Hva er årsakene til mobbing?

Årsakene til mobbing er ikke lineære og må forstås i en bredere sammenheng. Noen ganger er mobberen et offer i et annet miljø.
Hva er årsakene til mobbing?

Siste oppdatering: 21 april, 2022

Omfanget av mobbing får oss til å spørre oss selv hvordan vi bør gripe inn og hvilke ting vi bør vurdere om vår rolle som voksne. Men når vi utvider linsen og prøver å identifisere årsakene til mobbing, kan vi se at mange av dem har sitt opphav hjemme.

La oss se hva de er og hvordan vi kan endre denne triste virkeligheten som oppleves på skolene.

Hva mener vi med mobbing?

Mobbing refererer ikke til en isolert handling eller en “rampestrek” på et bestemt øyeblikk. Tvert imot, det er en aggressiv, vedvarende og bevisst oppførsel av trakassering, trussel, underkastelse og ydmykelse av en person overfor en annen.

Aggresjoner kan være fysiske (slå, sparke, klype), verbale (fornærmelser, latter, vitser) eller psykologiske (ydmykelse, trakassering, latterliggjøring).

Siden det er en hendelse som forlenges over tid, involverer den vanligvis flere aktører, som kan spille en aktiv rolle (som aggressorer) eller en passiv rolle (som tilskuer).

Det store problemet med denne typen vold er at personen som utsettes for den har en tendens til å skjule det. De foretrekker å være stille av frykt for de direkte konsekvensene, selv om andre utfall begynner å vise seg i deres fysiske, mentale og følelsesmessige helse.

Noen av de mest antydende tegnene på mobbing er frykten for å gå på skolen, hyppig bruk av unnskyldninger for fravær (som påstått sykdom), reduksjon i akademiske prestasjoner eller økt angst og nervøsitet.

En tenåring som lider av mobbing.
Mobbing er en type vold som kan utøves fysisk, verbalt eller psykisk. I alle tilfeller er konsekvensene ganske skadelige for offeret og deres miljø.

Hva er årsakene til mobbing?

Tilnærmingen til mobbing kan ikke forstås på en kausal eller unilineær måte, da det er et komplekst fenomen, der mobberen muligens kan bli mobbet i en annen sammenheng. La oss se på noen av årsakene til dette problemet.

1. Familieårsaker

I noen tilfeller kan mobberen være vitne til voldelige forhold i eget hjem og observere mishandlingen mellom foreldrene. De kan til og med være den som mottar aggresjonene fra et familiemedlem.

Samtidig kan en autoritær og rigid oppvekst føre til krenkende relasjoner på andre områder. Det samme gjelder når det mangler grenser og en ekstremt ettergivende oppdragelse i hjemmet.

Oppdragelse som ikke er basert på gode verdier har en direkte innflytelse på måten barn forholder seg til andre på. Det kan til og med være en av årsakene til mobbing.

2. Sosiale årsaker

Hva er budskapene som sirkulerer sosialt rundt vold? Hva er eksemplet som tilbys barn når det er uenigheter mellom mennesker og det bryter ut virkelige mediekrangler?

Noen ganger ser det ut til at vold er den rette måten å få anerkjennelse og respekt fra andre på, spesielt i gruppesammenheng. Samfunnet, som en del av familiens makromiljø, er en verdigenerator og har derfor også en del av ansvaret i dette problemet.

Derfor kan det å oppføre seg på en bestemt måte bli validert på en eller annen måte i det barn ser og hører. La oss huske at i de første årene av livet lærer barn mye ved å imitere oppførselen til de voksne som referanse.

3. Skoleårsaker

Kanskje utløser ikke skolekonflikter mobbing, men det fungerer som en tilrettelegger og viderefører mobbing.

For eksempel kan mangel på konsekvenser for dårlig oppførsel, fravær av regler eller en klar protokoll gi følelsen av at «ingenting skjer» hvis vi oppfører oss på en slik måte. Men sannheten er at skolen ikke skal støtte eller på noen måte være medskyldig i voldsepisoder.

Du kan være interessert i: 9 spørsmål om mobbing og deres svar

Hvordan gripe inn mot årsakene til mobbing

Mobbing er et hyppig problem over hele verden. Det kan imidlertid forebygges, selv om dette krever handling på alle nivåer.

Noen av anbefalingene for å håndtere mobbing er følgende:

  • Snakk om mobbing hjemme. Det er viktig å lære barn begrepet tidlig, lenge før det skjer. Det kan løses ikke bare gjennom samtale, men også gjennom praktiske aktiviteter eller lesing av barnebøker. Det er avgjørende at vi oppdrar i verdier ved eksempel fra barn er små. Respekt overføres på enkle måter, som å ikke gjøre mot andre det vi ikke vil at de skal gjøre mot oss eller ikke bruke ord som kan skade andre.
  • Skap rom for tillit og dialog. På denne måten vil barna dine vite at de kan komme til deg under alle omstendigheter, enten det dreier seg om et eget eller andres spørsmål. På denne måten vil du også bryte med logikken til “medskyldigen” eller det tause vitnet.
  • Frem god selvfølelse og trygghet hos barn. Lær de små å elske og ta vare på seg selv. Minn dem hver dag på at de er veldig verdifulle og oppmuntre dem til å be om hjelp når de trenger det.
  • Lær dem å håndtere følelser fra tidlig barndom. Oppdragelse som lar dem gjenkjenne følelser og lærer dem å håndtere dem er en god måte for barn å unngå behovet for å “la det gå utover” andre. Og også, slik at de lærer å løse konfliktene sine på fredelig vis.
En mangfoldig gruppe barn som smiler med armene rundt hverandre.
For å oppdra en mer rettferdig og egalitær generasjon, må gode verdier innpodes fra barndommen. Respekt, empati og toleranse er grunnleggende søyler for å opprettholde endring.

Mobbing er ikke bare et skoleproblem

Som vi har sett er mobbing et problem som kommer til uttrykk på skolen, men det oppstår lenge før skolegang. Når du legger merke til dets tilstedeværelse, er det viktig for utdanningsmiljøet å gripe inn med klare regler og definerte protokoller, så vel som foreldre og voksne referanse. Det er nødvendig å oppdra dem i klare verdier, der vi må understreke at respekt er en grunnsøyle for god sameksistens.

Mobbing er ikke noe som påvirker barn, men hele samfunnet. Konsekvensene av mobbing begynner på skolen, men går utover dens vegger; de er fremtidens problemer som blir synlige i psykiske lidelser, i selvskadende handlinger, hos voksne som løser problemer med vold. Av alle disse grunnene er det mer verdifullt å oppdage det og gripe inn i tide enn vi tror.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Armero Pedreira, P., Bernardino Cuesta, B., & Bonet de Luna, C.. (2011). Acoso escolar. Pediatría Atención Primaria, 13(52), 661-670. Disponible en: https://dx.doi.org/10.4321/S1139-76322011000600016
  • Castillo-Pulido, Luis Evelio (2011). El acoso escolar. De las causas, origen y manifestaciones a la pregunta por el sentido que le otorgan los actores. Magis. Revista Internacional de Investigación en Educación, 4(8),415-428. [fecha de consulta 4 de abril de 2022]. ISSN: 2027-1174. Disponible en: https://www.redalyc.org/articulo.oa?id=281021722009

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.