Hvordan hjelpe barna dine med å utvikle en sans for rettferdighet
Alle foreldre har hørt barna “det er ikke rettferdig!” utallige ganger. Det kan være fordi et søsken fikk et privilegium som de ikke fikk, de fikk straff eller konsekvens på grunn av dårlig oppførsel, eller rett og slett fordi vi tok dem ut av badekaret raskere enn de ønsket. For å forstå deres påstander må vi imidlertid først forstå hvordan barn utvikler en sans rettferdighet.
Familien spiller en viktig rolle i barns moralske utdannelse og verdier. Det er bevist at dette skjer gjennom sosialisering – interaksjon med andre mennesker. Slik forstår de små sosiale normer og utvikler en forestilling om hva som er rettferdig og urettferdig. Så hvordan kan vi gjøre det lettere for dem?
En sans for rettferdighet hos barn
Våre barns konsept av rettferdighet vil være forskjellig avhengig av alder og utviklingsstadium. Viktige forfattere, som Piaget og Kohlberg, ga interessante bidrag til forståelsen av denne prosessen.
Første stadium
Barn har ingen reell forestilling om moral før de er fire år gamle. For dem er alt de liker eller vil, være rettferdig, mens alt de ikke liker eller ikke vil er urettferdig.
Av denne grunn er det vanlig at barn bekrefter at det ikke er rettferdig å tvinge dem til å dra fra parken når de har det så bra. Eller at det er urettferdig å måtte ta av seg sjørøverdrakten for å ta på seg skoleuniformen.
De forstår ennå ikke sosiale konvensjoner, og de kan heller ikke utlede behovet for det vi ber dem om å gjøre. Barn assosierer urettferdighet med manglende evne til å være seg selv – å ikke tilfredsstille deres umiddelbare ønsker for å overholde andres ordre.
Andre stadium (moralsk realisme)
Senere, når de er mellom fem og åtte år, går barna inn på scenen med moralsk realisme. På dette tidspunktet forstår de at standarder er noe eksternt pålagt av autoritetspersoner som foreldre, lærere eller Gud.
De antar at reglene er absolutte, og manglende overholdelse av dem vil alltid være grunn til straff. Uavhengig av deres intensjon om å bryte dem. Dette er grunnen til at vi noen ganger ser barn be om at et søsken skal straffes for å ha sølt saften på skjorten, selv om det var ved et uhell.
Tredje stadium (moralsk relativisme)
Til slutt, i en alder av ni, forstår barn at regler er avtaler mellom mennesker, og at det er en frivillig handling å følge dem for å garantere et felles beste. På samme måte begynner de å ta hensyn til andre menneskers intensjoner så vel som resultatene av deres handlinger. Videre forstår de at reglene kan være fleksible og åpne for diskusjon.
Nøklene til å hjelpe barn med å utvikle en sans for rettferdighet
Alle mindreårige vil gjennomgå denne prosessen under utviklingen. Selv om hvert barns personlige fremgang kan variere. Gitt viktigheten av sosialisering i moralsk utvikling, vil handlinger som foregår hjemme enten hjelpe eller hindre barns evne til å utvikle en sans for rettferdighet. Så hvordan kan vi hjelpe dem?
- Selv om de er små og vi føler at de ikke fullt ut kan forstå vårt resonnement, la oss alltid prøve å forklare dem årsaken til reglene vi innfører. De trenger ikke å sove bare “fordi mor eller far sier det”, men fordi de trenger å hvile for å gå på skolen neste dag.
- Vi bør bytte på (for eksempel å sette på bordet) og tildele likt ansvar for alle medlemmer av husstanden. Dermed vil de små naturligvis forstå at det å følge reglene og samarbeide gagner oss alle, og det er noe vi gjør for det felles beste.
- La dem stille spørsmål ved reglene for å utvikle kritisk tenkning og uttrykke sin mening. Det er bra å lytte til argumentene deres slik at vi kan forklare og forhandle med dem i stedet for å pålegge.
La oss huske at målet vårt som foreldre ikke er å få barna våre til å adlyde, men å internalisere verdier og følge dem ut av overbevisning. For å gjøre dette, er det beste verktøyet vi har, vårt eksempel og sunne familieforhold der respekt og tillit hersker.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Hersh, R. H., Reimer, J., & Paolitto, D. P. (1984). El crecimiento moral: de Piaget a Kohlberg (Vol. 34). Narcea Ediciones.
- Vásquez, A. E. D., & Ricapa, E. (2010). Relación entre los tipos de familia y el nivel de juicio moral en un grupo de estudiantes universitarios. Revista de investigación en psicología, 13(2), 153-174.