Hva tilbyr nye teknologier i klasserommet barn?
Konsekvensene av nye teknologier i klasserommet er enorme, begynnende og har blitt utforsket relativt lite. De tradisjonelle metodene med tavle og kritt og notater på papir forsvinner. Samtidig blir nettbrett og elektriske tavler mer og mer vanlig.
Barn og ungdom har helt andre koder enn tidligere generasjoner. Derfor er det nødvendig at skoler og utdanningssystemer tilpasser seg barna, og ikke omvendt.
Så hvorfor skulle skoler gjøre en gradvis endring mot nye teknologiske språk i klasserommet? I bunn og grunn fordi tradisjonelle virkemidler ikke er nok til å gi alle svarene for de unge i dag.
Å insistere på modeller laget for generasjoner fra fortiden, gjør ikke annet enn å benekte potensialet i dagens generasjon.
Hva betyr det å bruke nye teknologier i klasserommet?
Nye teknologier i klasserommet bruker verktøy som bilde, lyd, video og tekst samtidig. På nettsteder gir skjermen flere lesinger av de forskjellige aspektene ved innholdet, eller til og med forskjellige elementer på samme nivå. Dette er en av fordelene som ny teknologi setter i spill.
Kompleksiteten i nye teknologier er ikke så kompleks for dagens elever. Barn er vant til å være i kontakt med nettbrett, smarttelefoner og lignende. For dem er administrering av språket i applikasjoner nesten intuitivt. De trenger ikke instruksjoner eller hjelpeverktøy for å finne ut av et nettspill – gå videre til neste nivå, vinne poeng osv.
Derfor vil det å lete etter måter å implementere disse nye teknologiene i klasserommet bidra til å motivere barn til å være interessert i læring.
I praktisk forstand utgjør dette en betydelig utfordring for lærere. Generelt knytter folk teknologi til triviell underholdning. Så, hvordan kan skoler bruke denne ressursen effektivt?
Utfordringer for lærere og familier
Integrering av nye teknologier i klasserommet betyr at skolene må gjennomføre en dyp metodologisk oppdatering. Det er umulig å ignorere den digitale tidsalderen. Snarere må utdanningssamfunnet finne en balanse mellom bruk av tid og innholdet de vil bruke disse teknologiene til.
Informasjonsteknologi i klasserom gir for eksempel veldig interessant støtte når det gjelder å tilegne seg ferdigheter og bli bevisst omfanget av disse verktøyene.
Samtidig er nettplattformer mer og mer vanlig på alle utdanningsnivåer – fra førskole til høyskole. Disse inkluderer alt fra sosiale medier til spesifikke apper for hvert emne.
Fra institusjoner og utdanningssystemers perspektiv er den største utfordringen å tenke på digitale medier som bare nok en didaktisk ressurs som gjør det mulig å implementere metodikk med et eget språk.
Til slutt er det viktig å påpeke at utdanning er en prosess som alltid vil involvere foreldrene og lærerne til barn og ungdom. Dette gjelder enten du ser på tradisjonelle utdanningsmetoder eller mer moderne.
Derfor betyr ikke det å bruke teknologi som et pedagogisk verktøy å la alt være i hendene på en datamaskin eller nettbrett. Snarere må foreldre og lærere fortsatt følge hvert trinn på en respektfull og ansvarlig måte.
Noen innvendinger, mange fordeler
I løpet av historien har utdanning implementert teknologien som hver epoke har hatt å tilby i større og mindre grad. Fra pedagogiske videoer til fotokopierte materialer, alle har blitt møtt med en viss motstand først.
“Elevene i dag er for avhengige av papiret. De vet ikke hvordan de skal skrive på en tavle uten å få krittstøv over hele seg selv. De kan ikke rengjøre en tavle ordentlig. Hva vil de gjøre når de går tom for papir?”
– Skolesjef, 1815 –
Nivået på personalisering som kan oppnås i klasserommet med den digitale tidsalder, er enestående i tradisjonell skolegang. På samme tid, gitt øyeblikkets umiddelbarhet på alle livsområder, tilbyr moderne teknologier i klasserommet en meget nødvendig utvekslingshastighet.
Avslutningsvis fremmer nye teknologier i klasserommet mer deltagende og tilgjengelige skoletimer. Mulighetene er uendelige når det gjelder å dra nytte av disse verktøyene. Dessuten har familier, lærere og utdanningssystemer generelt tilgang til dem.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Aliaga, F., & Bartolomé, A. (2006). El impacto de las nuevas tecnologías en educación. Investigación en innovación educativa: algunos ámbitos relevantes. Universidad de Valencia y Universidad de Barcelona. https://www.researchgate.net/profile/Francisco_Aliaga/publication/251624320_El_impacto_de_las_nuevas_tecnologias_en_educacion/links/0deec5280c3a5f25bc000000.pdf
- Martínez, F., & Prendes, M. (2004). Nuevas tecnologías y educación. Madrid España: Editorial. https://www.iberclase.com/wp-content/uploads/2019/06/ANTONIA_M_MOYA_1.pdf
- Tellería, M. B. (2004). Educación y nuevas tecnologías. Educación a Distancia y Educación Virtual. Revista de Teoría y Didáctica de las Ciencias Sociales, (9), 209-222. https://www.redalyc.org/pdf/652/65200912.pdf
- Martín-Laborda, R. (2005). Las nuevas tecnologías en la educación. Madrid: Fundación AUNA, p4. http://estudiantes.iems.edu.mx/cired/docs/ae/pp/fl/aeppflp11pdf01.pdf