Hvordan du kan forklare for barn hva stamceller er

Noen konsepter - sånn som stamceller - kan være vanskelig å forklare for barna våre. I dagens artikkel gir vi deg noen råd for hvordan du enkelt kan forklare barna dine hva stamceller er. 

Skrevet og verifisert av biologen Olga Carbajo.

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Nå til dags er det mye snakk om hva stamceller er og hvordan de kan benyttes i genterapi. Men sannheten er at vi fortsatt vet lite om hvordan vi kan kontrollere modningsprosessen til disse cellene.

Til tross for dette er det ikke uvanlig at også de yngste medlemmene i hjemmet hører om stamceller og blir nysgjerrige på hva det er. Og, som de fleste har erfart, kan barn ofte stille spørsmål som er vanskelige å svare på. Så i dag vil vi benytte anledningen til å gjøre foreldre forberedt på å forklare barna hva stamceller egentlig er.

Hvordan du kan forklare for barna hva stamceller er

Vi vet at når et egg blir befruktet, er det én enkelt celle som er utgangspunktet for produksjonen av alle cellene som til slutt blir til et lite menneske. Dette er en embryonal stamcelle. Først deler den seg i to, så i fire osv. frem til et embryo er dannet.

Disse første zygote cellene, som er ansvarlige for å produsere alle cellene, kalles for stamceller. De kan også kalles for “opphavsceller” eller “morceller”.  Men hva er det egentlig som kjennetegner disse cellene?

Hva er det som kjennetegner en stamcelle?

Stamcellene hører til “eliten” blant celler. En celle må oppfylle en hel del krav for å kunne tilhøre denne elite-klubben. Menneskekroppen er ganske streng på dette området siden stamcellene har en svært viktig jobb som er avgjørende for at et individ skal kunne ha en regelmessig embryonal utvikling.

For å kunne tilhøre elite-klubben av stamceller må en celle oppfylle følgende krav:

• Originalitet: I naturen finnes det ingen stamceller som er helt like hverandre siden de oppstår som følge av sammenslutningen av et egg og en sædcelle. Dette betyr at de er helt unike – bortsett fra når det kommer til eneggede tvillinger selvfølgelig.
• Uforanderlige: DNA-et deres kan ikke på noen måte modifiseres. Dette gjør at de kan produsere et komplett embryo og alle andre typer celler.
• Selvfornyende: Ved celledeling blir minst en av dattercellene en stamcelle. Den andre cellen kan bli til en differensiert celle, men selve stamcellen forblir udifferensiert, også i voksne organismer.

Men i de fleste klubber med så strenge opptakskrav er det også behov for en viss fleksibilitet slik at man kan slippe til flere medlemmer. Slik er det også i stamcelleklubben. Dette gjør at det finnes forskjellige typer medlemmer i stamcelleklubben som vi kan klassifisere når vi skal forklare barna hva stamceller er.

De forskjellige stamcellene

Det finnes en celletype som kalles for progenitorceller. Disse cellene har bare to muligheter. De kan enten velge å fornye seg selv gjennom mitose, eller så kan de danne ulike typer differensierte celler. Dette kan for eksempel være blodceller, hjerneceller, muskelceller osv. I dette siste tilfellet mister de sin status som stamceller.

Det finnes imidlertid noen stopp langs veien mot differensieringen og graden på differensieringspotensialet varierer.  Medlemmene i stamcelleklubben blir delt inn i fire kategorier basert på graden av differensieringspotensialet:

• Totipotente stamceller: Her finner vi “jet set” – medlemmene i  klubben. De ypperste av de ypperste. Det finnes ikke en ting disse cellene ikke er i stand til å lage. De kan bli til alle typer celler i kroppen og kan til og med utvikle en morkake.
• Pluripotente stamceller: Pluripotente celler omfatter celler som har kommet et stykke lenger i modningsprosessen, og disse kan ikke lenger gi opphav til morkaker. Men bortsett fra det kan de bli til alle andre celler i kroppen.
• Multipotente stamceller: Dette er de eldste cellene i denne klubben. Gitt at de er så gamle, kan de bare produsere celler som er nært beslektet dem selv.

Likevel, i likhet med de rike og berømte, bor de alle i meget eksklusive områder. Så …

Hvor kan vi finne disse cellene?

De embryonale stamceller, som vi allerede har snakket om, er de stamcellene som er enklest å lokalisere. For å kunne gjøre dette, trenger vi et embryo som er mellom 4 og 7 dager gammelt. Dette er cellene som egner seg best for forskning og undersøkelser gitt at de er totipotente.

Men vi kan også finne reservoarer med mer modne stamceller i praktisk talt alt vev i en voksen kropp. Spesialister så tidligere på disse som mindre nyttige på grunn av at de er pluripotente.

Et studie utført av Dr. Catherine Verfaillie har imidlertid demonstrert disse cellenes plastisitet og deres store terapeutiske potensiale.

Til slutt kan vi også finne stamceller i blodet fra navlestrengen og i fostervannet. Oppdagelsen av disse cellene var en stor milepæl i medisinens historie. Siden de er nært beslektet med totipotente stamceller, er dette en svært lovende oppdagelse.

En interessant fakta for barn

“Stamcelleklubben” oppstod for mer enn to tiår siden. Likevel var det ikke før i 2007 at den italienske forskeren Paolo de Coppi oppdaget stamcellene i fostervannet. Denne oppdagelsen var et kjempestort skritt på veien til å forstå mer om stamcellene.

På dette tidspunktet, da han gjorde oppdagelsen, ble en dør åpnet i studiet for regenerativ medisin. Rekkevidden og potensialet for denne forskningen er fortsatt ikke kjent.

Samtidig har denne oppdagelsen skapt flere etiske problemstillinger når det gjelder bruken av embryonale stamceller. Vi har stadig mye å lære, og vi bør trå forsiktig i denne ukjente jungelen av medisinske muligheter.