Hvor mye vet du egentlig om barns rettigheter?
Vi tar ofte barns rettigheter for gitt uten å vite hva de handler om. Konseptet virker ofte abstrakt eller vanskelig å forstå.
Barns lykke, latter og uskyld vekker vår ofte svekkede optimisme. De minner oss om at selv som voksne, har vi fremdeles evnene til undring, håp og glede.
Uten barn ville vi aldri kunne huske at vi en gang var barn selv. Vi lekte utendørs under solen og oppdaget en verden som var helt ny for oss. Vi trodde også en gang at alt var mulig … Men når tok dette slutt?
Dessverre finnes det mange barn som ikke har den barndommen de fortjener. Det er tusenvis av barn som må møte urettferdighet hver dag, og som blir fratatt enhver sjanse til å oppleve en lykkelig barndom.
Historisk sammendrag
På 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, da ingen voksne var til stede for å hjelpe barn, hadde mange av dem ingen andre muligheter enn å slutte på skolen og begynne å jobbe.
De var foreldreløse i enhver forstand av ordet. Det spilte ingen rolle hvor gammelt et barn var eller hvordan de fysiske forholdene var. Fabrikker var bare interessert i å ha billig arbeidskraft og tjene penger.
Barn ble tvunget til å jobbe i gruver og fabrikker under nesten slavelignende forhold og tjente nesten ingenting. Jenter var underlagt den samme virkeligheten, men mange av dem ble også tvunget til prostitusjon.
Av denne grunn opprettet aktivister organisasjoner for å forsvare barns grunnleggende rettigheter.
Et alarmerende antall barn levde i fortvilelse, spesielt under første og andre verdenskrig. Dette fikk oppmerksomheten til Nations of League, som bestemte seg for å ta grep.
Slik ble Genève-erklæringen til i 1924. Denne erklæringen anerkjente offisielt barns rettigheter for første gang.
Hva er barns rettigheter?
Barn er mennesker med rettigheter. I 1989, i en serie erklæringer og samlinger, ble den nåværende barnekonvensjonen opprettet.
Denne traktaten anerkjente for første gang at barn fortjente egne rettigheter. Dette konseptet betydde et definitivt brudd med tidligere paradigmer.
De 193 landene som var involvert i undertegnelsen av traktaten, tok sikte på å utvikle alternativer for å beskytte barn og deres interesser. De forpliktet seg til å kjempe i denne kampen.
Denne samme traktaten består av 54 artikler totalt, som kan deles inn i 5 grunnleggende rettigheter eller veiledende prinsipper. Disse rettighetene kan ikke endres på, uansett hva lovene, kulturen og meningene til de deltagende landene måtte være.
1. Retten til å leve uten diskriminering
Alle barn har samme rettigheter. Et barns fysiske egenskaper, økonomiske status, rase, kjønn eller seksuelle identitet påvirker ikke hans eller hennes rettigheter. Akkurat som hos voksne, bør barn respekteres og behandles som verdifulle mennesker.
2. Retten til liv, overlevelse og full utvikling
Hvert barn har rett til beskyttelse. Barn trenger å utvikle seg i et godt miljø, med tilstrekkelig mat og utdanning. Mangel på ressurser kan ofte forårsake emosjonelle og fysiske problemer som barnet bærer i voksen alder.
3. Retten til deltakelse
Selv den minste av barna har rett til å få sine meninger hørt. Det spiller ingen rolle hva barnets alder eller evner er – de bør konsulteres når det gjelder enhver situasjon som påvirker dem. Dette inkluderer også deres rett til å uttrykke seg, som er like gyldig som en voksnes rett.
4. Retten til et godt hjem
Retten til et godt hjem er en av de mest kjente barns rettigheter. Barn trenger å leve i et godt miljø der de er fri for frykt og fare. Barn skal ha et trygt rom der de kan utvikle seg riktig.
5. Barnets beste
Ethvert vedtak eller lov som gjelder en sak med mindreårige, må tas i samsvar med hva som er best for barnet. Denne retten kan komme i konflikt med deres rett til deltakelse, fordi det barna ofte vil, er ikke nødvendigvis det som er best for dem.
Barns rettigheter i dag
FNs generalforsamling godkjente og ratifiserte barns rettigheter. De blir imidlertid ikke alltid respektert.
Det er fortsatt land som tillater barnearbeid og til og med regulerer det. I disse landene jobber barn mange flere timer enn det som til og med er anbefalt for en voksen. Dessuten er omstendighetene de jobber i ikke egnet for mennesker.
Flere steder i verden har barnas liv ingen verdi. Under en rekke omstendigheter havner et stort antall barn i mafia-nettverk og blir ofte brukt som gjenstander for seksuell utveksling.
De som utfører disse transaksjonene, er personer som ikke bryr seg om skadene de forårsaker barn. De bryr seg bare om å motta fordelene og fortsette med sin “virksomhet”. Dette kan skje hvor som helst, ikke bare i u-land, men også i i-land.
Mange ideelle organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner har kjempet mot dette problemet i mange år. Takket være dem er det mulig å redde mange barn og tilby dem det deres undertrykkere fratok dem. Dette inkluderer mat, et tak over hodet, og et varmt og godt hjem.
Det er forskjellige programmer som har som mål å redde alle barn som er i en situasjon med ulempe, fattigdom og lignende. Gjennom sin innsats mottar barna mat, et hjem og til og med ressurser for å fortsette med livet. Dette inkluderer selvfølgelig utdanning.
Hvem garanterer barns rettigheter?
Enhver organisasjon som jobber til fordel for barn gjør sitt for å fremme deres rettigheter. Organisasjonen som er offisielt ansvarlig for å ivareta barns rettigheter, er imidlertid UNICEF. FN opprettet spesielt UNICEF for å gi humanitær hjelp til barn og mødre i utviklingsland.
Vi må bli bevisste på virkeligheten som mange barn lever i. Enten vi har opplevd vanskeligheter i vår egen barndom, må vi forstå at vi kan kjempe mot overgrep og omsorgssvikt. Faktisk kan vi til og med bli involvert fra våre egne hjem.
Det handler om å søke etter alternativer. Det er uten tvil et stort antall og en rekke alternativer. La oss være forandringsagenter og samarbeide for å gi barn det de så sårt trenger.
Heldigvis bor vi i et land som respekterer våre barns rettigheter. Men vi skal aldri glemme at andre barn ikke er så heldige. Vi har makten til å kjempe og gi en bedre situasjon for disse dyrebare små.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Casas-Muñoz, A., & Loredo-Abdalá, A. (2014). ¿ Por qué debemos conocer los derechos de niñas, niños y adolescentes?. Acta pediátrica de México, 35(6), 437-439. https://www.medigraphic.com/pdfs/actpedmex/apm-2014/apm146a.pdf
- MacCormick, N. (1988). Los derechos de los niños: una prueba de fuego para las teorías de los derechos. Anuario de filosofía del derecho, (5), 293-306. https://dialnet.unirioja.es/descarga/articulo/142142.pdf