Fosterhinnen, morkaken og navlestrengen: Et livsbevarende system

31 oktober, 2018
Lurer du på hvordan babyen din vokser og hva som foregår i magen din under svangerskapet? Da bør du lese denne artikkelen.

Babyens utvikling i livmoren avhenger av fosterhinnen, morkaken og navlestrengen. Dette systemet holder babyen din i live og gjør at babyen kan vokse. Hver av disse tre delene har en spesifikk og uunnværlig funksjon under graviditeten.

Lurer du på hvordan babyen din vokser og hva som foregår i magen din under svangerskapet? Da bør du lese denne artikkelen.

Fosterhinnen, morkaken og navlestrengen er kun tilstede for babyen og deltar ikke i noen andre prosesser. Strukturen dannes bare under svangerskap, og deres eneste oppgave er å muliggjøre fosterets vekst og å holde det i live.

Hvis moren får et nytt barn, vil disse organene dannes på nytt. Når en mor er gravid med flere enn ett barn, vil babyene dele morkaken dersom de er eneggede. I de fleste tilfellene der det er flere enn ett barn vil babyene få hver sin fosterhinne og navlestreng. Det er kun eneggede tvillinger som deler disse organene.

Fosterhinnen, morkaken og navlestrengen: Hvilke funksjoner har de?

Fosterhinnen, morkaken og navlestrengen: Hvilke funksjoner har de?

Morkaken

Morkaken er festet til livmoren og er koblet til babyen via navlestrengen. Morkaken sørger for at babyen får nok næring, surstoff og hormoner. Eksempler på disse hormonene er humant chorion-gonadotropin (hCG), progesteron og østrogen.

Dette organet er ansvarlig for å danne en link mellom mor og baby som er i funksjon gjennom hele svangerskapet.

Morkaken består av flere totter, og all transport skjer gjennom disse. Oksygen og næringsstoffer føres fra moren til fosteret, mens karbondioksid og slaggstoffer transporteres den andre veien.

“Før du ble unnfanget, ville jeg ha deg. Før du ble født, elsket jeg deg. Før du var en time gammel, kunne jeg ha ofret livet for deg. Dette er kjærlighetens mirakel.”

– Maureen Hawkins –

Etter at babyen er født, støtes morkaken og fosterhinnen ut. Dette kalles for etterbyrden.

Etter hvert som babyen utvikler seg i livmoren, øker trykket fra morkaken. Det er ikke uvanlig om dette medfører blødninger eller andre komplikasjoner.

Navlestrengen

Foster

Navlestrengen er koblingen mellom morkaken og babyen. Som vi allerede har nevnt, fungerer morkaken som et slags bindeledd mellom mor og barn. Navlestrengen fungerer som en bro mellom babyen og morkaken.

Dette organet består av blodkar; to pulsårer og en vene. De to pulsårene er ansvarlige for å føre blod fra fosteret til morkaken, mens blodet føres tilbake til fosteret gjennom venen.

En navlestreng kan normalt bli opptil 60 cm lang. Navlestrengen er så lang for at babyen skal kunne bevege seg fritt. Videre  er sammensetningen av navlestrengen slik at den tåler potensielle skader som måtte oppstå pga. babyens bevegelser.

Når navlestrengen kommer ut under fødselen, ser man at den er koblet til babyen og morkaken, men ikke til moren. Når navlestrengen kuttes, vil mesteparten av den fjernes. Resten blir igjen på babyen og blir til navlen.

Fosterhinnen

gravid mage

Fosterhinnen er et organ som er fullt av fostervann. Foster befinner seg inne i fosterhinnen under svangerskapet. Den er hjemmet og lekeplassen til babyen din frem til fødselen og spiller en uunnværlig rolle. Babyen utvikler seg inne i fosterhinnen under forhold som er bestemt av naturen selv.

Fosterhinnens sammensetning er ideell fordi den gir babyen bevegelsesfrihet samtidig som den virker beskyttende mot ytre påkjenninger.

Fosterhinnens temperatur er tilpasset babyens behov og ligger på rundt 37,6 grader. En optimal temperatur i fosterhinnen bør være en anelse høyere enn morens egen temperatur.

Væsken forblir i morens kropp fram til fødselen begynner. Den kommer faktisk ut før babyen, og når vannet går opplever babyen for første gang hvordan det er å ikke være omgitt av væske. Men babyen vil fortsatt være koblet til morkaken og navlestrengen som fortsetter å utøve sine vitale funksjoner.

  • Latarjet,M; Ruiz Liard, A. (2008). Anatomía humana. Editorial médica panamericana. 4ta edición. Tomo 2.
  • Sadler, T. W. (2001). Embriología médica. Langman.
  • Olaya-C, Mercedes. (2013). Comprendiendo el cordón umbilical. Revista latinoamericana de patología. 51. 200-5.
  • Roa, I.; Smok S. C. & Prieto, G. R. Placenta; anatomía e histología comparada. Int. J. Morphol. 30 (4): 1490-1496, 2012.