Hva påvirker språkutviklingen til barn?
En studie ble utført for å ta hensyn til de faktorene som påvirker språkutviklingen. Det ble utgitt av Judith Johnston, PhD fra University of British Columbia (Canada), og den hadde tittelen: “Factors that Influence Language Development” (faktorer som påvirker språkutviklingen).
I studien bekrefter doktoren at å lære å snakke er en av de viktigste prestasjonene i tidlig barndom.
Johnston påpekte også at språkutvikling gjenspeiler samspillet mellom minst fem faktorer; sosial, perseptuell, kognitiv, konseptuell og språklig behandling.
I tillegg til sitt bidrag, er det mye forskning som bekrefter at læring og språkutvikling faktisk påvirkes av mange aspekter.
For sin del sier Den spanske pediatrikerforeningen at det er fire faktorer som har avgjørende betydning for språkutviklingen.
- Genetisk arv
- Familie og direkte miljø
- Sosialt miljø og eksterne faktorer
- Skolegang
Aspekter som påvirker språkutviklingen
Barn lærer å snakke progressivt. Det er imidlertid visse aldre hvor de vil kunne oppnå bestemte milepæler, for eksempel:
- Når barnet er en baby, er det normalt at de forskrekkes av støy og prøver å finne ut hvor den kommer fra. Dette skjer på grunn av auditiv stimulering. Derfor er øret et grunnleggende aspekt når det gjelder språkutvikling. En baby under en alder av ni måneder babler allerede og lærer å si pa-pa, ma-ma og forene andre lyder. Bablingen øker mellom den 12. og 15. måneden når barnet har fått evne til å etterligne bestemte lyder og ord. I denne alderen vil de kunne forstå enkle kommandoer.
- Fra 18 til 24 måneder vil barnet ha et ordforråd som er mellom 20 og 50 ord.
Pediatriske eksperter sier at barn fra 2 til 3 år allerede skal kunne produsere setninger som er tre til fem ord lange. De bør også forstå hva som er sagt til dem. Etter en alder av to begynner de å kombinere ord og de vil være i stand til å påpeke deler av kroppen sin og husholdningsobjekter. De vil også kunne følge to-trinns instruksjoner som: “Ta leken og gi den til meg.”
På dette tidspunktet forstår babyen allerede begreper som hva det betyr å være over eller under bordet, for eksempel. De forstår også noen verb og de fleste tingene foreldrene sier.
Når bør du bekymre deg?
Hvert barn utvikler seg i sitt eget tempo, men det er visse parametere å huske på.
Hvis barnet ditt er under ett år, og ikke responderer på lyder eller ord, bør du ta dem til en spesialist. Det samme gjelder hvis de ikke bruker gester, peker eller si ha det når de fyller 12 måneder.
Et annet aspekt å huske på er at ved 18-månedersalder foretrekker de å bruke bevegelser i stedet for å snakke. Det kan være bekymringsfullt når et barn ikke produserer lyder.
Hvis barnet ditt er 2 år og ikke kan produsere ord, setninger eller de ikke gjentar lyder eller bruker språk til å kommunisere, bør du konsultere en spesialist.
Du bør konsultere spesialist hvis ditt 18 måneder gamle barn har problemer med å forstå enkle kommandoer.
Den spanske pediatrikerforeningen anbefaler at du tar barnet ditt til en spesialist hvis de ikke forstår enkle kommandoer, har en merkelig stemme eller har en vanskeligheter med å forstå barn på sin egen alder.
Hvis problemet løses i tide, kan det forhindre mulige komplikasjoner.
Hvordan man påvirker språkutviklingen til barna
Miljøet ditt barn utvikler seg i er avgjørende for deres språkutvikling. Derfor bør de etter fødselen stimuleres på en positiv måte slik at de kan lære å uttrykke seg riktig og flytende.
Det er viktig å bruke tid til å kommunisere med barnet. Selv når de er babyer, kan du lese historier, synge sanger og lage leker for å hjelpe dem med å skaffe seg språkverktøy.
Korrekt bruk av språk er også viktig. Dette innebærer god artikulasjon og riktig bruk av vokabularet.
Å snakke med barnet ditt på en enkel, direkte og sakte måte er en annen måte å hjelpe deres språkutvikling på. Dette er nyttig fordi de vil kunne etterligne det de hører.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Archila Puac, J. L. (2022). Neurociencias del lenguaje y su influencia en el desarrollo cognitivo. Revista Académica CUNZAC, 5(2), 73-80. https://revistacunzac.com/index.php/revista/article/view/72
- Campo Ternera, Lilia Angélica. (2010). Importancia del desarrollo motor en relación con los procesos evolutivos del lenguaje y la cognición en niños de 3 a 7 años de la ciudad de Barranquilla (Colombia). Revista Salud Uninorte, 26(1), 65-76. http://www.scielo.org.co/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0120-55522010000100008&lng=en&tlng=es
- Castaño, J. (2005). El sorprendente cerebro del bebé. Archivos argentinos de pediatría, 103(4), 331-337. http://www.scielo.org.ar/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0325-00752005000400008
- Desarrollo del lenguaje: niños de 2 años de edad. (s. f.). HealthyChildren.org. https://www.healthychildren.org/Spanish/ages-stages/toddler/Paginas/Language-Development-2-Year-Olds.aspx
- Fernández Martín, F. (2013). Escuchemos el lenguaje del niño: normalidad versus signos de alerta. Pediatría Atención Primaria, 15(Supl. 23), 117-126. https://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1139-76322013000300014
- Johnston J. (2010). Factores que afectan el desarrollo del lenguaje. Enciclopedia sobre el Desarrollo de la Primera Infancia. https://www.enciclopedia-infantes.com/desarrollo-del-lenguaje-y-de-la-lectoescritura/segun-los-expertos/factores-que-afectan-el-desarollo
- López, J., López, L. (2023). Lenguaje en el niño. EnFamilia. https://enfamilia.aeped.es/vida-sana/lenguaje-en-nino
- López Yamuza, C. (2020). Trastornos del lenguaje, trastornos del habla y retraso del desarrollo psicomotor. Estudio de casos. [Trabajo de Fin de Grado, Universidad de Cantabria]. Repositorio Abierto. https://repositorio.unican.es/xmlui/handle/10902/19733
- Mariscal, S., & Gallego, C. (2013). La imitación como herramienta para investigar y evaluar el desarrollo lingüístico temprano: un estudio piloto de repetición de palabras y pseudopalabras. Revista de Investigación en Logopedia, 3(1), 53-75. https://revistas.ucm.es/index.php/RLOG/article/view/58684
- Mejías-Padilla, V. (2021). Implicaciones y Efectos Neurológicos en el Desarrollo del Lenguaje. Revista Tecnológica-Educativa Docentes 2.0, 10(1), 25–31. https://ojs.docentes20.com/index.php/revista-docentes20/article/view/178
- Santos, L. M., Rojas, Á. M., & Laverde, A. P. (2019). Desarrollo infantil: cinco áreas críticas. Repositorio Digital Fundación Universitaria Konrad Lorenz. https://repositorio.konradlorenz.edu.co/handle/001/2581
- Villagrasa, A. C., & Ribes, S. S. (2020). Atención Conjunta y desarrollo del lenguaje durante el primer año de vida. Areté, 20(2), 53-61. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=7857740