Hvordan velge morsmelkerstatning
Ankomsten til en ny baby bringer mye glede, tvil og utfordringer. Nyfødte trenger å spise mange ganger om dagen, enten morsmelk eller morsmelkerstatning (MME). Men hva er forskjellene mellom de ulike typene morsmelkerstatning? Hvordan skal du velge morsmelkerstatning? Fortsett å lese for å finne nyttige tips.
Offisielle anbefalinger
Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler utelukkende og etterspørselbasert amming i løpet av de første seks månedene av babyens liv. Etter denne tiden anbefaler de gradvis å introdusere andre matvarer mens du ammer til barnet er to år eller eldre.
Offisiell informasjon om morsmelk og morsmelkerstatning
En studie fra Journal of the American Dietetic Association analyserte offentlige holdningsendringer angående mating av nyfødte mellom 1999 og 2003. Dataene ekspertene innhentet viste at 25% av de spurte vurderte morsmelkerstatning like bra som morsmelk. Dette resultatet representerte en økning sammenlignet med de 14% den samme studien registrerte i 1999.
I følge data fra Helsedirektoratet, dominerer amming over MME i løpet av de første tre månedene av babyens liv i Norge (90 % i 2006-7).
Trenden endres etter seks måneder, da 80 % av kvinnene fortsetter å amme babyene sine. Etter ni måneder ammer 63 %, mens etter 12 måneder ammer 46 %. Noe av grunnen til dette kan være at kvinnene går tilbake i arbeid.
Karakteristikkene til morsmelk
Morsmelk er en levende væske som endrer seg og tilpasser seg babyens behov. Morsmelken umiddelbart etter fødselen er kjent som råmelk, som er gul. Denne melken inneholder alt babyen trenger de første dagene. Deretter blir melken hvitere, produseres i større mengde og har en lettere konsistens. Dette er kjent som moden melk.
Morsmelk inneholder alt det nødvendige en nyfødt trenger for å vokse. I tillegg til å gi makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer, inneholder den andre forbindelser som fremmer utviklingen av den nyfødtes immunforsvar.
Mens en mors ammer, bør hun øke kaloriinntaket sitt (unntatt alkohol). Hun må vurdere at kaloribehovet hennes fortsetter å øke, og det er derfor dette ikke er tiden for å innføre kalorirestriksjoner.
En av de største fryktene for ammende mødre som ofte må ta medisiner, er om medisinene påvirker kvaliteten på melken deres. Du kan sjekke Felleskatalogen for å se om medisinen du tar er kompatibelt med amming.
Karakteristikkene til morsmelkerstatning
Morsmelkerstatning inneholder alt en nyfødt trenger for å vokse og utvikle seg. De er alle trygge og regulerte av Mattilsynet, og av Helse- og omsorgsdepartementets forskrifter som implementerer loven.
Når det gjelder sammensetningen, er det ingen standard sammensetning; hvert merke har sin. Generelt har de et høyere proteininnhold enn morsmelk, og inneholder vanligvis mer mikronæringsstoffer, for eksempel vitaminer og mineraler. Dette skjer fordi de, til tross for at de har mer næringsstoffer, er mindre biotilgjengelige enn de i morsmelken.
På den annen side er en av ulempene ved morsmelkerstatning at babyer noen ganger spiser mer enn de trenger. Årsaken bak dette er at babyen ikke trenger å gjøre så stor innsats for å spise gjennom flasketuter som ved å suge på mors bryst. Likevel vokser hver baby i sitt eget tempo, og dette må respekteres. Det finnes også tåteflasker som tar hensyn til dette, og begrenser hvor mye babyen får i seg ved hvert sug.
Hva du må ta i betraktning når du skal velge morsmelkerstatning eller morsmelk
Morsmelk og morsmelkerstatning skiller seg fremfor alt i mengden og type proteiner de inneholder og på måten de gir karbohydrater på, som du kan se i denne tabellen.
For å velge morsmelkerstatning, må du være oppmerksom på tre ting:
- Proteinene de inneholder og forholdet mellom kasein og serumprotein, de to viktigste proteinene i melk.
- Måten de gir karbohydrater på. Laktose dominerer i morsmelk, og derfor bør den søkes i morsmelkerstatning. I tillegg må du unngå sirup eller maltodextriner i morsmelkerstatning.
- Fettkilder. Palmeolje er til stede i morsmelkerstatning. Til tross for at det er et miljøfiendtlig valg, er det ernæringsmessig trygt.
Uansett hvilken matingsmetode du velger, må du sørge for at den respekterer disse pilarene:
- Begge må gis utelukkende i seks måneder og gis på forespørsel.
- Babyen må sette rytmen.
- Det er ikke overraskende at babyer noen ganger spiser mindre eller mer, og fremfor alt bør du ikke tvinge babyen til å spise.
- Hver baby har sin egen veksthastighet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Organización Mundial de la Salud. www.who.int
- Li R et al. (2007). Changes in public attitudes toward breastfeeding in the United States, 1999-2003. Journal of the American Dietetic Association, 107(1), 122-127. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17197280
- Reglamento (UE) Nº 609/2013 del Parlamento Europeo y del Consejo relativo a los alimentos destinados a los lactantes y niños de corta edad.
- Almarza AL et al. (2010). Alimentación del lactante sano. Protocolos diagnóstico-terapéuticos de Gastroenterología, Hepatología y Nutrición Pediátrica SEGHNP-AEP, 311-320.
