En utviklingsøkologisk tilnærming mot mobbing

Bronfenbrenners modell kan brukes i kampen mot mobbing. Vi skal nå forklare hva det vil si å bruke en utviklingsøkologisk tilnærming mot mobbing.

Skrevet og verifisert av psykologen Ana Couñago.

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Mobbing er ikke bare et pedagogisk problem, men det er også et sosialt. På grunn av det må vi gjøre tiltak med en utviklingsøkologisk tilnærming mot mobbing.

Alle områdene og miljøene der et barn vokser opp og utvikler seg, bør inkluderes i denne tilnærmingen. Dette fordi hvert enkelt område kan spille en rolle for å løse problemet med mobbing i skolen.

Et barns rett til ikke å bli mobbet

I henhold til barnekonvensjonen, godkjent av FNs generalforsamling 20. november 1989, har barn en rekke rettigheter som land må garantere.

En av disse rettighetene, definert i artikkel 19, er å beskytte deres fysiske og personlige integritet mot alle former for vold og mishandling.

Et av områdene hvor vi skal beskytte barna våre er på skolen eller i andre utdanningsinstitusjoner, siden det er mange elever som i dag er utsatt for vold i skolen.

Vi skal ikke tolerere dette, og må gjøre alt for å forhindre det. Alle barn skal ha rett til å få utdanning av høy kvalitet i et trygt og innbydende miljø.

Faktum er at utdanningssystemet har en privilegert posisjon som det kan bruke til å løse mobbeproblemet. Det kan gi elevene og familiene deres kunnskap og ferdigheter de trenger for å kommunisere, forhandle og deretter løse konflikter på en konstruktiv og positiv måte.

Utviklingsøkologisk tilnærming mot mobbing

Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell er et veldig nyttig verktøy mot mobbing. Denne teorien beskriver et menneskes utvikling som samspillet mellom biologiske kvaliteter og forhold til forskjellige miljøer. Dette er de fem forskjellige systemene som teorien belyser:

• Mikrosystemet
• Mesosystemet
• Eksosystemet
• Makrosystemet
• Tidssystemet

Disse systemene kan brukes i et barns liv, som beskrevet nedenfor:

Mikrosystem

Dette refererer til de nærmeste og direkte omgivelsene til barnet. Det består for det første av familien som det nærmeste miljøet. Det inkluderer også skolen (klasserom, lærere og klassekamerater) og vennegrupper.

Mesosystem

Dette er forholdet som er etablert av de nærmeste eller direkte miljøer til barnet. I dette tilfellet har vi forholdet mellom familiemiljøet og utdanningssystemet. Vi kan også legge til koblingen mellom disse to miljøene og helse- og sosialkonteksten.

Eksosystem

Dette dekker de sosiale sammenhengene barnet har et psykologisk forhold til, men ikke et fysisk. Når det gjelder mobbingfenomenet, favoriserer både lovene som forsvarer menneskerettighetene, og media som fremhever det alvorlige problemet med mobbing, utviklingen av barn.

Makrosystem

Dette viser til de kulturelle overbevisningene, politiske ideologiene og religionene som barnet har et forhold til. I noen tilfeller er dette områder som er modne for diskriminering og mobbing.

Tidssystem

Dette er den historiske konteksten som et samfunn som helhet utvikler seg i. I dette tilfellet refererer det til kulturen som barnet vokser opp og utvikler seg i.

Viktigheten av utviklingsøkologisk tilnærming mot mobbing

Den utviklingsøkologiske tilnærmingen mot mobbing er et viktig verktøy. Hvis disse miljøsystemene kan bidra til å forhindre mobbing, kan det garantere en større effektivitet i tiltakene.

Derfor må utdanningssentrene som anvender anti-mobbingstrategier overholde en utdanningsmodell som letter samhandling mellom de forskjellige kontekstene elevene vokser opp i.