Gjensidig respekt mellom foreldre og barn
Gjensidig respekt mellom foreldre og barn er grunnleggende. Det spiller en nøkkelrolle i å skape et solid bånd og et sunt forhold. Det skaper rett og slett en behagelig følelse som vokser med tidens gang.
Men veien til gjensidig respekt kan noen ganger være vanskeligere enn vi forventer. Og når barnet vårt ikke respekterer oss, reagerer vi ofte på feil måte.
Når du står overfor en situasjon med respektløshet, er å bruke situasjonen som en læringsmulighet det beste du kan gjøre. Selvfølgelig er det vanskelig å ikke reagere negativt.
Men vi vil nå mye lenger hvis vi utøver selvkontroll enn om vi tyr til å kjefte på og straffe barna våre.
Foreldre er ikke født med alle svarene, og barn kommer ikke med en bruksanvisning. Men i dag skal vi hjelpe deg med å forberede deg riktig for de situasjonene når du trenger å lære barna dine om respekt.
Og vi hjelper deg med å gjøre det uten å bli opprørt eller kjefte på barna dine.
Våre mest vanlige reaksjoner
Når vi føler at våre barn ikke respekterer oss, har vi som foreldre en tendens til å reagere på følgende måte:
- Sjokk og overraskelse. Vi forblir stille og lammet i vantro.
- Negativ reaksjon. Vi overreager av impuls, som bare har en tendens til å gjøre ting verre. Dette kan inkludere vold, roping eller straffe våre barn.
Vi gjør ofte feilen av å kreve respekt uten å tydelig og sikkert integrere det i vårt foreldre/barn-forhold.
For at barna våre skal lære og utøve respekt, må vi begynne å vise respekt for våre barn. Dette betyr å være oppmerksom på dem og forstå deres følelser.
Vi må ta hensyn til alder og behov for å se ting fra deres perspektiv.
Denne kontrasten i meninger og oppfatninger vil hjelpe dem med å møte situasjonen mellom dere begge bedre, og gå videre.
Dialog er en viktig del av gjensidig respekt
Respekt er uten tvil en av de viktigste verdiene du kan lære barna dine. Respekt er et gjensidig konsept – vi gir respekt med intensjonen om å motta det.
Husk at å behandle barnet ditt med respekt betyr ikke at du behandler dem som en overordnet, eller gir etter for barnets vilje. Det handler om å nærme seg barnet ditt og prøver å forstå hva han eller hun tenker og føler.
Snakk med barnet ditt. Se etter det rette øyeblikk for å sitte sammen og ha en fredelig samtale. Prøv å finne en tid når dere begge er i et rolig og avslappet humør.
Fremfor alt, oppretthold en positiv holdning og prøv å forstå barnet ditt og se etter løsninger sammen.
Fortiden er over, og det er ingen vei tilbake. Hvis vi blir sittende fast klagende over noe som allerede er over, får det oss absolutt ingensteds.
Vårt råd for deg i dag er at du reagerer tålmodig på dine barns bekymringer. Dette vil være den beste måten å vise dine små at du respekterer dem. Og det vil også gi dem en god modell for hva gjensidig respekt er.
Hvem bedre til å lære barna om gjensidig respekt enn deres egne foreldre? Du kan bli overrasket over hvor mye de forstår og vokser.
Lær å gjøre en forskjell
En av tingene vi bør gjøre som foreldre, er å lære å gjøre en forskjell gjennom regler. I denne forbindelse er det viktigste at vi selv er de første som respekterer disse reglene.
Vi må følge dem og lære barna våre å følge dem også. Og vi må forsøke å gjøre dette uten å bli opprørt.
Nedenfor er en liste over forslag til hvordan du skal gjøre en forskjell på en positiv måte:
- Følg og respekter dine egne regler.
