Hvorfor får noen par bare døtre?
Hvorfor får noen par bare døtre? Les mer om dette i denne artikkelen!
Noe av det som er mest spennende med å være gravid, er å finne ut om du venter en gutt eller en jente. Mange foreldre har et ønske, og lager til og med planer om aktiviteter de vil gjøre med sin fremtidige sønn eller datter.
Hva bestemmer barnets kjønn?
Kromosom 23
Når det kommer til et barns kjønn, er den avgjørende faktoren kromosomet i mannens sædcelle som ender opp med å befrukte morens egg. Det er viktig å påpeke at hver av cellene i kroppen vår består av 46 kromosomer.
Disse kromosomene er gruppert i par (23 par), og hvert par inneholder ett kromosom fra moren, og ett fra faren.
XX-kromosomer tilhører det kvinnelige kjønn, mens XY-kromosomer tilhører det mannlige kjønn.
Kromosom nummer 23 inneholder informasjonen som vil avgjøre babyens kjønn. Hver kjønnscelle (egg eller sæd) bærer halvparten av kromosomene (23).
Når det kommer til en mors egg, er kromosom 23 alltid X. Når det gjelder fars sædcelle, kan kromosom 23 enten være X eller Y.
Hvis sædcellen som befrukter en kvinnes egg er X, så vil hun få en jente. Hvis sædcellen inneholder et Y-kromosom, så blir babyen en gutt.
Hva skjer med sæd?
Nå kan du tenke at du bare har jenter fordi du bare har X-kromosomer. Dette er et tema for debatt blant eksperter.
Noen hevder at barnas kjønn er helt tilfeldig. Andre sier imidlertid at det har å gjøre med sædcellens tilstand.
Det er imidlertid flere grunner som kan forklare et kvinnelig flertall:
Sædens egenskaper
Det antas at det er forskjeller på sæd når det gjelder fart, motstand og styrke.
For eksempel er sædceller som bærer X-kromosomer sterkere og mer motstandsdyktige, men samtidig er de mer langsomme. Spermiene som bærer Y-kromosomer er imidlertid raskere, men også svakere og mindre.
Hvis et par har sex før en kvinne har eggløsning, er det større sjanse for at sædcellen som befrukter egget skal bære X-kromosomet, fordi den er mer motstandsdyktig.
Men dersom et par har sex under eggløsning så øker sjansene for en gutt, på grunn av sædcellens hastighet som bærer Y-kromosomet.
Ødeleggelsen av det mannlige kjønn
Det viser seg at at det i noen familier finnes en tilstand som ødelegger gener av et spesifikt kjønn – hovedsakelig mannlig. Selv om de kan bli unnfanget, er deres sjanser for overlevelse svært små.
Spermaanomalier
En annen forklaring på kvinnelig flertall er en merkelig tilstand der sperma ødelegger Y-kromosomer. Denne tilstanden blir imidlertid fortsatt forsket på, så det kan ikke anses som et vitenskapelig faktum.
Fordelene med å ha bare døtre
Uansett hvilket kjønn barnet ditt har, så elsker alle foreldre sine sønner og døtre, og har mye kjærlighet og omsorg å gi. Å ha bare døtre har imidlertid visse fordeler, blant annet følgende:
- For mødre: Du får en venn med mulige interesser til felles, fra klær til reise. Dette gir plass til en rekke positive erfaringer mellom deg og din datter. Lær henne for å være sterk og intelligent fra en ung alder.
- For fedre: Du lærer en ny rolle for å identifisere behovene til datteren din, noe som vil gjøre deg mer omsorgsfull og forståelsesfull. Videre vil du beskytte døtrene dine, og sørge for at de oppnår suksess og lykke.
Som konklusjon så er det X- og Y-kromosomene i mannens sædceller som bestemmer barnets kjønn. Når det gjelder flertallet av ett kjønn over et annet, så kan det være helt tilfeldighet, tilstanden til sæden, anomalier eller defekter.
En ting er i hvert fall sikkert, og det er at å være foreldre til bare døtre betyr vakre opplevelser og utfordringer som overvinnes med kjærlighet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Rey R., Copelli S. (s.f.). Capítulo 10: Diferenciación Sexual Embriofetal. Access Medicina. Recuperado de: https://accessmedicina.mhmedical.com/content.aspx?bookid=1508§ionid=102965192
- Jeyendran R. S., Graham J., Tharma S., Ivanovic M., Levrant S., Ozornek H. M., Fiddler M. B. (2021). Individual variation of the percentage of Y-chromosome bearing sperm content in human ejaculates. Syst Biol Reprod Med, 67(5), 395-398. Recuperado de: 10.1080/19396368.2021.1942589
- Saidur R., Myung P. (2020). New Biological Insights on X and Y Chromosome-Bearing Spermatozoa. Front Cell Dev Biol, 7, 388. Recuperado de: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32039204/