Kaizen-metoden for å motvirke latskap hos barn

Vi har en tendens til å være mer tolerante for latskap hos barn enn hos voksne. Men det kommer en tid når vi må bekymre oss for barns mangel på aktivitet, noe som særlig er tilfellet hos tenåringer. Derfor vil vi i dag snakke om Kaizen-metoden, en japansk oppskrift for å kultivere en større arbeidsmoral hos barn.

Latskap hos barn kan komme i veien for å gjøre husarbeid, rydde rommet eller til og med gjøre leksene. Barn kan til og med føle seg late når det kommer til aktiviteter som de burde like. De mangler ofte motivasjon og prokrastinerer på ting de bør gjøre uten å tenke seg om to ganger.

Hvorfor er barn late? Hvordan kan vi hjelpe dem med å snu denne latskapen til energi? Kaizen-metoden er en japansk teknikk som både er effektiv og kan bli brukt i de fleste situasjoner.

Hvordan fungerer Kaizen-metoden mot latskap hos barn?

Vi har allerede sett hvordan late barn ter seg. De bruker lang tid på daglige aktiviteter, matteproblemer eller en enkel tjeneste for moren sin. De er også for late til å stå opp tidlig eller børste tennene, for ikke å snakke om å rydde opp lekene sine. For alle disse situasjonene har vi dette ett-minuttsprinsippet, og vi vil forklare hvordan det fungerer under.

Kaizen-metoden, eller ett-minuttsprinsippet, virker på en positiv måte. På japansk betyr denne teknikken visdom til å forandres. Det er ansett som en svært effektiv metode for å overkomme latskap hos barn og antipati. Generelt har det som formål at vi ikke skal etterlate ting uferdige og å være mer bestemte de gangene vi arbeider med en spesifikk oppgave.

Heldigvis er denne metoden like effektiv for barn som for voksne. Derfor kan det hjelpe oss med å forbedre oss selv også dersom vi trenger det. Prosessen for å oppnå dette er som følger:

Metoden

• Med konsekventhet og dedikasjon kan vi planlegge en daglig oppgave, som bør bli gjort på samme tid hver dag. For dette setter vi på en stoppeklokke for ett minutt. Vi setter av akkurat nok til til å oppnå målet. Ettersom de kun har ett minutt, kan ikke barnet klage på aktiviteten de er bedt om å gjøre. Klokken tikker og det motiverer dem til å kjappe seg.
• Husk at den planlagte oppgaven bør bli gjort på samme tid hver dag. Dette betyr at hvis de har vanskeligheter med å organisere lekene sine, har de dette på timeplanen hver dag. I ett minutt vil de fokusere på å rydde opp rotet sitt.
• Det er viktig å forbli konstant, og å bli med dem når de utfører oppgaven. Glem heller ikke å faktisk sette klokken på ett minutt. Dette er tiden de har på seg til å fullføre, og dette er for at de skal gjøre det straks.
• Kaizen-metoden er effektiv for barn fordi de internaliseres det og ser på det som en lek. Det er gøy å konkurrere med klokken og fullføre ved den forventede tiden. Vi ber ikke om mye, bare at de dedikerer 60 sekunder til en oppgave.
• Ved tilfellet med lekser, er ett-minuttsregelen anvendt i steg. Ett minutt på dette problemet, ett til å lese denne delen, en annen til å fargelegge dette kartet. Å beregne tiden for hver oppgave tillater bedre konsentrasjon og gjør det mulig å minimere tiden de må bruke på arbeidsoppgaver.
• Når de blir vant med det, kan de gjøre det uten å bli presset, og det kan hende at tiden ikke engang spiller noen rolle for dem. De vil gjøre det automatisk. Når vi ser forbedring kan vi øke tiden til 5 minutter og senere 10. Snart blir det en vane og de vil ikke være kontrollert av latskap.

Opprinnelsen til Kaizen-metoden

Den japanske mannen Masaaki Imai skapte denne teknikken ettersom vi er late. Selv om det gjelder for voksne også, i barns tilfelle, prøver de å unngå kompliserte oppgaver fra starten av. De takler også latskap når de vet at aktiviteten de må gjøre tar lang tid.

Mangel på motivasjon og troen på at de ikke er i stand til å fullføre en oppgave bidrar til at de blir liggende bak med arbeidet. Noen ganger kan mangel på konsekvenser være hovedgrunnen til latskap hos barn. Dersom vi ikke er strenge og sørger for at de gjør noe, og ingenting skjer dersom de ikke gjør det, vil de alltid finne en måte å komme unna det.

Masaaki Imai tror at prosessen med gradvis tilpasning skaper dypt forankrete vaner. Som navnet på metoden antyder, er ideen å få en indre kunnskap for å kunne forandre seg. På samme tid, behøver ikke forandring å ta mye anstrengelse for at du kan forbli motivert og bestemt.