Ekspressiv språkforstyrrelse hos barn

Når et barns muntlige uttrykk ikke faller sammen med hans eller hennes mentale kapasitet, kan det være en slags taleforstyrrelse i veien. En mulighet er ekspressiv språkforstyrrelse.

Skrevet og verifisert av psykologen Fátima Servián Franco.

Siste oppdatering: 23 april, 2020

Ekspressiv språkforstyrrelse er en språkvanske som på ingen måte påvirker et barns evne til å forstå tale. Barn med denne lidelsen har med andre ord vanskelig for å snakke og skrive. Imidlertid forstår de fremdeles talespråk.

Denne forstyrrelsen forekommer hos barn i alderen 2 til 4 år, men er mest sannsynlig i toårsalderen. Andelen tilfeller faller mellom 3% og 5% av den totale barnepopulasjonen.

Hovedtrekkene ved ekspressiv språkforstyrrelse er den ekstreme enkelheten som barn uttrykker seg muntlig med. De har begrensede ressurser og utelater ofte ord og strukturer når de konstruerer ideene sine.

Barn som opplever ekspressiv språkforstyrrelse, holder ikke samtaler. Dette skyldes det faktum at de ikke kan opprettholde flyten av ord. Selv om de forstår hva de hører, har de vanskelig for å utdype og uttrykke språk.

Eksperter er fremdeles uklare hva som eksakt forårsaker ekspressiv språkforstyrrelse. De mener imidlertid at opprinnelsen er genetisk, fysisk eller begge deler. Det antas at hjerneskade og underernæring også kan være medvirkende faktorer.

Karakteristikkene til ekspressiv språkforstyrrelse

1. Overdreven enkelhet når du danner fraser, setninger og uttrykk.
2. Unngår å snakke for å unngå å måtte konstruere diskurs.
3. Feil bruk av bøying av verb (nåtid, fortid og fremtid).
4. Bruker et redusert antall ord.
5. Uvanlig rekkefølge av ord.
6. Vanskeligheter med å huske ord.
7. Grammatiske utelatelser.
8. Forkortede setninger.
9. Begrenset ordforråd.

Barn med ekspressiv språkforstyrrelse blir ofte oppfattet som sjenerte eller tilbaketrukne fordi de er så stille. Imidlertid er det ikke sikkert at de er sjenerte i det hele tatt, men foretrekker heller å ikke uttrykke seg høyt. Stillhetene deres er en metode for å unngå forseggjorte fraser eller artikulere og uttale ord.

I faglige omgivelser unngår disse barna ofte å snakke i timene. Hvis læreren for eksempel stiller et spørsmål eller foreslår en muntlig aktivitet, vil barnet velge å avstå.

Under lesing kan barn med ekspressiv språkforstyrrelse forstå alt perfekt. De kan imidlertid ikke lese høyt sammenhengende. De gjør feil og har vanskeligheter med å uttrykke den fullstendige skriftlige meldingen. Hvis de prøver å uttrykke det muntlig, vil ikke informasjonen gi mening.

Anbefalinger og behandling

Dessverre kan barn med ekspressiv språkforstyrrelse bli gjort narr av sine jevnaldrende. Derfor er det veldig viktig at foreldre og voksne iverksetter tiltak for å beskytte selvfølelsen deres.

Det første foreldrene bør gjøre er å gjøre lærere oppmerksom på problemet og hva det innebærer. På denne måten vil lærerne ha den informasjonen de trenger og ikke legge unødvendig press på disse barna. Samtidig vil de jobbe for å forhindre at andre barn gjør narr av dem.

For eksempel vil de oppfordre klassekameratene til å være tålmodige når barn med ekspressive språkforstyrrelser snakker høyt i klassen. Lærere vil positivt forsterke denne tålmodigheten, så vel som barn med språklidelsen for deres mot og fremgang.

Hjemme bør foreldre oppfordre barna til å lese høyt (korte tekster). Imidlertid bør dette alltid skje i en lykkelig og morsom sammenheng, slik at barna ikke tolker det som en slags straff.

Tanken er å vedholde aktiviteter som får barn til å forbedre ferdighetene sine litt etter litt. Med tiden vil barns evner til å bruke språk på riktig måte bli bedre.

Foreldre og lærere skal aldri straffe eller irettesette barn for feilene deres. Snarere bør de bruke kreativitet og tålmodighet som sine nærmeste allierte. Noen foreldre holder karaoke-økter med de små for å rette opp feilene deres i et mer lekent miljø.

Hvis et barn viser vansker med å uttrykke tale, bør foreldre søke profesjonell hjelp til diagnose og behandling. Det er veldig viktig for foreldre og lærere å følge indikasjonene fagpersoner gir.

Samtidig må voksne gi støtte og fremme selvaksept – og dette vil være en del av behandlingen. Terapi bør fortsette til problemet ikke lenger eksisterer.

Samtidig bør foreldre forsøke å kompensere for ernæringsmessige underskudd og sørge for et balansert kosthold. I dette tilfellet anbefaler vi å søke råd fra en barnelege eller en pediatrisk ernæringsfysiolog.

Prognose

Hvis du bruker alle de ovennevnte anbefalingene og er konsistent med behandlingen, vil barnet overvinne denne vanskeligheten over tid. Selvfølgelig er alle tilfeller unike og voksne bør respektere barnets bestemte tempo.

Husk at dette ikke er et kappløp. Barns suksess vil avhenge av anvendelsen av positive teknikker og selvfølgelig din tålmodighet og støtte.