Lær barna å sove alene: dette trenger ikke å være vanskelig
Å skifte ut babysengen med en vanlig seng uten at det oppstår tårer eller raserianfall er lett – iallfall når barna får sove i din seng. Men å få barna til å sove alene på sitt eget rom kan imidlertid være litt vanskeligere.
I begynnelsen av denne prosessen kan vi foreldre bekymre oss og ha en del spørsmål. Vil barna falle ut av sengen? Er det mørkredde?
Kanskje de ikke liker å sove alene? Kanskje de ikke er gamle nok? Tenk om de føler seg ensomme?
Heldigvis er de fleste av disse bekymringene helt unødvendige. Mesteparten av tiden er det foreldrene som bekymrer seg for dette, og ikke barna.
Dessverre pleier foreldre å videreføre sine egne bekymringer til barna sine.
Når er barna klare for å sove alene i sin egen seng?
Det finnes ikke et fasitsvar på dette, men barn bør kunne sove alene før de blir to år. Hvis ikke barnet ditt er i stand til å sove alene innen den tid, vil det å dele soverom bli til en vane som er vond å vende.
Foreldre bør følge sine egne instinkter, men ikke la seg styre av unødige bekymringer. Husk at barna våre ofte er mye mer selvstendige enn vi tror.
Mange foreldre flytter barna inn på barnerommet idet barna blir for store for babysengen. Dette er et fint påskudd til å innføre nye soverutiner slik at barna kan begynne å sove alene.
Du kan sette opp sprinkler på sengen slik at barnet ditt ikke faller ut. Disse vil også være gode å støtte seg på når barna skal komme seg inn og ut av sengen.
Det er ingen god idé å flytte barna inn på eget soverom idet man får en ny baby. Hvis dette skjer, kan barna få følelsen av å bli erstattet. Dette kan føre til raserianfall, sjalusi og tristhet.
Når man venter et nytt barn, er det best å lære barnet ditt å sove alene noen måneder før den nyfødte kommer inn i bildet. Da vil ikke det eldre barnet forbinde denne endringen med den nye babyen.
Dersom du har flere barn, kan det være at den yngste er klar for å sove alene på et tidligere stadium. Noen spør til og med selv om å få sitt eget rom. Yngre søsken vil ofte føle seg som store barn og imiterer sine eldre brødre og søstre.
Å bli vant til å sove alene
Alle barn er unike. Noen barn ser på det å sove alene som en stor prestasjon, mens andre kan oppfatte det som en straff. Heldigvis kan vi foreldre hjelpe barna slik at de oppfatter det som noe positivt.
Vi har samlet noen råd til deg som kan gjøre denne overgangen enklere:
- “Så stor jente du har blitt!” “Du er en stor gutt nå!” Barn vil bli store så fort som mulig og elsker at vi bemerker dette. Det beste vi kan gjøre for å få dem til å sove alene er å fortelle dem at de er for store til babysengen.
- Hvis vi fremstiller det å sove alene som noe positivt, vil de like det mye bedre. For eksempel, hvis barnet ditt har ryddet opp alle lekene sine eller oppført seg bra, kan du si, “Siden du har vært så flink i dag, kan du få sove i din egen seng i hele natt.” Da vil barnet ditt føle at det er en belønning å få sove alene.
- Skap positive assosiasjoner til sengen. En annen teknikk er å koble den nye sengen til en aktivitet som barna liker. Les en fortelling på senga før de skal sove, syng en sang de liker, lek med kosedyrene de har i sengen eller fortell dem noe morsomt. På den måten vil barnet ditt se på sengen som noe velkjent og gøy.
- Gjør det personlig. For at barna skal føle seg hjemme i den nye sengen og på det nye rommet kan du la dem velge ut sengetøy, gardiner og noen kosedyr. Dekorer rommet sammen med barnet ditt, og gjør det til et fint sted der man gjerne vil være. Ved å personliggjøre rommet vil barna også føle seg tryggere om natten fordi de er omgitt av kjente ting de liker.
Som du kanskje vet, er det lett å overtale barn i denne alderen. Vis dem hvor stolt du er av dem når de klarer å sove alene i sin egen seng. Da vil de oppfatte dette som noe de har lyst til å gjøre.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Cobos, F. J. M. (1998). Resistencia a irse solo a la cama: estudio de caso. Revista de Psicopatología y Psicología Clínica, 3(2), 139-144. http://revistas.uned.es/index.php/RPPC/article/view/3862/3717
- Roncal Paucar, G. J., Santa Cruz Pardo, J. A., & Villanueva Bytton, S. J. Cuna multifuncional. https://repositorioacademico.upc.edu.pe/handle/10757/653277