til å fortsette hver dag. Som, uten engang å si et halvt ord, klarer å gi meg den nødvendige oppmuntringen til å fortsette dag etter dag. Mitt liv, du er lett og du er det dyttet jeg trenger for å komme meg videre.
Liten, men dyp kjærlighet, takk for at du veiledet hvert steg. For å ha markert veien jeg skal følge, og varslet meg hver gang jeg tror jeg er på villspor. Jeg takker livet for muligheten til å ha forvandlet meg til din mor. For det er du som har lært meg så mye om livet.
Du lærte meg at det er bedre å hedre livet enn å bare gå gjennom livet. Du hjalp meg til og med å reise meg etter hvert fall og reise meg når jeg trodde jeg ble slått. Du fikk smerten til å brune huden min og materialiserte hver feil til kunnskap og livserfaring.
Motoren i livet mitt, hver dag
Mitt barn, jeg kan ikke slutte å beundre deg i hver av våre dager tilbragt sammen og side om side. Du kom definitivt for å forandre livet mitt, for å lære meg så mange leksjoner. På denne måten tror jeg at vi nærer hverandre gjensidig.
Fra den dagen da hver komplikasjon ble en bagatell, forsto jeg alt. Jeg så foran mine øyne en universell sannhet. Jeg hadde foran øynene mine den mektigste drivkraften. Foran mitt blendede blikk holdt det lille vesenet mitt hjerte i sine hender – livet mitt og energien min.
Da ble du det mest naturlige, kraftige, effektive og effektive drivstoffet. I stand til å mobilisere mine dypeste intime fibre. Eieren av nøkkelen for å få meg til å tro. Full uantatt tillit til meg, og selvfølgelig til deg og.
Det var da jeg forsto at det ikke er noen umuligheter når jeg har deg på laget mitt. Det er ingen ondskap som varer evig, og alt har en løsning. Enda mer hvis jeg ser på min side og finner den grunnen til å overvinne enhver hindring.
Du gir meg styrken til å komme meg ut av ethvert spor. Ønsket om å komme dit det er, for deg og for meg. For denne familien som jeg, uten å være helt klar over det, med tapperhet og så mye kjærlighet, dannet. Og det er du, barnet mitt, den lille gnisten som får meg til å tro dag for dag at vi fortjener det vi drømmer om, og at vi kan få det til.
Takk for så mye, min evige baby!
Jeg har så mye å takke det søte lille vesenet for. Din ømhet og uskyld er det som holder meg gående dag for dag. I det vakre og uforglemmelige smilet finner jeg tilflukt fra problemene mine. Det oppriktige, gjennomtrengende og uinteresserte blikket er mitt flagg jeg kan kjempe for hver dag.
Hvert “mamma, jeg er glad i deg” er den beste balsamen for meg. Et kyss, en klem eller de setningene som tenner sjelen min er det som satte hjertet mitt i bevegelse. Det er de som får det til å gå fremover, sakte, men alltid sikkert. Fordi grunnlaget er fastere enn noen gang: Kjærlighet.
Etter det er det ingenting annet som betyr noe. Den rene, dype, betingelsesløse og uforlignelige kjærligheten er nøkkelen. Det er ingen tvil om det. Det er maten som nærer sjelen min. Slik blir du rett og slett motoren i livet mitt. I støtten, som jeg ikke kunne fortsatt et sekund uten.
Måtte den vakre vanen med å våkne opp ved siden av deg aldri gå tapt. Måtte de magiske og minneverdige øyeblikkene aldri forsvinne. Må leken dominere hver dag, må friskheten i barndommen fylle min sjel. Jeg håper bare å ha deg for alltid, mitt kjære barn.
Bilder med tillatelse fra kmberggren
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bowlby, J. (1986). Vínculos afectivos: formación, desarrollo y pérdida. Madrid: Morata.
- Bowlby, J. (1995). Teoría del apego. Lebovici, Weil-HalpernF.
- Garrido-Rojas, L. (2006). Apego, emoción y regulación emocional. Implicaciones para la salud. Revista latinoamericana de psicología, 38(3), 493-507. https://www.redalyc.org/pdf/805/80538304.pdf
- Marrone, M., Diamond, N., Juri, L., & Bleichmar, H. (2001). La teoría del apego: un enfoque actual. Madrid: Psimática.
- Moneta, M. (2003). El Apego. Aspectos clínicos y psicobiológicos de la díada madre-hijo. Santiago: Cuatro Vientos