- Være konsekvent. Det er viktig at du er konsekvent slik at barna dine ikke blir desorienterte når du gir dem instruksjoner. Ellers vil de ikke ta dine forespørsler seriøst.
- Etabler klare grenser og forklare hvorfor. Men husk, det er normalt at barn tester grensene! Dette er en måte å utforske, og det er en del av deres utvikling. Når barna dine tester grensene, er det ikke et personlig angrep. Forklar rolig og grundig regelen og årsaken bak den. Over tid vil barnet lære å respektere grensen, og dere har begge unngått unødvendig konflikt.
- Anerkjenn når barna dine gjør noe bra. Dette er en viktig del for å etterlate et positivt merke i barna dine. Bekreftende ord fra din side vil få dem til å føle seg bra ved å gjøre det rette. Videre vil det motivere dem til å fortsette.
Hvordan sier jeg nei
Noen ganger er det vanskelig å si nei til barna våre når de ber oss om noe. Du kan bli fristet til å gi etter bare for å gjøre barnet ditt lykkelig eller unngå raserianfall.
Det er imidlertid bedre hvis du oppfyller din rolle som ansvarlig forelder og lærer å si nei når du trenger det.
Ikke vær redd for at barna dine blir opprørt, gråter eller blir frustrerte. Og når de gjør det, fall ikke for fristelsen til å bruke tyranni. Det er en ting å lære dem disiplin og respekt, det er en annen å pålegge det med makt og mishandling.
Når du setter faste grenser og holder barna ansvarlige, sender du den viktigste meldingen av alle. Du viser barnet ditt at du elsker dem og bryr seg om hva som skjer med dem.
Du demonstrerer at du kjenner deres behov, og er klar over hvilke ønsker som bør imøtekommes. Gjensidig respekt er en verdi, men det er også et møtepunkt mellom to mennesker med forskjellige synspunkter.
Disiplin? Ja. Straff? Nei.
Din holdning er viktig når det kommer tid til å snakke med barna om deres oppførsel – og motivene bak oppførselen. Ikke rop, og ikke la samtalen bli til en krangel. Hvis du gjør det, vil du bare produsere mer respektløshet – fra din side og ditt barns.
Å heve stemmen din gir deg ikke mer autoritet, troverdighet eller respekt – til tross for hva mange foreldre tror. Faktisk gir det å rope bare frykt, ulydighet og avstand til barna dine.
Ta alltid sikte på å snakke med barna dine rolig og kontroller kroppsspråk, tone og stemme og dine ord. Ditt eksempel vil lære barna å respondere på samme måte.
Når barnet ditt motsetter seg deg eller snakker tilbake til deg, hold deg rolig. Gjør alt du kan for å forklare at måten barnet ditt responderer på, ikke er nyttig eller riktig.
Husk at DU er den voksne, og det er din jobb å gjøre en forskjell. Lær barnet ditt at det er mer respektfulle måter å si ting uten vold, aggresjon eller å snakke tilbake.
Selv om disse tipsene noen ganger kan være vanskelig å praktisere, må vi som foreldre praktisere selvkontroll når det gjelder våre barn. Hvis våre reaksjoner er aggressive, kan vi bare forvente aggressive svar fra våre barn.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bowlby, J. (1986). Vínculos afectivos: formación, desarrollo y pérdida. Madrid: Morata.
- Bowlby, J. (1995). Teoría del apego. Lebovici, Weil-HalpernF.
- Garrido-Rojas, L. (2006). Apego, emoción y regulación emocional. Implicaciones para la salud. Revista latinoamericana de psicología, 38(3), 493-507. https://www.redalyc.org/pdf/805/80538304.pdf
- Marrone, M., Diamond, N., Juri, L., & Bleichmar, H. (2001). La teoría del apego: un enfoque actual. Madrid: Psimática.
- Moneta, M. (2003). El Apego. Aspectos clínicos y psicobiológicos de la díada madre-hijo. Santiago: Cuatro Vientos.