Kunsten å dulle med
Kunsten ved å dulle med kommer fra hjertet. Å dulle med et barn er det vakreste vi kan gjøre som mødre. Hver gang vi møter et barn som aldri har blitt dullet med, legger vi merke til det og lider litt på innsiden, fordi vi skulle så gjerne gitt dem all den omsorgen de har savnet.
Med det å dulle med er det viktigste å lære seg forskjellen mellom et barn som blir dullet med, og et barn som er bortskjemt. I denne artikkelen skal vi forklare forskjellen mellom de to.
Om det er en frase vi er lei av å høre så er det, “Barnet ditt er veldig bortskjemt.”
Vi hører også ofte, “Du duller så mye med barnet ditt!”
Selv om den som sier det ikke gjør det med en negativ tone, så er det ment for å være irettesettende. Vi tenker for oss selv, “Gjør jeg det litt for mye? Hvorfor sier de noe om det hver gang jeg tar vare på barnet mitt?”
De fleste mennesker glemmer at det er en subtil forskjell mellom et barn som er bortskjemt og et som har blitt dullet med.
Faktisk så anser mange begge deler som å være synonymt med dårlig oppdragelse. Denne negative konnotasjonen kan ha oppstått på grunn av manglende informasjon, derfor vil vi klare det opp.
Skjemme bort og dulle med
En mor duller når hun er ivrig etter å vise kjærligheten hun har for barna sine gjennom kyss, klemmer, komplimenter og vakre ord.
“Det som blir gitt til barn, vil barn gi til samfunnet”
– Karl A. Menninger –
Ifølge ordboken er et barn som blir dullet med et barn som blir overøst med omsorg.
Dulling er ømhet, gitt med omtanke og forsiktighet.
For eksempel, når du koser med babyen din og gir ham kjærlighet, så duller du med ham. Hvorfor? Fordi du viser kjærligheten din på en øm, varm måte.
Et bortskjemt barn er et barn som foreldrene som oftest ikke er villig til å irettesette. Forskjellen er at et bortskjemt barn får tillatelse til å gjøre akkurat som han vil, mens et barn som blir dullet med bare får mye kjærlighet.
Det finnes barn som både er bortskjemt og dullet med. Men det er ikke sånn i alle tilfeller.
Kunsten ved å dulle med
Ingenting er vakrere enn å dulle med de små elsklingene våre, når det blir gjort riktig.
Å være en kjærlig, oppmerksom, og skånsom mor er en måte å bedre den psykiske helsen til barna våre.
“En god mor vet å etablere de riktige strategiene, for å unngå å gå forbi dulling og mot overdreven tillatelse. Hun gir kjærlighet, men unngår samtidig å skape en personlighet som er skadelig for barnet. I tillegg, vil et barn som har blitt dullet med være mer mottakelig for følelser.”
Barnet som får konstant kjærlighet og ofte blir kost med blir sterkere og mer sikker på seg selv enn barnet som ikke får det. Mantraet deres er “om du ikke dulles med blir du mer selvstendig og sterkere.”
Bevisst oppdragelse: Jeg velger å dulle med deg uten å skjemme deg bort
Når vi duller med barna våre, har det virkelig en spesielt positiv effekt? Svaret er JA. Vi kan finne svaret på hvorfor i tilknytningsteorien.
Konseptet “tilknytningsoppdragelse” ble først beskrevet av barnelegen William Sears. Han plantet ideen som ble til bevegelsen for bevisst oppdragelse, nå kjent som tilknytningsoppdragelse eller naturlig, respektfull, og bevisst oppdragelse.
Et barn som blir dullet med kan bli et mer følelsesmessig modent individ og kan utvikle en sikker tilknytning. En sikker tilknytning hjelper med utviklingen av en sikker og uavhengig personlighet.
Denne sikkerheten bedre også barnets selvfølelse. Både kjærtegn og oppmerksomhet er røtter som gir barn mer helhetlige personligheter i lengden.
“Mantraet er: Jeg velger å dulle med deg uten å skjemme deg bort. Jeg elsker deg slik at du skal føle deg elsket og lære å verdsette de som elsker deg.”
Et barn som blir dullet med og mottar sikker og stabil kjærlighet vet ikke om utpressing eller giftig atferd, og vil aldri bli en liten tyrann eller et klengete barn.
Barnet som blir dullet med lærer verdien av å uttrykke følelsene sine, og vil føle seg fri til å uttrykke dem ovenfor de som han elsker.
Frihet
Mødre som duller med barna sine gjør det fordi de elsker dem.
De vet at å dulle med er et synonym for å behandle noen med ømhet og lære bort gjennom kjærlighet.
De skjønner også at oppdragelse med respekt har et veldig spesifikt mål: å lede barna våre med hjertet, sånn at de hver dag føler seg sikrere og friere, til de en dag skal bane sin egen vei frem.
Å dulle med har ikke noen utløpsdato.
Det fortsetter selv inn i voksen alder, hvor vi fortsetter å behandle barna våre med den mest vidunderlige kjærligheten. Det er slik man elsker klokt.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bowlby, J. (1986). Vínculos afectivos: formación, desarrollo y pérdida. Madrid: Morata.
- Bowlby, J. (1995). Teoría del apego. Lebovici, Weil-HalpernF.
- Garrido-Rojas, L. (2006). Apego, emoción y regulación emocional. Implicaciones para la salud. Revista latinoamericana de psicología, 38(3), 493-507. https://www.redalyc.org/pdf/805/80538304.pdf
- Marrone, M., Diamond, N., Juri, L., & Bleichmar, H. (2001). La teoría del apego: un enfoque actual. Madrid: Psimática.
- Moneta, M. (2003). El Apego. Aspectos clínicos y psicobiológicos de la díada madre-hijo. Santiago: Cuatro Vientos.