Mamma, vær varsom med barndommen min
Mamma, ta vare på barndommen min. Vær varsom med mine første leveår, for jeg er en uslipt diamant. Alt som skjer i løpet av barndommen min – årene der jeg utvikler meg og er spesielt lettpåvirkelig – vil påvirke hvem jeg blir som voksen. Det vil si, mine første erfaringer og lærdommer vil forme både personligheten min og voksenlivet mitt.
Som du kan se, er alt som skjer i begynnelsen av livet mye mer komplekst enn mange voksne kanskje tror. I løpet av denne fantastiske men også vanskelige, perioden, vil jeg oppdage verden. Derfor, mens hjernen min fortsatt er under utvikling, vil jeg begynne å bli kjent med følelsene mine.
Så det er uten tvil helt avgjørende hvordan du behandler meg i denne viktige fasen av livet. Det vil påvirke hvilke retning livet mitt tar. Derfor må jeg igjen insistere på at, mamma og pappa, eller hvem som helst i livet mitt for den sakens skyld: jeg er en uslepen diamant. Jeg må slipes for at min skjønnhet skal komme frem.
Vær varsom med barndommen min og vær et godt forbilde
Mamma, vær varsom med barndommen min. Husk at før eller siden vil personligheten min være en refleksjon av deg. Gå foran som et godt eksempel. Vis meg med dine handlinger og ord. Ikke vær redd for å gjøre feil. Vi kommer til å lære av alle våre feil og komme oss på bena igjen sammen.
Husk at bak hvert veloppdragne barn, står det informerte og dedikerte foreldre. Når man tar på seg rollen som mor og far, må man også ta på seg ansvaret dette innebærer og fremstå som gode forbilder.
Tenk deg godt om før du lyver, skriker, er uhøflig eller oppfører deg upassende. Da vil jeg tro at dette er god oppførsel.
Ikke glem at innerst inne i en voksen som tyr til fysisk avstraffelse ligger en annen større sannhet. En vanskelig barndom ligger bak hvert slag. Der inne er det et såret barn som forveksler frykt med respekt.
La meg aldri tro at mishandling kan være det samme som genuin kjærlighet mellom forelder og barn. Jeg vil slippe å bli utsatt for uforskyldt kjefting eller aggresjon. Ikke rettferdiggjør det ved å si at “det er til mitt eget beste”. Da vil du bare drive meg til å tro at det er riktig å ty til vold for å få utløp for negative følelser og løse konflikter.
Barndommen min er ekstremt viktig. I løpet av denne tiden formes personligheten min; hvem jeg er og hvordan jeg oppfører meg. Dette er tiden der jeg danner meg meninger, verdier og prinsipper. De små karakterbristene som vi alle har, vil slå rot og bli en del av meg.
Barndommen min, en uvurderlig skatt
Mamma, vær snill å verdsette barndommen min. Vi snakker tross alt om en uvurderlig skatt. Barndom er et fantastisk gode som som gir deg muligheten til å reise tilbake i tid. Du kan gjenoppleve din egen barndom. Den gir deg muligheten er å se alt gjennom fullstendig uskyldige øyne.
Gjenoppdag likefremheten, nyheten og og oppriktigheten enhver barndom har. Oppfatt forsvarsløsheten som finnes i disse ulastelige sjelene. Lær å være fornøyd med mindre. Begynn å se på ethvert problem kun som enkle bagateller.
Nyt kilingen og sommerfuglene i magen din. Opplev nysgjerrigheten og det enorme ønsket om å lære. Hold fast ved pågangsmotet som lar deg oppsøke de største drømmer. Demp bitterheten din og gi liv til oppriktig og hemningsløs latter.
Slipp alle dine følelser løs. Barnas emosjonelle intelligens og ærlighet kurerer sjelene til sårede voksne. Føl empatien for menneskene rundt deg. Glem alle de latterlige distinksjonene voksne kan vektlegge. Forstå at du er like mye verdt som enhver annen.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bowlby, J. (1986). Vínculos afectivos: formación, desarrollo y pérdida. Madrid: Morata.
- Bowlby, J. (1995). Teoría del apego. Lebovici, Weil-HalpernF.
- Garrido-Rojas, L. (2006). Apego, emoción y regulación emocional. Implicaciones para la salud. Revista latinoamericana de psicología, 38(3), 493-507. https://www.redalyc.org/pdf/805/80538304.pdf
- Marrone, M., Diamond, N., Juri, L., & Bleichmar, H. (2001). La teoría del apego: un enfoque actual. Madrid: Psimática.
- Moneta, M. (2003). El Apego. Aspectos clínicos y psicobiológicos de la díada madre-hijo. Santiago: Cuatro Vientos.