Mangel på stimuli kan forårsake forsinket utvikling hos små barn
Ikke alle barn får en riktig mental stimuli eller blir stimulert ofte nok. Mangel på stimuli kan forårsake forsinkelser i små barns utvikling. Les mer for å se hvordan du kan identifisere mangel på stimuli og hvordan vi kan løse dette problemet over tid.
Små barn trenger omsorg, kjærlighet og oppmerksomhet, hovedsakelig fra sine foreldre og søsken (hvis de har noen). Små barn som mangler et slikt fundamentalt motiverende og engasjerende samspill, har en tendens til å utvikle ulike nivåer og typer av forsinket utvikling.
Mangel på stimulering kan forårsake lettere psykiske, emosjonelle og sosiale problemer. Dette kan oppdages ved at barnet viser forskjellige former for stagnasjon i løpet av oppveksten. Slike forandringer inkluderer forsinkede intellektuelle ferdigheter, problemer med å integrere seg i samfunnet, dårlig kontroll over følelser eller manglende selvkontroll.
Aggressive reaksjoner hos et ungt barn kan indikere at det har hatt problemer i de første levemånedene. Ofte er det snakk om frustrasjon forårsaket av manglende oppmerksomhet, motivasjon og tidlig stimuli.
Hva betyr tidlig stimuli og hvorfor er det viktig?
“Stimuli eller tidlig oppmerksomhet gir barn de beste muligheter for fysisk, intellektuell og sosial utvikling slik at deres evner og ferdigheter lar dem bli bedre enn de ville ha blitt uten dette miljøet som er rikt på intellektuell og fysisk stimuli.”
Rett stimulering er et verktøy som alle mødre må lære seg å ta i bruk i løpet av barnets oppvekst. Rett bruk av dette verktøyet sikrer en forankring av personligheten, bedre selvfølelse og sosial integrasjon.
Det er avgjørende at barn blir godt stimulert fra livmoren og helt opptil 7 års alder fordi hjernen i denne perioden er svært formbar.
Kjærlighet er den viktigste, mest positive stimuli for et barn. Mangel på kjærlighet kan gi negativ effekt på et barns integrering i samfunnet og oppmuntre til manglende oppmerksomhet.
Hvordan kan man identifisere mangel på stimuli hos små barn?
Mødre kjenner instinktivt sine barn. Noen ganger overser vi dessverre aspekter som ikke passer helt inn i normalbildet, noe som kan gi negative konsekvenser. Noen måter å bli oppmerksom på at barnet vårt trenger mer stimuli er slike som er oppført nedenfor:
- Sen utvikling av grovmotoriske ferdigheter
- Dårlig håndtering av finmotoriske ferdigheter i forhold til alderen
- Vanskeligheter med grunnleggende aktiviteter slik som krabbing
- Ekstrem sjenerthet
- Språkproblemer eller starter å snakke sent
- Lav selvfølelse (mye bruk av ord som ”jeg kan ikke”, ”jeg vet ikke”, etc)
- Få mellom-menneskelige forhold
Hva kan gjøres ved manglende stimuli?
Når vi har oppdaget oppførsel hos vår lille som indikerer manglende stimuli og avhengig av kompleksiteten, kan vi ta noen grep selv. Dette kan være grep for å ta tak i problemet hjemme og/eller kombinere det med verktøy gitt av fagpersoner som har studert barnet vårt.
- I hvert stadium av barnets vekst er det mulig å introdusere stimuli eller aktiviteter som er relevant for utviklingen. Slik stimuli blir gitt i henhold til barnets alder, slik som dans, barnesanger og leke gjemsel.
- Klemmer, kyss, berøring, massasje, smil og samtaler er stimuli som representerer kjærlighet, tålmodighet og sinnsro. Disse verktøyene hjelper deg å styrke båndet du har med barnet ditt.
- Barnets humør kan forverres av følelsen av manglende oppmerksomhet. Under ingen omstendighet kan barnet lære ved å bli ignorert. Vi kan hjelpe dem ved å opplyse, gjenta og demonstrere.
- Den enkleste måten å endre ditt barns humør er å klemme dem og tilbringe tid sammen med dem. Jo mer tid de ønsker å tilbringe på fanget ditt, jo mer positiv og tilfredsstillende blir resultatet.
- Profesjonell hjelp er en viktig mulighet for å få hjelp med mer komplekse tilfeller. Disse kan støtte og hjelpe barna våre på psyko-motoriske, kognitive og følelsesmessige områder.
- Gruppeterapi åpner for sosialisering med andre barn som har de samme vanskelighetene. Her integreres musikk, former, farger og spesifikke øvelser for læring på en god måte og disse metodene kan med fordele brukes også hjemme.
Helt fra barnets fødsel, har det et behov for å lære og oppdage verden. Det er viktig å hjelpe barnet i denne fasen og gi det masse god stimuli, altså kjærlighet. Slik stimuli vil ha en positiv påvirkning på barnet og på alle personene rundt barnet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Choca, F. (2007). VÍNCULO EN EL BEBÉ PREMATURO. Revista de APPIA-Octubre, (16), 56. https://www.bvspsi.org.uy/local/TextosCompletos/appia/079737212007001605.pdf
- Espina, A., & Ortego, A. (2005). Guía práctica para los trastornos de déficit atencional con/sin hiperactividad. Ed. Janssen Cilag.
- Fajardo, E., Pazmiño, M. I. A., & Dávalos, Á. (2018). La estimulación temprana como factor fundamental en el desarrollo infantil. Espirales revista multidisciplinaria de investigación, 2(14), 25-36. https://scholar.archive.org/work/mc2wbvnq2rbp5ovgaej7revhca/access/wayback/http://www.revistaespirales.com:80/index.php/es/article/download/229/178
- Huerta, R. (2011). El juego simbólico. PULSO. Revista de Educación, (34), 227-230. https://revistas.cardenalcisneros.es/index.php/PULSO/article/view/122/98
- Jeta, P. M. P. A. (1998). El desarrollo emocional infantil (0-6 años): Pautas de educación. In Ponencia presentada en el congreso de Madrid. España. http://www.waece.org/biblioteca/pdfs/d069.pdf
- Muñoz Silva, A. (2005). La familia como contexto de desarrollo infantil: dimensiones de análisis relevantes para la intervención educativa y social.
- Vernengo, M. P., Zucchi, A., Silver, R., Felberg, L., Mindez, S., Mrahad, M. C., … & Raznoszczyk de Schejtman, C. (2008). Dimensiones del juego madre-bebé en el primer año de vida: Escala de Interacción Lúdica. In XV Jornadas de Investigación y Cuarto Encuentro de Investigadores en Psicología del Mercosur. Facultad de Psicología-Universidad de Buenos Aires. https://www.aacademica.org/000-032/242
- Villanueva Suárez, C., & Sanz Rodríguez, L. J. (2009). Ansiedad de separación: delimitación conceptual, manifestaciones clínicas y estrategias de intervención. Pediatría Atención Primaria, 11(43), 457-469. http://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=s1139-76322009000400008
- Silberg, J., & Castillo, L. S. (1998). Juegos para desarrollar la inteligencia del bebé. Oniro.