Magiske ord: Vær så snill, takk, unnskyld
Bruken av magiske ord med barna hjemme kan redusere spenning og bidra til å oppdra hjelpsomme og takknemlige voksne.
Lær barna dine om god oppførsel fra en tidlig alder. Hvis du gjør det, vil de alltid være respektfulle.
Magiske ord er en del av det som kalles god oppførsel. Å lære barnet ditt å bruke disse ordene vil hjelpe dem til å vokse opp til å bli respektfulle voksne.
Dette er imidlertid ikke en lett oppgave. Det krever mye engasjement. Lær hvordan å inkludere “takk”, “vær så snill”, “unnskyld” og “beklager” i ditt ordforråd hjemme.
Betydningen av magiske ord
Du har sikkert lagt merke til hvordan høre noen si “god morgen”, “takk”, “unnskyld meg”, og “vær så snill” helt endrer den oppfatningen du har av dem.
Dette er enda viktigere når det gjelder barn. Det kan hjelpe dem med å øke sitt nivå av sosialisering, noe som igjen vil hjelpe dem med å tilpasse seg miljøet og omgivelsene.
Disse ordene tillater dem å kommunisere med sine jevnaldrende på en effektiv måte. De stimulerer også positive reaksjoner og sosial inkludering.
Måter å lære barna de magiske ordene
Den beste måten å lære barna dine på, disse magiske ordene er ved å gå foran som et godt eksempel. Du bør inkludere dem i dine daglige samtaler med familie, venner, naboer og selvfølgelig med barna dine.
Det finnes også andre teknikker som kan oppmuntre til bruk av disse ordene. Her er noen eksempler:
Lær barna dine betydningen av disse magiske ordene
Når barna når en viss alder, kan du forklare dem hvorfor manerer er viktige.
Her er betydningen av disse magiske ordene.
- Takk. Det viser takknemlighet for generøsitet. Å lære dem å si dette enkle ordet vil bidra til å gjøre dem takknemlige barn i stand til å verdsette andres innsats.
- Vær så snill. Disse ordene lærer barn at ting ikke blir oppnådd hvis de ber om dem med manglende respekt. Hjelp dem til å anerkjenne at andre har retten til å velge om de vil dele eller ikke.
- Unnskyld. Å si unnskyld hjelper barnet til å gjenkjenne sine feil og forsøke å rette opp sine handlinger.
- God morgen. Dette er en hilsen som indikerer at alle fortjener rettferdig og god behandling.
Gjør det gøy
Å lære et barn å bruke magiske ord trenger ikke å være kjedelig.
Prøv å bruke sanger, leker eller historier som viser forholdet mellom god oppførsel og positive konsekvenser.
Et eksempel på historier som kan brukes til å oppmuntre høflighet er: Ti små vennebøker av Linda Palm
Stimuler god oppførsel med venner
De første kontakt barna har med sine venner er i barnehagen. Det er der de skal lære å samhandle med klassekamerater og lærere.
Lær dem å si hei når de ankommer, å spørre om leker med det magiske ordet “takk” og å si unnskyld når de har gjort noe feil.
Vær tålmodig
Å innlemme disse ordene krever innsats, tålmodighet, utholdenhet og mye engasjement. Det betyr at du må minne dem på det ofte før det blir en vane.
Et godt alternativ er å spørre dem: “Hva med de magiske ordene?” Dette vil hjelpe dem å huske dem.
Å høre noen sier “god morgen”, “takk”, “unnskyld meg” og “vær så snill” endrer oppfatningen du har av dem helt.
Gjør noen praktiske økter og sett realistiske mål
Lær din lille at når de bruker de magiske ordene, får de andre til å føle seg bra.
Praktiser hvordan man hilser på sine naboer, når man skal si takk og når man skal si unnskyld eller beklager. Dette vil forberede dem på utfordringen.
Ikke tving læring
Under denne prosessen er det visse ting du aldri bør gjøre, for eksempel:
- Ikke ydmyke barnet eller tvinge dem til å si hei hvis de føler seg flaue. Prosessen med å bruke magiske ord kan være litt langsommere hos barn som er sjenerte.
- Ikke forhandle med barnet. De må lære å være høflige uten å forvente noe i retur.
- Ikke fortell andre om hvilken prosess barnet ditt er i
Forklar de positive resultatene av å være høflige
Lær dem å forstå forholdet mellom deres handlinger og konsekvensene de genererer.
For eksempel, et utmerket eksempel er å si: “bestemor var så glad for at du sa takk.”
Å la dem få vite at de gjør det bra, vil oppmuntre dem til å fortsette å sette det du lærer dem i praksis.
Avslutningsvis krever det godt engasjement og kontinuerlig innsats fra foreldrene for å ha høflige barn.
Du bør rose dem når de gjør det bra, passe opp for dårlige påvirkninger og forsterke positiv læring.
Disse magiske ordene vil etter hvert forvandle seg til mange gode muligheter for dem i livet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bowlby, J. (1986). Vínculos afectivos: formación, desarrollo y pérdida. Madrid: Morata.
- Bowlby, J. (1995). Teoría del apego. Lebovici, Weil-HalpernF.
- Garrido-Rojas, L. (2006). Apego, emoción y regulación emocional. Implicaciones para la salud. Revista latinoamericana de psicología, 38(3), 493-507. https://www.redalyc.org/pdf/805/80538304.pdf
- Jacob, S. R. (2004). Prosocialidad y autoestima. [Tesis de grado, Facultad de Ciencias de la Educación, Universidad FASTA]. Repositorio Institucional. http://redi.ufasta.edu.ar:8082/jspui/handle/123456789/1401
- Marrone, M., Diamond, N., Juri, L., & Bleichmar, H. (2001). La teoría del apego: un enfoque actual. Madrid: Psimática.
- Medina Moreno, B., Patiño Ramírez, Y. A., Pérez Castellanos, J. K., Piedrahita Fonseca, L. Y., & Ruiz Parra, M. A. (2015). El cuento como estrategia pedagógica para fortalecer los comportamientos prosociales en los niños y niñas del nivel preescolar. [Tesis, Universidad Pedagógica de Bucaramanga]. Repositorio Institucional. https://repository.unab.edu.co/handle/20.500.12749/901
-
Méndez, P. L., Serna, J. H. G., Gallego, P. P., Rendón, L. B., & Botero, C. A. (2015). GUIA práctica sobre Pautas de Crianza y Relaciones Familiares. Ediciones de la Gobernación de Risaralda.
- Moneta, M. (2003). El Apego. Aspectos clínicos y psicobiológicos de la díada madre-hijo. Santiago: Cuatro Vientos.
- Pérez, V. M. O. (2007). La buena educación: Reflexiones y propuestas de psicopedagogía humanista. Anthropos Editorial.
- Valencia, L. I. (2012). El contexto familiar: un factor determinante en el desarrollo social de los niños y las niñas. Poiésis, (23). https://revistas.ucatolicaluisamigo.edu.co/index.php/poiesis/article/view/332