Hemmeligheten bak livet ligger i navlestrengen

Hemmeligheten bak livet ligger i navlestrengen

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Miraklene som ligger bak livet er like vidunderlige som de er mystiske. Selv i dag, med all vitenskapen og teknologien som er tilgjengelig, er det fremdeles hemmeligheter rundt hvordan menneskelivet utvikler seg. I navlestrengen ligger mye av den hemmelige formelen i dens stamcelle-rike blod.

Under graviditeten er det en streng på cirka 56 centimeter som binder mor og barn sammen. Denne går fra babyen sin buk til morkaken. Den har som hovedfunksjon å tilføre babyen næringsstoffer og oksygen fra morkaken, og å transportere babyens avfallsstoffer tilbake til morkaken.

Når barnet ditt er i livmoren, er navlestrengen en del av kroppen deres, bundet av to arterier som er i strengen. En av disse transporterer avfallsstoffene som babyen produserer, mens den andre gir dem oksygen.

Denne lange, nyttige strengen overfører også antistoffer. Nær slutten av graviditeten, overføres antistoffer som moren har utviklet gjennom sitt liv til barnet via morkaka.

Men, det er ikke alt den er godt for.

Blodet inne i navlestrengen er rikt på stamceller, kjent som byggeklossene for liv. Det er fordi de kan reprodusere eller skape andre celler. De kan dele seg og skape kopier av seg selv, kolonisere, integrere og lage nytt vev.

Stamcellene inneholder all den genetiske informasjonen nødvendig for å forme alle organene i kroppen. I navlestrengen finner vi millioner av dem. Denne strengen, som noen foreldre beholder etter babyen er født, bærer på en stor del av hemmeligheten bak livet.

Faktisk, så er blod fra navlestrengen hovedkilden til stamceller for barn. Disse cellene er identiske til de man finner i ryggmargen. Dette gjør den perfekte til å motkjempe sykdommer som kan true barns liv.

Navlestrengblod inneholder hundrevis av celler som kan bekjempe visse former for kreft, sånn som leukemi, non-hodgkins lymfom, og myleomatose.

Disse cellene har også evnen til å bekjempe visse typer anemi, som aplastisk anemi, fanconis anemi, samt andre sykdommer som Hunters syndrom, lupus, og alvorlig kombinert immunsvikt. Forskere i Spania forsker på muligheten til å bruke dem til å bekjempe flere typer blodkreft.

fosteret og navlestrengen

Å kutte navlestrengen

Stamcellene i morkaka og navlestrengblod har den merkelige karakteristikken av å være immunologisk umodne. Dette gjør det mindre sannsynlig at de blir avvist av  kroppen til mottakeren.

En annen fordel ved navlestrengen, er at i tillegg til å garantere perfekt kompatibilitet med cellene til babyen, er det også mer sannsynlig at de er kompatible med andre medlemmer av familien deres.

Metoden for å utvinne stamceller fra navlestrengen eller morkaka er smertefri. I mange land, er det måter å lagre disse cellene på. Da kan man bruke dem senere for å bekjempe helseproblemer hos barnet eller deres familie.

I tillegg til den rikdommen i stamceller som navlestrengen tilbyr, har britiske forskere nå oppdaget at å drøye med å kutte navlestrengen med cirka tre minutter kan forbedre babyen din sin helse betraktelig.

I friske nyfødte, kan det å vente tre minutter med å kutte navlestrengen øke jernnivået i blodet og derfor minske risikoen for anemi. Dette er et av resultatene som dukket opp i undersøkelsen som først ble publisert i British Medical Journal (BMJ).

Å drøye kuttingen av navlestrengen bør være en del av standardprosedyren for alle født uten komplikasjoner, foreslo doktorene Ola Andersson og Magnus Domellöf i en pressemelding for BBC World.

Denne forskningen, sammen med alle studiene som har avslørt mysteriene til denne strengen, viser hvordan babyen din sin navlestreng er et verktøy som kan forbedre helsen deres og hjelpe andre mennesker.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Götherström, C., Westgren, M., Shaw, S. S., Åström, E., Biswas, A., Byers, P. H., … & Chan, J. K. (2014). Pre‐and postnatal transplantation of fetal mesenchymal stem cells in osteogenesis imperfecta: A two‐center experience. Stem cells translational medicine3(2), 255-264. https://stemcellsjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.5966/sctm.2013-0090
  • Andersson, O., Hellström-Westas, L., Andersson, D., & Domellöf, M. (2011). Effect of delayed versus early umbilical cord clamping on neonatal outcomes and iron status at 4 months: a randomised controlled trial. Bmj343. https://www.bmj.com/content/343/bmj.d7157

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.