Hvorfor kvinner velger å donere navlestrengen etter fødsel

Flere og flere kvinner bestemmer seg for å donere navlestrengen etter at barnet er født. Vet du hvorfor og hvordan folk velger å gjøre dette? Finn ut i denne artikkelen.
Hvorfor kvinner velger å donere navlestrengen etter fødsel

Skrevet av Yamila Papa

Siste oppdatering: 21 desember, 2022

Nylig har leger begynt å oppfordre mødre til å donere navlestrengen etter fødselen. Dette skyldes de siste funnene om stamceller, som er i stand til å redde mange liv.

I denne artikkelen vil vi gå dypere inn på hovedpunktene i dette viktige emnet.

Hvorfor navlestrengen brukes etter fødselen

Etter fødselen kaster mange mennesker “tilkoblingen” som holdt babyen i live gjennom graviditeten.

Men nå vet vi at navlestrenger inneholder blod rikt på stamceller. Disse er de samme som genererer røde og hvite blodceller i benmarg. I tillegg genererer de også blodplater.

Stamceller kan transplanteres til personer som har leukemi som ikke kan finne en beinmargsdonor. I de fleste tilfeller er pasientene barn siden blodinnholdet er rundt 80 ml. Dette er nok for folk som veier mindre enn 35 kilogram.

Den beste delen er at suksessraten er 90%. Dette skyldes at navlestrenger krever mindre kompatibilitet med mottakeren. Årsaken er at lymfocyttene de inneholder, er mer “umodne” når det gjelder immunologi.

Dette betyr imidlertid ikke at de ikke er av god kvalitet. Faktisk er det ganske motsatt. Det reduserer sjansen for at mottakeren avviser det drastisk.

Hvorfor kvinner donerer navlestrengen etter fødsel

Hvordan donere navlestrengen etter fødsel

Først må mødre ha en rutinemessig analyse under graviditeten for å utelukke overførbare sykdommer. Når legen godkjenner donasjonen, kan mødre gi skriftlig samtykke. Denne prosessen er helt smertefri.

Legen legger deretter inn giverens data i et dataregister. Informasjonen er helt konfidensiell. Det vil si at ingen vil vite mors navn.

Det er også godt å vite at navlestrengsblod kan brukes til forskningsformål også. Dette er hvis leger ikke kan bruke det til en annen pasient.

“Nå vet vi at navlestrenger inneholder blod rik på stamceller. Disse er de samme som genererer røde og hvite blodceller i benmarg. I tillegg genererer de også blodplater.”

Etter fødselen, uansett om den er naturlig eller ved keisersnitt, fjernes navlestrengen veldig enkelt. I tillegg gjør det ikke at barnet eller moren lider. Det er en enkel og sikker prosedyre.

Hvordan kutte navlestrengen

Hvorfor kvinner donerer navlestrengen etter fødsel

Etter at minst tre minutter har gått siden fødselen, er det på tide å kutte navlestrengen. Jordmor eller fødselslegen vil kutte navlestrengen for alle nyfødte. Hvis det er flere babyer, vil du vente til alle babyene er født for å kutte navlestrengene.

For å donere navlestrengen, må den fjernes før moren utdriver morkaken. Derefter vil legen desinfisere den med en jod- eller alkoholløsning. De kanaliserer også en av blodkarene slik at blodet renner i en samlingspose.

I tillegg vil legen kutte en tommers bit for bruk til videre studier. Når moren presser ut morkaken, gjentar doktoren prosessen for å samle blod inne i vevet.

De sender hele prøven til en spesiell blodbank. Stamceller behandles og lagres ved -196 ºC. Da kan leger bruke dem på enhver pasient som trenger det. De overfører det ved hjelp av en transfusjon som erstatter mottakerens syke stamceller.

For å donere navlestrengen trenger barnet en klinisk undersøkelse rett etter fødselen. De kan også ha en valgfri tre måneder senere. Barnelegen vil fortelle deg hva som passer best for deg og din baby.

Det er uten tvil en veldig personlig beslutning. Bare moren og hennes partner bør ta dette valget.

Donering av navlestrengen kan redde liv og innebærer ingen komplikasjoner. Det vil heller ikke skade barnet eller moren. Det er en helt uselvisk handling av kjærlighet!


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Shahrokhi, S., Menaa, F., Alimoghaddam, K., McGuckin, C., & Ebtekar, M. (2012). Insights and hopes in umbilical cord blood stem cell transplantations. Journal of Biomedicine and Biotechnology. https://doi.org/10.1155/2012/572821
  • Taupin, P. (2012). Umblical cord blood and alpha-3 fucosyl transferase-treated haematopoietic stem cells for transplantation. In Stem Cells and Cancer Stem Cells, Volume 1: Stem Cells and Cancer Stem Cells, Therapeutic Applications in Disease and Injury: Volume 1. https://doi.org/10.1007/978-94-007-1709-1_19
  • Jaing, T. H., Hung, I. J., Yang, C. P., Tsai, M. H., Lee, W. I., & Sun, C. F. (2009). Second transplant with two unrelated cord blood units for early graft failure after cord blood transplantation for thalassemia. Pediatric Transplantation. https://doi.org/10.1111/j.1399-3046.2008.01021.x

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.