Hva er egentlig Kristellers manøver?
Kristellers manøver er når en jordmor eller gynekolog presser ned på magen under den siste fasen av fødselen for å hjelpe med vaginal fødsel.
Den ble oppfunnet i 1867 av en tysk gynekolog, Samuel Kristeller, som en måte å hjelpe med vanskelig fødsler. Det er kun anbefalt i nødsituasjoner, og er svært lite brukt i skandinaviske land, men er mer vanlig i Midt- og Øst-Europa.
I fødselsforberedende kurs gir jordmor informasjon om de mulige risikoene involvert i fødsel. De kan også ha fortalt deg om Kristellers manøver og bruken i vanskelige fødsler.
Men det er noen vanlige konsekvenser som dyspareuni eller store smerter under samleie, ribbeinsbrudd, skader på magemusklene, rift i urinrøret, og mange flere.
Når blir det benyttet?
Denne manøveren burde kun bli utført under nødsituasjoner og burde aldri bli brukt under en normal fødsel uten komplikasjoner.
Det nøyaktige øyeblikket det blir utført er når barnets hode er klart synlig og utvisningsfasen er nesten ferdig.
Kristellers manøver blir utført når:
- Sammentrekningene i livmor ikke er sterke nok til å presse babyen ut, selv etter at man har fått oksytocin.
- Moren ikke kan presse riktig fordi hun er sliten eller mangler kontroll på magemusklene.
- Babyens puls senkes og man tror den kveles.
- Babyen sitter fast i fødekanalen og hode og skuldre allerede er ute.
Hvordan gjøre Kristellers manøver
Moren vil føle det som om legen hopper på magen hennes for å presse barnet ut. Det er en svært smertefull manøver som i noen tilfeller fører til at moren besvimer.
Til tross for at det er en enkel teknikk, burde det kun bli gjort av erfarne mennesker.
Legen tar tak i siden av sengen eller sengetøyet med én hånd, og legger den andre underarmen på den øverste delen av livmoren. Når den neste rien kommer, glir underarmen ned magen med et bestemt press, og presser nedover.
Kristellers manøver kan ikke repeteres mer enn tre ganger. Hvis en kvinne er på sitt fjerde svangerskap og opplever komplikasjoner, vil de dermed måtte ty til andre tiltak.
“Å ta avgjørelsen om å få barn – det er enormt. Det er å bestemme seg for å ha et hjerte gående på utsiden av kroppen.”
– Elisabeth Stone –
Når burde det ikke brukes?
For noen kvinner er ikke denne manøveren et alternativ. Det burde spesielt ikke bli brukt ved følgende omstendigheter:
- Barnets hode er mye større enn den tilgjengelige plassen grunnet en disproposjon mellom barnets hode og størrelsen på mors bekken.
- Det er en vekst (som for eksempel en cyste) i fødekanalen som gjør det vanskelig for barnet å komme ut.
- En tidligere fødsel har benyttet seg av keisersnitt som har gjort livmoren mer utsatt for rifter.
- Moren har tidligere hatt en operasjon for å fjerne muskelknuter.
Komplikasjoner ved Kristellers manøver
Dersom denne manøveren ikke blir utført korrekt eller blir gjort ved feil øyeblikk, kan det forårsake en rekke problemer, inkludert psykiske skader.
Kristellers manøver har noen implikasjoner ettersom den sterke smerten kan forhindre morens konsentrasjon, og hele øyeblikket blir smertefullt heller enn den emosjonelle de forventer.
Medisinsk sett er de største risikoene følgende:
- Behovet for å gjøre en viktig episiotomi.
- Rifter i vagina eller perineum.
- Løsning av morkaken som fører til lidelser for barnet.
- Blåmerker i livmor.
- Rifter på livmor som kan føre til blødning.
Moren er uten tvil ikke helt i stand til å tenke med normal klarhet under fødselen når medisinsk personell utfører Kristellers manøver. Det er derfor det er veldig viktig at moren har mye informasjon på forhånd for å unngå panikkanfall.
Jordmødre pleier å tone ned dette begrepet, og kaller det “litt hjelp for å oppmuntre barnet til å komme ut”. Men i virkeligheten er det en svært følsom operasjon med mange risikoer som kun burde utføres av svært kompetente mennesker.
Til slutt, om denne manøveren blir brukt, må det skrives ned i kvinnens legejournal.
